PÅ VEI TIL ANTARKTIS

Snart setter Knut Arild Hareide kursen sørover. Særlig varmt er det ikke dit han skal. Men det kan bli det. Å arbeide for å begrense klimaendringene er første bud for miljøvernministeren.

– Polarområdene har stor innvirkning på jordas klima. For eksempel har vintertemperaturen i deler av Arktis økt med tre-fire grader i løpet av de siste 50 år, og hvis det får fortsette i dette tempoet, har vi isfrie nordområder om en mannsalder, sier Hareide, og henviser til Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) som ble offentliggjort 8. november.

I februar skal dronning Sonja åpne den nye norske overvintringsstasjonen på Troll i Antarktis. Knut Arild Hareide skal benytte anledningen til å få mer innblikk i norsk og internasjonal forskning på Troll og den sørafrikanske forskningsstasjonen SANAE.

HVORFOR SØRISHAVET
Nærmere 300 eksperter fra de nordiske land, Russland, USA og Canada har deltatt i arbeidet med ACIA-rapporten, og det forskes kontinuerlig på Svalbard og i Arktis. I nord forvalter Norge kyst- og havområder som er sju ganger større enn fastlandet. De er svært rike på marine ressurser og av vital betydning for Norge.

Hva er årsaken til at vi må være til stede på Antarktis i Sørishavet?
– Norsk polar klimaforskning og overvåking vil bedre forståelsen av globale klimaprosesser. Endringer i isdekke og havstrømmer vil kunne merkes over hele verden, og tidlig varsel kan gi politiske myndigheter et bedre beslutningsgrunnlag for å kunne ta de samfunnsmessige konsekvenser av dem, sier Hareide.
– Det er også et uttrykk for våre forpliktelser overfor det internasjonale samfunnet at Norge bidrar aktivt med denne kunnskapen, og samtidig verner et unikt miljø som skal vies fred og vitenskap.

Er det strategiske grunner til vårt nærvær i Antarktis?
– Tilstedeværelse i Antarktis er viktig for å ha en stemme i traktatsamarbeidet. Sånn sett har vår forskning en politisk funksjon ved siden av den rent faglige.

POLITISK FRAMFERD
Vi er om bord på polarskuta «Fram» på et iskaldt og vintertomt museum på Bygdøy, og «feirer» statsrådens 32-årsdag i Fridtjof Nansens telt på dekk. Selv om gjestene på forskningsstasjonen Troll i februar må nøye seg med telt, vil omgivelsene være ganske annerledes.
– Jeg ser fram til å få oppleve den spektakulære naturen i verdens største og reneste villmark, sier Knut Arild Hareide.
– Børge Brende er ikke bare glad for at jeg snøt ham for turen, ler han.

Hvordan vil du bruke forskningsresultatene politisk?
– Vi må ha politisk trøkk på miljøspørsmål, enten det gjelder hjemlig gasskraftdebatt eller dialog med EU om kvotesystemer. Da trenger vi fagkunnskapen. For å kunne sette inn politiske ressurser overfor USA i klimapolitikken, må vi ha sikker informasjon å fare med. Det er forhandlinger under klimakonvensjonen i Buenos Aires, Argentina, i midten av desember. Knut Arild Hareide erkjenner at dette gir store utfordringer.

ALT ER IKKE LIKE SVART
Noe Hareide derimot er svært fornøyd med, er at staten går foran når det gjelder helhetlige miljøløsninger ved utvikling av områder og eiendom. Miljøverndepartementets retningslinjer for å komme eksempelvis bygningsavfallet til livs, skal gjelde alle som utvikler, bygger og river, sier han.
– Bygningsavfallet står for 40 prosent av Norges totale avfallsmengde i dag, og det må ned. Derfor er det flott når Statsbygg viser vei på miljøområdet. Jeg vil gjerne framheve Pilestredet Park som et godt eksempel på bevisst gjenbruk av byggematerialer, og miljøgevinster ved bl.a. mindre transportbehov. Kompetansen på dette området er viktig å benytte, slik at tankegangen kommer mange mennesker til gode. Denne måten å utvikle et område på, bidrar også til at folk som bor og besøker det, får et sted med historie og identitet. Hvem vet, kanskje de blir mer miljøbevisste også?

Hvilke insentiver vil du legge opp til for å stimulere byplanleggere og byggenæring til å sette fortgang?
– Eksemplets makt er stor, så Statsbygg må bare fortsette sånn, ler han.
– Ved å vise fram hvilke gevinster helhetsperspektiv og samarbeid mellom offentlige og private kan gi, slik som ved utviklingen av Fornebu, må andre la seg inspirere til å følge etter, sier Hareide, som gjerne vil videreføre Gros miljøpolitikk.
– Miljø er, og vil alltid være, sektorovergripende. Vi må ikke gå i den fella at vi driver ren markedstenkning. Miljøperspektivet må være med helt fra starten.

Selv om det skulle bety økte kostnader?
– Ja, selv om det betyr en liten økning på kort sikt, så får vi det igjen på lang sikt. Det er ikke noe nytt dette, at man må satse noe, investere for framtiden, sier den unge statsråden, med hele livet foran seg.
– Miljø er et verdivalg.

ET VARMERE SAMFUNN?
Dagen før Åpent rom var på Fram-ferd med Hareide, var hans kenyanske kollega Kalonzo Musyoka i Oslo. Han fortalte at det nå er mindre snø på fjellet hans, det 5190 meter høye Mt. Kenya, som et resultat av «global warming». Men etter snørike dager i november-Oslo skal Musyoka ha blitt noe mer tvilende til hvorvidt klimaendringer er en trussel.

KrF’eren Knut Arild Hareide frykter klimaendringene. Likevel ønsker han seg et varmere samfunn. Det kan gå troll i ord.

TEKST: BENTE MYHRE HAAST
FOTO: LINDA CARTRIDGE