Avansert bygg bak beskjeden fasade

Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Matre i Hordaland er et av verdens mest avanserte laboratorier for marin forskning. Kunnskap herfra vil bidra til bedre velferd for oppdrettsfisk.

En times kjøring nord for Bergen, ved foten av Gleinefjellet, ligger bygda Matre med 120 innbyggere. Fra det 792 meter høye fjellet strømmer ferskvannet som var utslagsgivende for at Havforskningsstasjonen ble etablert her i 1971. Avløpsvann fra kraftselskapet BKKs magasiner har nemlig i 35 år sikret forskningsstasjonen i Masfjorden kommune tilgang på oppvarmet ferskvann gjennom hele året. Fra 90 meters dyp i Matrefjorden hentes sjøvannet som trengs til forsøkene.

Avansert bygg
Midt i denne mektige vestlandsnaturen har et av verdens mest avanserte bygg for havbruksforskning blitt reist de to siste årene. Fra utsiden gir det et beskjedent inntrykk, og ved første øyekast er det lett å tenke seg at det ikke rommer mer enn alminnelige kontorlokaler. Innenfor er det imidlertid plass til hele elleve forsøkshaller for oppdrettsfisk og et topp moderne laboratorium for stasjonens 20 teknikere og tolv forskere, samt tilreisende forskere som arbeider der i kortere perioder.

Hvordan oppdrettsfisk har det i merden er blitt stadig viktigere for forbrukerne. Den nye forskningsstasjonen kan nettopp bidra til bedre fiskevelferd. Forskerne kan blant annet styre lysforhold og innhold av nitrogen og oksygen i vannet, og på den måten finne ut hva som skal til for at fisken trives.

Hygiene i høysetet
Krav til funksjonalitet og hygiene har stått i høysetet ved utforming av bygget. Forskerne Ingunn Stubhaug og Betty Irgens fra Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) i Bergen, er to av dem som jobber med laboratoriet i kortere perioder om gangen.

– Det er alltid kjekt å komme til en ordentlig lab, og denne er veldig lys og flott. Det betyr mye for trivselen, og gjør det kjekkere å jobbe. Jeg liker i tillegg at det er skyvedører mellom rommene på laben, slik at det er enklere å åpne dem, sier Ingunn Stubhaug.

– Det er veldig viktig for de prøvene vi tar at fasilitetene er hygieniske og lett å holde rene, som her. Jeg liker svært godt at det er ekstra vinduer øverst på veggen, slik at det kommer inn rikelig med dagslys, sier Betty Irgens.

Fornøyde forskere
Forsker Ulla Nordgarden har jobbet ved havforskningsinstituttet på Matre i åtte år.

– Vi tok i bruk laben rett før sommeren, og ennå er det ting her som må jobbes inn, men stort sett er jeg veldig fornøyd og tror nok det blir veldig bra til slutt. Arkitekturen er pen. Litt «kald», men det er vel slik det skal være. Det jeg er mest fornøyd med er at vi har fått nye avtrekksskap. Jeg jobber med å analysere veksthormonene i beinmassen til laksen, og det viktigste for meg er skap hvor dampene fra kjemikalene effektivt suges vekk, sier Nordgarden, som foreløpig har utsikt mot Matrefjorden fra labvinduet. Før fiskeriministeren foretar den offisielle åpningen av nybygget 10. oktober, skal imidlertid et kunstverk av May Bente Aronsen reises utenfor vinduet, hvor hovedinngangen er.

Det 3190 kvadratmeter store bygget gir forskerne mulighet til bedre og annen type forskning enn tidligere, ifølge stasjonsleder Øivind Torslett. Fullstendig kontroll over vannets temperatur og kvalitet gjør at eksperimenter med fisken kan gjentas når som helst på året under nøyaktig like forhold. I tillegg gjør et karantenerom det mulig å ta inn vill fisk og studere den i kontrollerte omgivelser.

Skjulte egenskaper
En viktig årsak til at bygget virker beskjedent fra utsiden, er at en betydelig del av infrastrukturen er plassert under bakkenivå. 10.000 meter med plastrør i kjelleren sørger for at det hvert minutt fraktes hele 1300 liter oppvarmet vann, og 1300 liter nedkjølt vann, gjennom bygget. Nettopp fordi det er store mengder vann som skal transporteres inn og ut av bygget, er det lagt særdeles stor vekt på å velge materialer som ikke ruster. Utvendig er kledningen i malt betong, stein og aluminiumsplater. Innvendig er det benyttet overflater i malt betong og galvaniserte stålplater og glassfiberplater.

– Kombinasjonen av generelt mye fukt og spesielt sjøvann, gjør at materialvalg har vært veldig viktig, sier Torslett. Bygget er også konstruert med tanke på at hygiene står i sentrum ved Havforskningsinstituttet på Matre.

– Alle overflater skal være lette å holde rene, og sko må skiftes når man beveger seg inn på visse områder. Vi vil selvfølgelig gjøre alt som er mulig for å forebygge at for eksempel en fiskesykdom skal spre seg her, sier Torslett.

Fornøyde forskere
Forsker Ulla Nordgarden har jobbet ved havforskningsinstituttet på Matre i åtte år.

– Vi tok i bruk laben rett før sommeren, og ennå er det ting her som må jobbes inn, men stort sett er jeg veldig fornøyd og tror nok det blir veldig bra til slutt. Arkitekturen er pen. Litt «kald», men det er vel slik det skal være. Det jeg er mest fornøyd med er at vi har fått nye avtrekksskap. Jeg jobber med å analysere veksthormonene i beinmassen til laksen, og det viktigste for meg er skap hvor dampene fra kjemikalene effektivt suges vekk, sier Nordgarden, som foreløpig har utsikt mot Matrefjorden fra labvinduet. Før fiskeriministeren foretar den offisielle åpningen av nybygget 10. oktober, skal imidlertid et kunstverk av May Bente Aronsen reises utenfor vinduet, hvor hovedinngangen er.

Det 3190 kvadratmeter store bygget gir forskerne mulighet til bedre og annen type forskning enn tidligere, ifølge stasjonsleder Øivind Torslett. Fullstendig kontroll over vannets temperatur og kvalitet gjør at eksperimenter med fisken kan gjentas når som helst på året under nøyaktig like forhold. I tillegg gjør et karantenerom det mulig å ta inn vill fisk og studere den i kontrollerte omgivelser.

Fornøyde forskere
Forsker Ulla Nordgarden har jobbet ved havforskningsinstituttet på Matre i åtte år.

– Vi tok i bruk laben rett før sommeren, og ennå er det ting her som må jobbes inn, men stort sett er jeg veldig fornøyd og tror nok det blir veldig bra til slutt. Arkitekturen er pen. Litt «kald», men det er vel slik det skal være. Det jeg er mest fornøyd med er at vi har fått nye avtrekksskap. Jeg jobber med å analysere veksthormonene i beinmassen til laksen, og det viktigste for meg er skap hvor dampene fra kjemikalene effektivt suges vekk, sier Nordgarden, som foreløpig har utsikt mot Matrefjorden fra labvinduet. Før fiskeriministeren foretar den offisielle åpningen av nybygget 10. oktober, skal imidlertid et kunstverk av May Bente Aronsen reises utenfor vinduet, hvor hovedinngangen er.

Det 3190 kvadratmeter store bygget gir forskerne mulighet til bedre og annen type forskning enn tidligere, ifølge stasjonsleder Øivind Torslett. Fullstendig kontroll over vannets temperatur og kvalitet gjør at eksperimenter med fisken kan gjentas når som helst på året under nøyaktig like forhold. I tillegg gjør et karantenerom det mulig å ta inn vill fisk og studere den i kontrollerte omgivelser.

Fornøyde forskere
Forsker Ulla Nordgarden har jobbet ved havforskningsinstituttet på Matre i åtte år.

– Vi tok i bruk laben rett før sommeren, og ennå er det ting her som må jobbes inn, men stort sett er jeg veldig fornøyd og tror nok det blir veldig bra til slutt. Arkitekturen er pen. Litt «kald», men det er vel slik det skal være. Det jeg er mest fornøyd med er at vi har fått nye avtrekksskap. Jeg jobber med å analysere veksthormonene i beinmassen til laksen, og det viktigste for meg er skap hvor dampene fra kjemikalene effektivt suges vekk, sier Nordgarden, som foreløpig har utsikt mot Matrefjorden fra labvinduet. Før fiskeriministeren foretar den offisielle åpningen av nybygget 10. oktober, skal imidlertid et kunstverk av May Bente Aronsen reises utenfor vinduet, hvor hovedinngangen er.

Det 3190 kvadratmeter store bygget gir forskerne mulighet til bedre og annen type forskning enn tidligere, ifølge stasjonsleder Øivind Torslett. Fullstendig kontroll over vannets temperatur og kvalitet gjør at eksperimenter med fisken kan gjentas når som helst på året under nøyaktig like forhold. I tillegg gjør et karantenerom det mulig å ta inn vill fisk og studere den i kontrollerte omgivelser.

Rolf Birkeland har vært prosjektansvarlig for røranlegget i bygget på vegne Vest Consult AS.

Forskerne Betty Irgens (foran) og Ingunn Stubhaug fra Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) i Bergen trives i den nye laben med ekstra vinduer høyt på veggen som slipper inn rikelig med dagslys.

Olav Væhle, prosjektleder i Statsbygg, foran baksiden av bygget. Havforsknings- instituttets nybygg er utvendig kledd i malt betong, stein- og aluminiumsplater.

– I underetasjen er det 10.000 meter med vannrør. Det kan tilsynelatende virke kaotisk, men alle rørene er tydelig merket med om det er for eksempel saltvann, eller sjøvann de frakter. Dette vil gjøre det enklere å reparere eventuelle lekkasjer, sier stasjonsleder Øivind Torslett.

Havforsknings- instituttets nybygg er plassert på landtungen mellom indre del av Matrefjorden og Matreelva på Matre i Hordaland. Arkitekt for bygget er Bjerk og Bjørge arkitekter A/S. Rødfargen på utsiden av luftekarene, hvor kaldt og varmt vann blandes, er valgt for å bryte mot de grå veggene.