Leder

Notiser

Hovedsak

Profil

Tett på

Artikler
- Gammel skjønnehet på krykker
- Vestbanen, en arkitektonisk utfordring
- Illusjonister i nye lokaler

- Kulturstrategi for Bjørvika

Portrett

Gjest

 

 

 

 

 


Vestbanen
- en arkitektonisk utfordring

Innen 2010 skal Vestbanen være forvandlet til et sted for læring, opplevelse og et godt byliv. Her skal det være rom for kultur, kunnskap og kommunikasjon i tillegg til boliger, butikker og arbeidsplasser. Men utfordringene er mange for arkitektene som skal konkurrere om oppdraget.

Tekst: Morten Ryen
Foto: Linda cartridge

Totalt skal bygningene på tomta gi 130 000 kvadratmeter. En tredjedel blir satt av til kulturformål, resten blir boliger og næringslokaler. Den gamle hovedbygningen på Vestbanen skal restaureres og gjøres om til et Nobel fredssenter, så vinnerutkastet må gi denne bygningen en "verdig ramme". Det er også et mål at bygget eller bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet og kjennetegnes av gode miljøløsninger.

De mange funksjonene som skal inn, hensynet til fredede bygninger og de høye arkitektoniske ambisjonene, gjør Vestbanen til en stor utfordring for arkitektene. Samtidig er de gitt stor frihet til å utforme bygget - eller bygningene - etter egne ideer. Hva vi kan vente oss er umulig å si, men vi har sett på noen prosjekter i andre land som kan være sammenlignbare med Vestbanen, både når det gjelder størrelse og ambisjoner

Nytt og gammelt Det å forene ny og gammel arkitektur, er noe som ofte vekker sterke reaksjoner. Glasspyramiden foran Louvre vakte bestyrtelse da den ble presentert som en modell i 1983, og meningene er mange om den fremdeles. Det var den kinesisk-amerikanske arkitekten Ieoh Ming Pei som fikk ansvaret for å modernisere Louvre, og pyramiden utgjør bare en liten del av prosjektet som omfattet restaurering av de gamle bygningene, samt bygging av et underjordisk parkeringsanlegg for 600 biler, et butikksenter, en forskningssenter og et amfiteater.

Tate Modern Museum i London er et eksempel på foreningen av nye og gammel arkitektur i en og samme bygning. Bygget var opprinnelig en kraftstasjon, Bankside Power Station. Arbeidet med ombyggingen begynte i 1995, da alt innvendig ble fjernet. Med bare skallet igjen, begynte arbeidet med å konstruere et moderne kunstgalleri på innsiden. I denne fasen ble også taket i turbinhallen og kjelerommet fjernet, og senere erstattet av glasstak som slapp lys inn i museet. Tate Modern er tegnet av det sveitsiske arkitektfirmaet Herzog & de Meuron og ble åpnet i juni 2000, etter fem års arbeid.

En fryd for øyet Målet om å gi Oslo et "internasjonalt referansebgg" på Vestbanetomta, er i tråd med internasjonale trender når det gjelder byutvikling. Mange byer har i de senere år reist kulturbygg som museer, kunstgallerier, operahus og biblioteker med en utforming som vekker oppsikt og i seg selv løfter helhetsinntrykket av byen.

Det kanskje mest kjente eksempelet de senere år, er Guggenheim-museet i Bilbao som med sine kurver og fasader i glass og titan, er en oppsiktsvekkende attraksjon for byen. Museet har 11 000 kvadratmeter utstillingsareal fordelt på 19 gallerier og er tegnet av den kjente nordamerikanske arkitekten Frank O. Gehry. På samme måten som folk reiser til Paris for å besøke Eiffeltårnet eller George Pompidou-senteret, er Gehrys arkitektoniske skulptur i Bilbao blitt et selvstendig turistmål.

Bibliotek eller mediatek? Deichmanske bibliotek skal ha en vesentlig del av arealene på Vestbanen, og vil på mange måter bli hjertet i prosjektet. Ambisjonene er å lage "verdens mest moderne bibliotek", noe som betyr at dette må bli noe mer enn tradisjonell boksamling. Det finnes flere nyere eksempler på hvordan arkitekter og bibliotekarer i samarbeid har klart å løfte biblioteket inn i informasjonssamfunnet.

Den japanske arkitekten Toyo Ito har tegnet Sendai Mediatheque. Mediateket består av et bibliotek, et kunstgalleri, kinoer, teaterskole og en internettkafé. Bygget er konstruert slik at brukerne skal kunne delta i kulturelle aktiviteter både i huset, og utenfor huset, gjennom elektronisk tilkobling til verden omkring. Ito beskriver selv bygget som sitt viktigste, og et høydepunkt i hans bestrebelser etter å forene den fysiske og den virtuelle verden i arkitekturen.

Et annet eksempel på et utfordrende moderne bibliotek er den nederlandske arkitekten Rem Koolhaas´ Seattle Library. Biblioteket er bygget over elleve etasjer, plassert på fem plattformer forskjøvet vertikalt i forhold til hverandre. Hele bygget er overtrukket med en slags "hud" av glass. Innvendig finnes ikke bare bøker, men all mulig ny teknologi som kan brukes til å lagre eller søke informasjon. Koolhaas mener det er en farlig tanke å se på biblioteket som bøkenes siste skanse. Tvert om må bibliotekene omfavne den nye teknologien og forvandle seg til multimediale informasjonslagre. Det hører med til historien at biblioteket blant annet har mottatt en donasjon på 20 millioner dollar fra Bill Gates.

Bygg for blandet bruk De mange ulike funksjonene som skal inn på Vestbanetomta stiller krav til gode arkitektoniske løsninger. Det bør for eksempel være god avstand mellom boliger og restauranter. Dessuten kan det være hensiktsmessig å tenke seg at deler av arealene enkelt kan finne nye bruksområder.

Også når det gjelder fleksible multifunksjonsløsninger finnes det utenlandske erfaringer å trekke på. I 1995 inviterte det tyske forsikringsselskapet Gerling til en lukket arkitektkonkurranse for et nytt multifunksjonsbygg i Køln. Vinneren ble Lord Norman Foster, fra Foster and Partners. Komplekset består av to lange blokker på henholdsvis seks og syv etasjer, samt tre tårn på elleve, fjorten og seksten etasjer. Tårnene står på påler, slik at det er fritt innsyn inn til en hage som utgjør sentrum i bygningskomplekset. I dette tilfelle kombineres ikke bare boliger, butikker, kontorer og restauranter i ett og samme bygg. Byggene er også konstruert slik at arealene enkelt kan omgjøres til annet bruk, for eksempel fra kontorer til boliger - dersom markedet for kontorer skulle falle i Køln.

Konkurransen Konkurransen om Vestbanen er en lukket arkitektkonkurranse, der bare inviterte får delta. Etter en åpen prekvalifisering, vil fire arkitektkontorer bli plukket ut til den videre konkurransen. I tillegg er to arkitekter invitert spesielt. Begge har sagt ja.

Den ene er tidligere nevnte Toyo Ito, en av verdens mest innovative og innflytelserike arktitekter. Han har mottatt en rekke priser og æresbevisninger for sitt arbeid. I disse dager får Toyo Ito mest oppmerksomhet for ovennevnte mediatek i den japanske byen Sendai.

Den andre er Lord Norman Foster, Foster and Partners, også tidligere nevnt. Foster arbeider med modulsystemer, standariserte bygningsdeler og flyttbare innervegger, og er kjent for spektakulær design og energiøkonomiske løsninger. Han har tegnet flere bibliotek, blant annet et i Nimes i Frankrike som ligger tett inntil romerske monumenter. Ett av Foster nyeste prosjekter er ombygging av Reichstag i Berlin.

Hvem Foster og Ito skal konkurrere med, blir først kjent i februar. Selve konkurransen avgjøres i juli 2002.

Vil du vite mer om konkurransen og hva som skjer på vestbanen? Besøk oss på:

http://www.statsbygg.no/prosjekter/vestbanen/

Til toppen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

IKKE BARE BØKER: Toyo Itos Sendai Mediatheque og Rem Koolhaas´ Seattle Library er gode eksempler på moderne "biblioteker".

 

 

GAMMELT BLIR NYTT:
I London forvandlet Herzog & de Meuron en gammel kraftstasjon om til Tate Modern Museum

 

 

 

Lord Norman Bates har tegnet Carre d'Art i Nimes, hvor utfordringen var å lage et bygg som kunne stå side om side med klassisk romersk arkitektur.