ESTETISK MELDING FRA Y-BLOKKA

Da Jens-Halvard Bratz var industriminister i regjeringen Willoch fra 1981–83 holdt hans personlige sekretær, den 24 år gamle Kristin Clemet, til iY-blokka i regjeringskvartalet. Og hun lovte seg selv at i dét stygge bygget ville hun aldri sette sin fot mer. Men det er mange valgurner som har blitt båret ut og inn av nedslitte skolebygg siden den gang.

Siden 2001 har hun holdt hus i det største og mest oransje kontoret i hele bygningen, og vil absolutt ikke ut igjen, utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet. Til det har hun for mye ugjort.

Siden 1981 er mye forandret i den sandblåste bygningen av naturbetong, tegnet av arkitekt Erling Viksjø og oppført i 1969. Og selv har hun utviklet et mer modent og bevisst forhold til arkitektur og estetikk siden den gangen Bratz rådde grunnen.

Hvorfor så opptatt av estetikk, Kristin Clemet? – Å kjøre rundt i Norge er som å oppleve en karikatur av det verste i Amerika, sukker hun oppgitt. Men heldigvis finnes det unntak, og Clemet ser tydelig et nytt trekk, nemlig at arkitektoniske kvaliteter blir vektlagt mer nå. Det er hun glad for.

– Vi trenger et estetikkpoliti, hevder utdanningsministeren. Selv ser hun ut som om hun med omhu har valgt klesplagg som matcher de elegante møblene i departementets resepsjon. Hun fryder seg når vi bemerker det. – Hadde vi hatt råd, skulle vi hatt Arne Jacobsen-møbler i hele huset, sier hun som elsker å gå rundt og se hvordan folk bor. Særlig i Danmark, det er mer flott å se på der enn her hjemme. Spesielt fasadene er vakre hos vårt broderfolk i sør.

– Våre omgivelser forsøples alt for mye av billig skrot og stygge bensinstasjoner, og en stadig tettere skog av skilt og plakater. Det ytre rom er viktig for oss, og en bygning har faktisk en egenverdi, uansett hvilken funksjon den skal fylle, sier statsråden med overbevisning.

Men neimen om elevene lærer mer fordi skolen er pen. – Det blir for enkelt. Man har temmelig lite vitenskaplig materiale å støtte seg på. Det finnes rett og slett ikke belegg for å hevde det. Muligens blir lærerne mer tilfredse i vakre omgivelser og mer funksjonelle bygg, og deres humør kan jo ha en viss smitteeffekt på elevene, men barn er ekstremt tilpasningsdyktige og kan lære hvor som helst. Se bare på standarden i utviklingsland. Hvis barna bare får sjansen – og en god lærer, er det utrolig hva de kan lære, hevder hun.

– Da er det nok langt mer pedagogisk å ta vare på og pusse opp et gammelt skolebygg sammen med elevene, slik at de får et konkret og ekte forhold til verdier, sier høyre-statsråden. – Jeg har selv sett eksempler der elevene måtte velge mellom å bruke penger til å overmale tagging og ødelagte pulter, eller få pc’er.

Og gamle skoler klare for oppussing er det ikke mangel på. Men det er en klar forskjell på statlige og kommunale. – Statens bygg holder høyest standard og er best vedlikeholdt, ingen tvil om det, sier Clemet som har sett en god del utdanningsinstitusjoner på sine mange reiser rundt i landet.

På spørsmål om hvilke hun vil trekke fram som gode eksempler, blir listen over høyskoler lang. Særlig fornøyd er hun med Universitetsbiblioteket, Bioteknologibygningen på Landbrukshøgskolen, Høgskolen i Harstad som ligger så vakkert til ved vannet, Realfagbygget på NTNU og ikke minst Høgskolen i Agder på Gimlemoen, som er så elegant transformert fra militærleir til campus. Det som bergenserne omtaler som Bergens nye stolthet og et bygg i verdensklasse, er det nye BB-bygget ved Universitetet i Bergen. Det har hun ikke rukket å se ennå når Åpent rom er på besøk i Y-blokka dagen etter kommunevalget.

– Det er et strukturproblem, svarer hun på spørsmål om hvorfor videregående og særlig grunnskoler ikke holder like høy standard som høgskolene. – Vi har ikke bygget nytt i tide, holdt oss for mye til minimumsløsninger som ikke er særlig funksjonelle, og vi har ikke vedlikeholdt det vi har godt nok, ramser hun opp.

I oktober nedsetter regjeringen et utvalg, som skal finne løsninger mot bygningsforfallet i kommunesektoren. Det er på høy tid å ta tak i dette, som har vært et forsømt område i tiår. – Men ikke alle kommuner er like dårlige når det gjelder vedlikehold av utdanningsinstitusjonene sine, forsikrer Clemet.

Kan den statlige husleieordningen kanskje tjene som modell? Ordningen, der midlene øremerkes til verdibevarende vedlikehold, har nå fungert i 10 år. – Ja, det er nettopp slike ting det nye utvalget skal se på, sier Kristin Clemet. Det kan bli aktuelt å erstatte låneordninger som i dag fungerer som soveputer, og innføre husleie og andre regnskapsmodeller for å synliggjøre kapitalen. Nye måter å organisere kommunale strukturer på kan være et annet moment. Om Statsbygg med sitt regionale apparat kan bli en framtidig samarbeidspartner, tør ikke statsråden uttale seg om.

– Men man kan ikke organisere seg bort fra problemer på universitetene, sier Kristin Clemet. – Nye finansieringsordninger må på plass for at vi skal kunne øremerke midler til å bygge og ta vare på de verdier vi har. Dagens budsjettsystemer har en innebygd treghet som hemmer kvalitet og vekst, sier statsråden.

Hvis universitetene blir fristilt slik sykehusene er det, taper Statsbygg enda mer av sitt tradisjonelle marked. Hvordan er mulighetene for nye rammebetingelser? - Det er klart at Statsbygg som forvaltningsbedrift ikke kan tilby tjenester til fristilte virksomheter, men jeg er kjent med at arbeids- og administrasjonsministeren har stilt seg positiv til at det blir etablert et eget aksjeselskap - i tilknytning til Statsbygg - som kan tilby tjenester til slike virksomheter, i konkurranse med private aktører. Hvor den saken står nå, er det naturlig å spørre AAD om, avslutter den nette statsråden og strekker seg mot veggbildene i Picassos ånd.

Tekst: Bente Myhre Haast
Foto: Linda Cartridge