|
Oslo er en mangfoldig
by som mange trives i, men det er vel å ta munnen for full
å karakterisere Oslo som et motens mekka, eller kjent for
monumental arkitektur eller verdensberømte museer. Vi har
ikke noe Red Light District, vi kan ikke skilte med moderne design,
utsøkt mat, innovativ industri eller internasjonalt anerkjente
utdanningsinstitusjoner.
- Ber du Oslo-folk si noe pent om byen sin, er det ofte de vakre
omgivelsene de trekker fram. Nærheten til skogen og sjøen.
Eller de nevner Holmenkollen, Vigelandsanlegget og vikingeskipene,
Munch og Kon-Tiki. Men byen Oslo er det ikke så lett å
karakterisere. Vi mangler nok et varemerke, noe som Oslo - og bare
Oslo - kan være kjent for, sier Knut Felberg, seniorrådgiver
i Statsbygg. Statsbygg har foreslått at det bør utarbeides
en kulturstrategi for bydelen.
Ny identitet Kulturstrategien skal peke ut retninger for
å gjøre Bjørvika til en variert, levende og
multikulturell bydel, og en attraktiv møteplass for kultur
og næringsliv, slik Nærings- og handelsdepartementet
har foreslått. En bydel som kan bidra i profileringen av Oslo,
og styrke mulighetene for at hovedstaden kan hevde seg i en stadig
tøffere konkurranse mellom Europas byregioner.
- Til nå har det meste av diskusjon om Bjørvika vært
fokusert på form og tekniske løsninger. Tida er nå
inne til å få en diskusjon om hva området skal
brukes til, sier Felberg.
- Oslo er en by som i mange sammenhenger har fått utvikle
seg nærmest organisk, uten tilstrekkelig plan og struktur.
De mest kritiske mener resultatet er en by som er stygg, kjedelig
og pregløs. De mer forsonlige mener dette gir byen en viss
provinsiell sjarm. Vi verken kan eller skal bygge byen på
nytt, men planleggerne kan benytte dette unike prosjektet til å
tenke litt mer overordnet, langsiktig og strategisk når nye
bydeler skal utvikles. På den måten kan inntrykket av
hele Oslo løftes, sier Felberg.
Kulturby I likhet med andre byer i Vesten, har Oslo forandret
seg mye bare de siste tjue årene. Tradisjonell industri har
flyttet ut og blitt erstattet av kunnskapsbedrifter, restauranter,
kultur- og underholdningstilbud. Vi har spurt Ola Gaute Aas Askheim,
konsulent i Bengal Consulting, som har oppfatninger om byer som
merkevare.
- Byene tilbyr et helt annet mangfold av opplevelser enn tidligere,
noe som også har gjort det mer attraktivt å flytte inn
mot sentrum. Internasjonalt ser vi at flere og flere byer bruker
kultur i profilering og markedsføring, sier Aas Askheim.
- Ett av de mest kjente eksemplene er Bilbao, som hadde en økonomisk
plattform bygget på tradisjonell industri. For å redefinere
denne plattformen inngikk de baskiske myndighetene en avtale med
Guggenheim-stiftelsen om bygging av et museum i byen. Museet, tegnet
av Frank O. Gehry, har gitt byen Bilbao en helt annen plass i folks
bevissthet.
Aas Askheim mener Oslo kan bruke erfaringene fra Bilbao, Frankfurt,
Helsinki og andre byer, som gjennom satsing på arkitektur,
kultur og design har greid å etablere seg med en ny identitet.
- Bjørvika byr på en unik mulighet for Oslo. Operaen
er allerede plassert. Spørsmålet er hva som gjøres
med resten av arealet. Bjørvika kan bli juvelen i bykronen!
Ikke nytt Aker Brygge Noe nytt Aker Brygge bør Bjørvika
ikke bli.
- Verken kommunen eller vi ønsker at Bjørvika skal
fylles med finkultur, dyre designbutikker og eksklusive leiligheter.
Utfordringen ligger i å sikre et tilstrekkelig mangfold både
når det gjelder jobber, boliger og kulturtilbud. Bjørvika
må bli en levende bydel som byr på et kulturelt mangfold
som kan tilfredsstille mange behov og ønsker, sier prosjektleder
Berit Børte. Sammen med representater fra ROM Eiendomsutvikling,
Statens Vegvesen Oslo og Oslo kommune er hun med på å
utarbeide forslag til en reguleringsplan for Bjørvika. En
del av dette arbeidet består blant annet i å finne en
egnet plassering av Universitetets Kulturhistoriske museum. Det
foreligger også forslag om å flytte Vikingeskipene til
Bjørvika.
- I tillegg tenker vi oss at bydelen må inneholde offentlige
rom, parker, markedsplasser og muligheter for sport og fritidsaktiviteter.
For å sikre mangfoldet kan det dessuten være aktuelt
med subsidiering av leie, eller differensiert prising. Det må
også være god balanse mellom planlagt innhold og spontane
initiativ. Blant annet kan det være aktuelt å legge
til rette for områder eller bygninger der ungdom og alternative
grupper kan utfolde sin kreativitet.
Åpent landskap Hvordan det framtidige Bjørvika
til slutt vil se ut er det ingen gitt å si, og meningen er
heller ikke å lage en detaljert plan for området nå.
- Bjørvika skal bygges ut over en periode på 20-30
år. Bare om vi har et program og nødvendige styringsverktøy
kan vi være sikre på at myndigheter og utbyggere er
i stand til å følge opp den valgte strategien for utvikling
av området. Utbyggere, grunneiere og politikere må være
enige om strategien, slik at langsiktige verdier ikke går
tapt, sier Felberg.
- Om vi ikke binder oss selv til masten, vil vi før eller
senere bli fristet ut av kurs.
Til toppen
|
