|
Etter nyttår
begynner omfattende reparasjoner og restaurering av de gamle bygningene.
Planen er at Kongsgården skal stå ferdig i all sin prakt
til jubileet for unionsoppløsningen i 2005.
Bygdø Kongsgård er den eneste kongsgården i Norge,
og historien til eiendommen strekker seg helt tilbake til middelalderen.
I 1305 ga kong Håkon V Magnusson gården i morgengave
til sin kone, dronning Eufemia av Rügen. I de nesten 700 årene
som er gått siden den gang, har gården vært eid
av eller stått til disposisjon for det norske, dansk-norske
og svensknorske kongehus.
Omfattende
skader Siden kong Olav Vs død i 1991, har Bygdø
Kongsgård ikke vært i bruk. I dag er den stilrene hovedbygningen
preget av hussopp og råte, og reparasjoner og restaurering
er tvingende nødvendig. Huset står bokstavelig talt
på krykker mens Statsbygg forbereder det omfattende arbeidet.
- Målet
er at kongefamilien skal kunne bruke boligen igjen sommeren 2005,
forteller Helge Aarø i Statsbygg. Han leder arbeidet på
Kongsgården.
Thomas Willoch,
som har vært slottsforvalter med ansvar for de kongelige eiendommene
i 14 år, forteller at det var tvil om hva som skulle skje
med gården da kong Olav V gikk bort.
- Derfor har vi kun foretatt nødvendig ytre vedlikehold av
tak og vegger de siste årene, forklarer han.
- I etterpåklokskapens navn kan man nok si at det burde vært
gjort grundigere reparasjoner på et langt tidligere stadium.
Fintfolk på besøk Bygdø Kongsgård
fikk sin renessanse da kong Haakon VII og dronning Maud kom til
Norge med sønnen kronprins Olav i 1905. Norges nye kongepar
bodde på Bygdø hver sommer.
- Både Kongen og Dronningen var svært glad i eiendommen.
Maud syntes kanskje landskapet minnet litt om det hun var vant med
fra England. Dronningen var også en ivrig rytter, og hadde
stor glede av terrenget på Bygdø, forteller Willoch.
Slottsforvalteren kan fortelle om mange fornemme gjester som har
tilbrakt en natt eller flere på Bygdø Kongsgård
opp gjennom årene. Maud inviterte gjerne slektninger fra England
til Norge, deriblant faren, kong Edvard VII.
En av de faste gjestene var Mauds søster Victoria. Da Statsbygg
begynte å kartlegge skadene på Kongsgården tidligere
i år, oppdaget de et navn som var risset inn i et vindu ut
mot parken. Navnet var "Toria", kjælenavnet på
Mauds søster Victoria. Ved siden av navnet er det risset
inn flere årstall i en sirlig rekke. Hver sommer Victoria
var gjest på Bygdø, sørget hun nemlig for at
et nytt årstall kom på plass.
- Skikken stammer kanskje fra det danske hoffet. På Fredensborg
slott risset alltid gjestene inn navnene sine i vinduene, forklarer
Willoch.
Yndet sommersted Det barokke, hvitmalte hovedhuset er omgitt
av en stor park. Mens Maud var dronning, ble den grundig rustet
opp.
- Dronning Maud
var ivrig deltaker i arbeidet med å utvikle parken, og brakte
inn engelske gartnere til å utføre arbeidet, sier Willoch.
Maud grunnla
også Sunk Garden i 1919, en vakker hage til minne om de falne
i første verdenskrig, med engelske nyformalistiske anlegg
som forbilde. Foreløpig er det ikke tatt stilling til om
denne delen av parken skal settes i stand igjen.
Kong Olav V
arvet sine foreldres forkjærlighet for sommeren på Bygdø.
Han flyttet ut til Kongsgården i midten av mai, og ble der
ute til oktober.
- Kong Olav
var så glad i dette stedet at det var vanskelig å få
ham til å reise tilbake til byen om høsten, erindrer
Willoch.
Prinsesse Ragnhild
var blant kongens faste gjester på Bygdø. Når
hun kom til Norge på ferie, hadde hun sitt eget rom med utsikt
over parken i andre etasje i hovedhuset.
Gjenopptar
tradisjonen De siste årene har ikke eiendommen vært
brukt av kongefamilien, men i framtida ønsker kongeparet
å benytte sommerhuset på Bygdø. Dette kan imidlertid
først skje etter at de omfattende arbeidene på huset
er avsluttet.
Da kong Olav
V døde, var hovedhuset allerede preget av vær og vind.
Nå er skadene så store at det vil koste mye tid og krefter
å sette bygningen i stand igjen. Arbeidet som skal gjøres,
skjer i samarbeid mellom Hofforvaltningen og Statsbygg. Riksantikvaren
er naturlig nok også sterkt involvert i arbeidet. Det er viktig
å sikre at alt bevares og tilbakestilles på korrekt
måte.
- Prosjektet
er delt inn i tre faser. Først skal vi i gang med reparasjoner.
Deretter vil vi - forutsatt at pengene til det videre arbeidet blir
bevilget av Stortinget - ta fatt på fornyelsen i samarbeid
med Slottet. Til slutt gjennomfører vi selve restaureringen,
forklarer Helge Aarø.
Han vil nødig
angi nøyaktig tidsramme for prosjektet, men håper eiendommen
kan stå klar til jubileet for unionsoppløsningen i
2005.
Dermed kan nye
og gamle medlemmer av den norske kongefamilien se fram til solfylte
sommerdager på den tradisjonsrike gården like utenfor
Oslo sentrum.
Til toppen
|
