VEGGEN ER KLAR

438 håndlagde glassbyggestein fra Hadeland Glassverk skal på plass i glassfasaden til Villa Stenersen. Funkisvillaen i Oslo som Statsbygg restaurerer, skal bli god som ny – det er glassklart!

Glødende glass helles i en form smurt med bivoks, og et stempelliknende apparat presser massen sammen, som etterpå legges i kjøleovn i fem timer. I etterkant slipes og limes to glassblokker sammen, og resultatet er en hul glassblokk på 6,3 kilo – en spesialdesignet glassbyggestein. Et håndplukket team av håndverkere med spesialkompetanse innenfor støpe- og pressglass ved Hadeland Glassverk, tar seg av prosessen som er for håndarbeid å regne. Ovnen glasset smeltes i holder en temperatur på ca. 1150 grader, så det går hett for seg i verkstedet. Åpent rom var med da prøveproduksjon på Hadeland Glassverk fant sted.

I Villa Stenersen begynte den eksisterende glassbyggesteinen fra Illinois i USA å sprekke, og da store splinter falt ut ble man nødt til å gjøre noe med fasaden. Alternativ stein er prøvd oppsporet i Norge og verden over, og nå viser det seg at hele produksjonen kan foregå i Norge. – Vi tok kontakt med Hadeland Glassverk i fjor og vi fikk snøret i bånn, sier en strålende fornøyd Ola Røsholt. Han er den tredje eiendomsforvalteren i Statsbygg som har lett etter riktig type stein. Etter 15 år fant de ut hvordan steinen kunne utformes for å gi villaen fra 1939 den perfekte ansiktsløftningen.

Det fantes alternativer, men enten var de for dyre, for lange, hadde for sprø masse, eller så måtte et stort antall stein kjøpes. En produsent kunne ikke lage færre enn 250.000 stein, som var i meste laget da kun den ene veggen i villaen skulle erstattes. – En spennende prosess, grensesprengende, men vi hadde stor tro på at vi skulle klare det, sier industridesigner Cecilie Moi Sindum som har vært prosjektleder for produksjonen av steinen ved Hadeland Glassverk.

Glassbyggesteinen koster om lag en halv million kroner å produsere, mens den totale restaureringen kommer på 1,2 millioner kroner. De fire vinduene som er plassert i veggen med glassbyggerstein skal få originale midtsprosser, glasstein skal skiftes i den sirkelrunde inngangsdøren i første etasje og terrassens «terrasso»; marmor-liknende stein skal slipes. Annet vedlikehold er også med i totalprisen for restaureringen. Støpeformen som glassbyggesteinen produseres i, er laget på den Kongelige Mynt på Kongsberg, og er den delen av produksjonen som utgjør den største kostnaden. Formene skal tas vare på til eventuell senere bruk, og siden det finnes liten erfaringen med restaurering av funkisbygg i Norge, skal det sikres at denne typen kunnskap blir tatt vare på.

Glassbyggesteinen var et nytt og lite kjent fasademateriale som kom samtidig med funkisstilen til Norge. Produksjon av glassbyggestein gjøres vanligvis maskinelt, men siden glassbyggesteinen til villaen håndlages er dette et pilotprosjekt, ikke bare i Norge, men også i verdenssammenheng. Den nyrestaurerte Villa Stenersen gjenåpnes i oktober.

Eksperimentell arkitektur
Villaen som er 600 kvadratmeter stor, er fordelt på tre etasjer og en underetasje. Utvendig er tre av sidene i hvit mur, mens den fjerde, som vender mot utsikten, er lett og består hovedsakelig av glassbyggestein, glassplater og vinduer. Korsmos opprinnelige intensjon var at fasaden i stue-/gallerietasjen kun skulle bestå av glassbyggestein, som gir gode lysforhold for kunsten som henger på veggene, men i tråd med fru Stenersens ønske fikk den likevel fire vinduer. Tematikken med glassbyggestein er videreført både i det runde vindfanget i første etasje og i taket i trappeoppgangen som er som en stjernehimmel dekket med mange kulørte glassblokker.

Arne Korsmos bruk av glassbyggestein ble ansett som nyskapende og svært eksperimentell. Den tekniske kunnskapen om materialet var begrenset og i ettertid mener man at feil under oppmuringen er hovedgrunnen til skadene som senere oppsto på den originale steinen.

«Man skulde kanskje allerede straks ha nevnt at huset utmerker sig fremfor alle andre ved at det er bygget på søiler. Ganske visst vilde huset ha ligget høit i terrenget om det var bygget på bakken, men nu da det er reist på 5 meter høie søiler får det en utsikt som er helt enestående...», skriver Lørdagsavisen fra 23. april 1938. Allerede den gang vakte Villa Stenersen oppmerksomhet og ble omtalt som kanskje Norges mest moderne bygg. I dag regnes villaen som ett av hovedverkene i norsk funksjonalisme, og Riksantikvaren har uttalt at bygningen er i fredningsklasse og må behandles som fredet.

Tekst: Elin Lied
Foto: Thomas Bjørnflaten