![]() |
|
|
|
| VISSTE DU DET? Statsbygg eier forskningsgård
I naturskjønne omgivelser 300 moh. ligger Songli gård i Orkdal kommune i Sør-Trøndelag. Forsøksgården er på hele 78 000 dekar, befinner seg 20 km vest for Orkanger og strekker seg til og med inn i Snillfjord kommune. I 1952 kjøpte staten eiendommen og i dag eies og forvaltes den av Statsbygg. Hovedformålet med kjøpet av eiendommen – den eneste staten har anskaffet til dette formålet – var at den skulle tjene som en forsøksgård for viltforskning og viltpleie, samt forskning og forsøk knyttet til ferskvannsfisk. Forskningsvirksomheten på Songli har fått et betydelig mindre omfang de senere år. Statsbygg som forvaltningsansvarlig legger derfor vekt på at eiendommen også skal kunne benyttes til naturopplevelser. Statsbygg har skog i Nordmarka
Gaustad gård med 3 500 dekar skog i den sørlige delen av Nordmarka eies og forvaltes av Statsbygg. Eiendommen strekker seg som en tynn tarm fra Rikshospitalet ved Ring 3, på vestsiden av Sognsvann og Store Åklungen, og opp til Skjennungen – det skulle være kjente navn for markabrukere i hovedstaden. Den sørligste delen av eiendommen er innmark som brukes til hestebeite og kornproduksjon. Det er fra denne skogen Stortinget får sitt årlige juletre. De siste 14 årene har nemlig Statsbygg spredd juleglede på Stortinget ved å gi et juletre i gave. Juletreet pleier å være av den store sorten – nærmere åtte meter – og fraktes ikke med slede, men med lastebil. Statsbygg anla den første japanske hagen
En zen-prest ble hentet over fra Japan til Norge da landets første japanske hage ble anlagt i 2002. Som en del av den kunstneriske utsmykkingen ved det nye bygget for biologiske basalfag ved Universitet i Bergen ble det anlagt to japanske hager. Statsbygg hadde ansvaret for oppføringen av både nybygget og hagene, men eiendommen er i dag ikke lenger i Statsbyggs portefølje. Den forvaltes av universitetet. Zen-presten, som også var landskapsarkitekt, gikk møysommelig til verks. Furutrær fikk den siste finishen med neglesaks og murskjeer ble brukt for å fjerne uregelmessigheter i jorda. For å finne de rette trærne, ble det lange kjøreturer på Vestlandet.
Tekst: Pål Weiby
Foto: Egil Rein, Lise Åserud/Scanpix Jaro Hollan |
|||