Leder

Notiser

Hovedsak

Profil

Tett på

Artikler
- Gammel skjønnehet på krykker
- Vestbanen, en arkitektonisk utfordring
- Illusjonister i nye lokaler
- Kulturstrategi for Bjørvika

Portrett

Gjest

Illusjonister i nye lokaler

Peer Gynt går for fulle hus i Stavanger. Det er første oppsetning på Rogaland teater etter ombyggingen, og kritikerne er samstemte i sin hyllest til skuespillernes prestasjoner. Men bak scenen sitter teaterfolk og gleder seg over helt andre ting.

Tekst: Morten Ryen Foto: Freddy Larsen

Foajeen er fylt av summende stemmer og sitrende forventning. Bak scenen tripper skuespillere og scenearbeidere nervøst omkring mens de forbereder seg på å skape den levende illusjon ethvert teaterstykke er. Det som skjer på scenen er bare halve historien. - Det publikum ser er et sluttprodukt mange har vært sammen om å skape, sier teatersjef Ingjerd Egeberg. Uten snekkere, malere, rekvisitører, syere, inspisienter, sceneteknikere og administrasjon greier vi ikke å skape det teateret folk venter. Før kunne skuespillerne opptre foran et malt bakteppe. Nå skaper vi tredimensjonale rom, skifter kulisser og kostymer flere ganger under hver forestilling og bruker avanserte lyseffekter for å skape illusjoner. Ved siden av kravene til et godt arbeidsmiljø, er kanskje kravene til godt teater den viktigste grunnen til at vi måtte gjennomføre denne ombyggingen.

Slipper bråk "Om jeg hamrer eller hamres, - ligefuldt saa skal der jamres", sier Peer til Mor Åse på scenen. I snekkerverkstedet hamres det også, men jamring er det lite av. Etter ombyggingen er arbeidsforholdene blitt kraftig forbedret.

- Vi har fått romsligere lokaler, kraner og avtrekk på alle maskiner. Men det beste av alt er at vi slipper å heise kulissene opp og ned mellom forskjellige etasjer, forklarer snekkerne Georg Knutsen og Bjarne Frank Watne. - Tidligere var snekkerverkstedet i annen, malersalen i etasjen over, og smia i kjelleren. Det ble mye strev og tunge løft før dekorasjonene kunne monteres på scenen. Når går alt bokstavelig talt på skinner.

Før ombyggingen lå snekkerverkstedet rett bak hovedscenen, noe som gjorde arbeidsforholdene vanskelig for både snekkere og skuespillere.

- Vi kunne vi ikke jobbe når skuespillerne holdt på med prøver. Det ble for mye bråk for dem, sier Watne. - Nå kan vi hamre og sage midt under forestillingen om vi vil.

Nødvendig modernisering Det nye tilbygget har fire etasjer - to over bakken, og inneholder malersal, snekkerverksted, smie og systue, kontorer og lagerplass. Den gamle teaterbygningen er modernisert. Totalt omfatter ombygging og tilbygg 2790 kvadratmeter.

- Selv om dette ikke er noe publikum ser, er det en enorm forbedring for alle som jobber her, sier direktør Geir Bergkastet.

- Arbeidsmiljøet var ikke bra. Det var helt nødvendig å utvide arealene. Ventilasjon og mer dagslys måtte til, og vi måtte få til endringer som gjorde det praktiske arbeidet med kulisser og tekniske installasjoner enklere. Siden vi likevel måtte stenge teateret, gjorde vi også en del med publikumsarealene ved inngangen. Neste år skal vi ta skuespillergarderobene. Målet er en total renovering av teateret.

Lang vei Arbeidet med å planleggge ombyggingen begynte i 1992, og Statsbygg ble koplet inn som byggherre da prosjektet fikk bevilgning over statsbudsjettet for 1997. Etter avtale med Statsbygg ble arkitektene satt i gang med å finne en løsning for å legge verkstedene på samme plan og rett ved Hovedscenen.

- Vi var ganske motløse en stund. Midlene vi fikk fra Stortinget i 1997 var ikke nok til å realisere det vi mente var nødvendig. Vi måtte derfor vurdere andre alternativer før byggingen kunne starte. Takket være økt bevilgning fra Stortinget, Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune og høy egeninnsats, ble det likevel mulig å oppfylle nesten alle ønsker. Arbeidet startet våren 2000 og ble avsluttet i slutten av oktober 2001.

Peter Pan Rogaland Teater spiller hvert år 10-14 oppsetninger på tre forskjellige scener. I tillegg driver teateret - som det eneste i Europa - et barneteater som har 400 medlemmer og en stor oppsetning på hovedscenen hvert år. Årets forestilling er Peter Pan, og mens Peer Gynt går sin gang på hovedscenen gjør resten av huset forberedelser til premieren.

Svein Frøystein, leder på malersalen, viser stolt fram det enorme ventilasjonsanlegget som sørger for at malerne får levelige forhold. - At vi har fått så mye bedre plass, betyr også at vi kan legge ut kulissene i full bredde og male dem her før vi setter dem opp på scenen, sier Frøystein.

På systua i etasjen over holder Brit Stigen Martinsen på med å lage ferdig "Tingeling". I et hjørne prøver skuespiller in spe, Maria Ramvi, kostymet sitt. Hun skal være havfrue i "Peter Pan", og nå er hun nervøs. Det er bare en snau uke til premiere og en halvtime til neste prøve. Påkleder Siw Fossum og kostymedesigner Inger Hallström Stinnerbom jobber med andre kostymer til forestillingen.

- Før holdt vi til i en lang smal gang. Nå har vi et stort rom med skikkelige arbeidsbord og masse dagslys, sier Siw Fossum.

- I tillegg til syrommet har vi fått et patineringsrom, der vi preparere tøy slik at det ser gammelt ut. Illusjon, igjen!

Parkering forbudt Folk i verkstedene begynner tidlig, og skuespillerne jobber seint. Teatersjefen er der både seint og tidlig. Med sine 34 år er Ingjerd Egeberg landets yngste teatersjef, og hun innrømmer at det har vært tøft å lede 25 skuespillere og 65 teknisk og administrativt ansatte gjennom det siste halvannet året. Men hun ville ikke ha vært erfaringen foruten.

- Det ble tidlig klart at teateret måtte stenge under ombyggingen. Vi kunne ha permittert alle, men i stedet valgte vi å flytte teateret ut. Vi drog på turné, spilte på puber, i bedrifter, på gata og hjemme hos folk. Det var en meget lærerrik opplevelse for alle, og det bandt alle på teateret sammen på en ny måte.

For å minne seg selv og alle andre på de positive erfaringene fra byggeperioden, har teatersjefen et "Parkering forbudt" skilt strategisk plassert på kontoret.

- Vi skal fortsette med å drive oppsøkende teater så ofte vi kan. Vi skal ikke bli parkert her inne, sier hun. - Det er forbudt.

Til toppen

Rogaland teater

Rogaland teater ble etablert i 1947, men bygningen de holder hus i er fra 1883.
Statsbygg har vært byggherre.
Jærentreprenør AS har vært totalentreprenør.
Arkitekt Brandsberg-Dahls Arkitektkontor.
Staten bidrar med 28,4 mill., Stavanger kommune med 12,6 mill og Rogaland Fylkeskommune med 6,3 mill. Rogaland Teater finansierer selv opp til 11 mill kr.
Totalt 58,3 mill. kr.