VOKTER VÅR KOLLEKTIVE HUKOMMELSE

Skulle May Balkøy trenge et motto for arbeidet med kulturminnevern i Statsbygg, kunne hun lånt en strofe av Ola og Kari Bremnes: «Det sku bo folk i husan. Husan e som folk. Folk treng hus og hus treng folk. I all si tid.»

Det er ikke vanskelig å få forståelse for at restaurering av bygninger med stor historisk eller kulturell verdi er nødvendig og koster penger. Ingen setter spørsmålstegn ved at vi steller pent med stavkirkene. Men kulturminnevern er noe langt mer enn det.
– Enhver generasjon har et ansvar for å bygge bro mellom fortid, nåtid og framtid. Vår største utfordring er å planlegge for et samfunn vi ennå ikke kjenner. Vern av bygninger og andre kulturminner handler om å ta vare på vår nasjonale identitet, og vår historie, sier May Balkøy, Statsbyggs direktør for plan og utredning.
– Telefonkiosker, husmannsplasser og barnevernsinstitusjoner kan være like verneverdige som kirker og vakre herregårder. De er viktige for å fortelle historien om det norske samfunn. Kulturminnene er vår kollektive hukommelse.

Så egentlig bør vi ta vare på alt?
– Nei. Det finnes mange verneverdige bygninger i statlig eie. Mange av disse er det verdt å ta spesielt vare på, men alle har ikke like stor verdi. Det er viktig å ta vare på mangfoldet, det tidstypiske og det lokale særpreget. For Statsbygg er det også viktig å ta hensyn til sektorens historie gjennom vern av bygninger som forteller noe om samfunnsutviklingen, tidligere generasjoners evne til å organisere, deres måte å tenke på, teknologi, kunstnerisk begavelse og oppfatning av miljøkvaliteter. Det kan være fyrtårn, stasjonsbygninger, institusjoner og skoler. Alderen på bygningen er ikke nødvendigvis det viktigste. Helt nye bygninger, som operaen i Bjørvika, kan også bli et verneverdig kulturminne. Kulturminnevern handler om å ta vare på det som er verdifullt.

Det blir ikke billig?
– Kulturminnevern er ikke luksus. Det er verdiskaping. For det første er det god samfunnsøkonomi i å holde bygninger ved like. Det er ofte billigere enn å bygge nytt. I tillegg kan kulturminner bidra til økonomisk utvikling om vi bruker dem på riktig måte. Vi ser at næringsliv blir mer og mer opptatt av design, estetikk og andre immaterielle verdier, mens kulturlivet blir mer kommersielt orientert. Det er en økende forståelse for at kultur og kulturminner kan gi grunnlag for verdiskaping både lokalt og nasjonalt.

Kanskje hos kultureliten i Oslo. Hvordan skal du få vanlige folk til å tro på dette?
– Satsing på kultur er mer og mer en premiss for utvikling av byer og tettsteder. Vi ser det over hele Europa, og vi ser det i Norge. Flere og flere får øynene opp for at det å satse på kultur, design og arkitektur kan gi positive økonomiske ringvirkninger. Vi behøver ikke reise til Bilbao for å se det. Ta Borgund stavkirke som eksempel. Omsetningen fra besøk til kirken er snaue to millioner kroner i året, men omsetningen for lokalsamfunnet som helhet er 20 ganger høyere. Hoteller, campingplasser og butikker har en omsetning på nesten 40 millioner kroner som en følge av turisttrafikken.

Ikke alle steder har en stavkirke?
– Nei, men alle steder har noe som er verdt å ta vare på, og noe som kan danne utgangspunkt for borgerstolthet, nyskaping og næringsutvikling. Det er ikke sikkert de har noe som vil gjøre stedet til en turistattraksjon, men de har noe som kan gi stedet særpreg og gjør det mer attraktivt for folk og bedrifter å bo og etablere seg der. Men skal en lykkes med det, er det viktig å få til et samarbeid mellom kultur, næringsliv og myndigheter på tvers av sektorgrenser, og det må satses, samarbeides og legges planer. Derfor arbeider Statsbygg nå med en veileder som skal gi norske kommuner ideer til hvordan de kan samarbeide om gode løsninger for alle parter.

Så nå skal vi jobbe og bo i levende museer?
– De fleste eiendommene vi forvalter, er ikke museer, men bygninger som er – og skal være – i daglig bruk. Ofte arbeider vi tett med Riksantikvaren for å kunne restaurere bygninger slik at de blir funksjonelle for brukeren, samtidig som vi tar tilstrekkelig hensyn til verneinteressene. Det å finne en balansegang mellom bruk og vern er en utfordring hver gang. Det er svært viktig at vi bruker bygningene. Det er det de er til for.

TEKST: MORTEN RYEN
FOTO: THOMAS BJØRNFLATEN