|
Foajeen er fylt
av summende stemmer og sitrende forventning. Bak scenen tripper
skuespillere og scenearbeidere nervøst omkring mens de forbereder
seg på å skape den levende illusjon ethvert teaterstykke
er. Det som skjer på scenen er bare halve historien. - Det
publikum ser er et sluttprodukt mange har vært sammen om å
skape, sier teatersjef Ingjerd Egeberg. Uten snekkere, malere, rekvisitører,
syere, inspisienter, sceneteknikere og administrasjon greier vi
ikke å skape det teateret folk venter. Før kunne skuespillerne
opptre foran et malt bakteppe. Nå skaper vi tredimensjonale
rom, skifter kulisser og kostymer flere ganger under hver forestilling
og bruker avanserte lyseffekter for å skape illusjoner. Ved
siden av kravene til et godt arbeidsmiljø, er kanskje kravene
til godt teater den viktigste grunnen til at vi måtte gjennomføre
denne ombyggingen.
Slipper bråk
"Om jeg hamrer eller hamres, - ligefuldt saa skal der jamres",
sier Peer til Mor Åse på scenen. I snekkerverkstedet
hamres det også, men jamring er det lite av. Etter ombyggingen
er arbeidsforholdene blitt kraftig forbedret.
- Vi har fått
romsligere lokaler, kraner og avtrekk på alle maskiner. Men
det beste av alt er at vi slipper å heise kulissene opp og
ned mellom forskjellige etasjer, forklarer snekkerne Georg Knutsen
og Bjarne Frank Watne. - Tidligere var snekkerverkstedet i annen,
malersalen i etasjen over, og smia i kjelleren. Det ble mye strev
og tunge løft før dekorasjonene kunne monteres på
scenen. Når går alt bokstavelig talt på skinner.
Før ombyggingen
lå snekkerverkstedet rett bak hovedscenen, noe som gjorde
arbeidsforholdene vanskelig for både snekkere og skuespillere.
- Vi kunne vi
ikke jobbe når skuespillerne holdt på med prøver.
Det ble for mye bråk for dem, sier Watne. - Nå kan vi
hamre og sage midt under forestillingen om vi vil.
Nødvendig
modernisering Det nye tilbygget har fire etasjer - to over bakken,
og inneholder malersal, snekkerverksted, smie og systue, kontorer
og lagerplass. Den gamle teaterbygningen er modernisert. Totalt
omfatter ombygging og tilbygg 2790 kvadratmeter.
- Selv om dette
ikke er noe publikum ser, er det en enorm forbedring for alle som
jobber her, sier direktør Geir Bergkastet.
- Arbeidsmiljøet
var ikke bra. Det var helt nødvendig å utvide arealene.
Ventilasjon og mer dagslys måtte til, og vi måtte få
til endringer som gjorde det praktiske arbeidet med kulisser og
tekniske installasjoner enklere. Siden vi likevel måtte stenge
teateret, gjorde vi også en del med publikumsarealene ved
inngangen. Neste år skal vi ta skuespillergarderobene. Målet
er en total renovering av teateret.
Lang vei
Arbeidet med å planleggge ombyggingen begynte i 1992,
og Statsbygg ble koplet inn som byggherre da prosjektet fikk bevilgning
over statsbudsjettet for 1997. Etter avtale med Statsbygg ble arkitektene
satt i gang med å finne en løsning for å legge
verkstedene på samme plan og rett ved Hovedscenen.
- Vi var ganske
motløse en stund. Midlene vi fikk fra Stortinget i 1997 var
ikke nok til å realisere det vi mente var nødvendig.
Vi måtte derfor vurdere andre alternativer før byggingen
kunne starte. Takket være økt bevilgning fra Stortinget,
Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune og høy egeninnsats,
ble det likevel mulig å oppfylle nesten alle ønsker.
Arbeidet startet våren 2000 og ble avsluttet i slutten av
oktober 2001.
Peter Pan
Rogaland Teater spiller hvert år 10-14 oppsetninger på
tre forskjellige scener. I tillegg driver teateret - som det eneste
i Europa - et barneteater som har 400 medlemmer og en stor oppsetning
på hovedscenen hvert år. Årets forestilling er
Peter Pan, og mens Peer Gynt går sin gang på hovedscenen
gjør resten av huset forberedelser til premieren.
Svein Frøystein,
leder på malersalen, viser stolt fram det enorme ventilasjonsanlegget
som sørger for at malerne får levelige forhold. - At
vi har fått så mye bedre plass, betyr også at
vi kan legge ut kulissene i full bredde og male dem her før
vi setter dem opp på scenen, sier Frøystein.
På systua
i etasjen over holder Brit Stigen Martinsen på med å
lage ferdig "Tingeling". I et hjørne prøver
skuespiller in spe, Maria Ramvi, kostymet sitt. Hun skal være
havfrue i "Peter Pan", og nå er hun nervøs.
Det er bare en snau uke til premiere og en halvtime til neste prøve.
Påkleder Siw Fossum og kostymedesigner Inger Hallström
Stinnerbom jobber med andre kostymer til forestillingen.
- Før
holdt vi til i en lang smal gang. Nå har vi et stort rom med
skikkelige arbeidsbord og masse dagslys, sier Siw Fossum.
- I tillegg
til syrommet har vi fått et patineringsrom, der vi preparere
tøy slik at det ser gammelt ut. Illusjon, igjen!
Parkering
forbudt Folk i verkstedene begynner tidlig, og skuespillerne
jobber seint. Teatersjefen er der både seint og tidlig. Med
sine 34 år er Ingjerd Egeberg landets yngste teatersjef, og
hun innrømmer at det har vært tøft å lede
25 skuespillere og 65 teknisk og administrativt ansatte gjennom
det siste halvannet året. Men hun ville ikke ha vært
erfaringen foruten.
- Det ble tidlig
klart at teateret måtte stenge under ombyggingen. Vi kunne
ha permittert alle, men i stedet valgte vi å flytte teateret
ut. Vi drog på turné, spilte på puber, i bedrifter,
på gata og hjemme hos folk. Det var en meget lærerrik
opplevelse for alle, og det bandt alle på teateret sammen
på en ny måte.
For å
minne seg selv og alle andre på de positive erfaringene fra
byggeperioden, har teatersjefen et "Parkering forbudt"
skilt strategisk plassert på kontoret.
- Vi skal fortsette
med å drive oppsøkende teater så ofte vi kan.
Vi skal ikke bli parkert her inne, sier hun. - Det er forbudt.
Til toppen
|