Historisk horisont

Øivind Christoffersen har vært administrerende direktør i Statsbygg siden 2001.

På Stockholms Slott ble det den 12. desember 1816 tatt en viktig beslutning. Tilstede var Kong Carl den II og hans adoptivsønn, den driftige kronprinsen Carl Johan, den norske statsministeren Peder Anker og statsrådene Jonas Collett og Niels Treschow. Den norske regjeringen hadde lagt frem et forslag om at Bergråd Christian A. Collett «overtager de Forretninger, der måtte paalægges ham, som Bygningskyndig, med Hensyn til offentlige Bygninger og Anlæg». Regjeringen bad «Hans Majestet naadigst at resolvere Den Norske Regjerings Indstilling». Kongen samtykket og skrev «Approberas» i protokollen før han signerte.

Mon tro om den norske delegasjonen pustet lettet ut da navnetrekket var sikret og blekket var tørt? For dette var en sak av stor betydning for den norske regjeringen og handlet om noe mer enn at Christian A. Collett skulle få 200 spesidaler for arbeidet. Etter nesten 400 år under dansk styre var det viktig at Norge bygget opp sine egne institusjoner slik at landet kunne fungere som en egen stat. For institusjonene trengte bygg, den gang – som nå!

Frem mot unionsoppløsningen med Sverige ble det reist en rekke statlige og monumentale bygg i hovedstaden. Institusjoner og bygg som bidro til en voksende nasjonal selvfølelse og som nørte opp under selvstendighetstrangen. Hvis man strekker det litt langt kan man kanskje si at Kong Carl den II la en viktig premiss for Norges løsrivelse i 1905? Uansett så skrev svenskekongen det første kapittelet i historien om den norske byggevirksomheten etter grunnloven i 1814. Et kapittel som i løpet av 190 år har vokst til mange bind.

I Statsbygg skriver vi norsk bygghistorie så å si hver dag. For byggene vi ferdigstiller er viktige monumenter over samtidsarkitekturen. Vi er en pådriver for innføring av ny teknologi for å redusere energibehovet i byggene våre. Statsbygg innfører stadig strengere miljøkrav og setter gjennom dette nye standarder for bransjen. Vi arbeider fortløpende med å tilrettelegge byggene våre slik at de blir tilgjengelige for alle. Vi driver med banebrytende forsknings- og utviklingsaktiviteter. Vi satser på IKT og driver forsøk med digitale bygningsmodeller, fordi vi tror det vil være nødvendige redskaper i fremtiden. Samtidig arbeider vi med å synliggjøre kulturminneeiendommers potensial for verdiskaping, og viser i praksis at det ikke behøver å gå på bekostning av bygningenes egenart.

I disse dager legger vi en ny strategi for Statsbygg for 2007–2010. Målet er at etterslekten vil bedømme resultatene vi oppnår som viktige hendelser i norsk byggerihistorie. Jeg er ikke i tvil om at Statsbygg vil skrive seg inn i fremtidens historiebøker. Det sørger nemlig 670 dyktige medarbeiderne i Statsbygg for. De gjør det hver dag!