Leder

Notiser

Hovedsak

Profil

Tett på

Artikler

Portrett

Gjest

Profeter i eget land

Den som skal tegne en arkitekthøgskole må være forberedt på både kritiske blikk og kvalifisert kritikk. Derfor var det med skrekkblandet fryd arkitektkontoret Jarmund/Vigsnæs tok fatt på oppgaven med å utforme nye og moderne lokaler for Arkitekthøgskolen i Oslo.

Tekst: Hanne Røvig Bauer
Foto:Linda Cartridge

Verneverdig kompleks Den nye Arkitekthøgskolen har fått plass i Oslo Lysverkers gamle lokaler i Maridalsveien. De opprinnelig bygningene er i tegl, med rene kubistiske former og store vinduer. Etter klarsignal fra departementet, ble det ulyst en arkitektkonkurranse våren 1998. Arkitektkontoret Jarmund/Vigsnæs gikk av med seieren.

- Vi synes vi får svært mye igjen for å utlyse prosjektkonkurranser. Gjennom konkurranseutkastene ser vi ulike tilnærminger til det samme område, og kan velge det vi vurderer er beste løsning, forklarer avdelingsdirektør Berit Skarholt i Statsbygg.

Jarmund/Vigsnæs har også tidligere samarbeidet med Statsbygg, bl.a. i forbindelse med administrasjonsbygget til sysselmannen på Svalbard, Kvitsøy trafikksentral og Høgskolen i Molde.
Arkitektene vant fram med sitt konkurranseutkast fordi de på en elegant måte klarte å omforme de gamle verkstedbygningene til en moderne og vel fungerende skole.

- Vi har lagt stor vekt på å knytte skolen sammen med Akerselva og de flotte parkområdene langs elva. Gressmatta strekker seg faktisk helt inn i skolegården, forklarer arkitekt Einar Jarmund.

Ombyggingen har skjedd i samarbeid med Byantikvaren fordi komplekset er på deres "gule liste", en oversikt over bevaringsverdig bebyggelse og andre faste kulturminner.

Granskes nøye Tidligere var Arkitekthøgskolen spredt på flere bygninger. Rektor ved skolen, Kristoffer Apeland, mener det er et stort framskritt at alle studentene nå er samlet under samme tak:

- I tillegg til at vi er samlet på ett sted, har vi også fått mer plass. Lokalene er mer anvendelige og rasjonelle, og vi har fått mange flotte verksteder som studentene har stor glede av. Dessuten er biblioteket og datalaboratoriene langt bedre enn før, sier han.

Arkitekter som tegner hus for arkitekter har et kritisk publikum. Jarmund/Vigsnæs gikk derfor til oppgaven med ydmykhet:

- Det er selvfølgelig vanskelig å tegne hus for kolleger. Derfor brukte vi mye tid på å komme fram til det vi synes var den beste løsningen, sier Jarmund.

Tilbakemeldingene fra studentene har så langt vært overveiende positive. Jarmund sier han gjerne diskuterer resultatet med brukerne:

- Personlig synes jeg det er ålreit å høre hva folk mener, og at noen ting er kontroversielle har jeg ingen problemer med. Det viser at folk er opptatt av omgivelsene sine, mener han.
Rektor kan rapportere om positive tilbakemeldinger fra staben på skolen:

- Vi er en krevende kunde, men jeg synes vi har hatt et godt samarbeid, sier han.

- Er det ting som ikke fungerer, skyldes det ikke arkitektene, men den håndverksmessige utførelsen, mener Apeland.

Omstridte farger I et arbeidsrom rett innenfor hovedinngangen sitter tre studenter fra linjen for industridesign. De er alle glade for at skolen har fått nye lokaler.

- Jeg synes det er blitt kjempefint her. Det er positivt at alle studentene er blitt samlet i ett bygg. Nå får vi bedre innblikk i hva de andre holder på med. Integrasjonsprosessen mellom arkitektur og industridesign vil nok skyte fart, mener Hege Seljelid.

- Det rommet vi sitter i nå, er kanskje det beste på hele skolen. Her kan vi sitte og se ut på alle som kommer og går, og ha total oversikt, sier medstudent Magne Høiby.

- Dessuten har vi nok de beste verkstedene i Europa. Alt er nytt og flott.

Jan Fredrik Schønheyder er litt mer kriti sk: - Personlig synes jeg det er brukt litt mye oransje farge her på skolen, både på vegger og møbler. Jeg synes også kantina er blitt for kald og gold. Men det dreier seg jo om smak og behag, sier han.

- Jeg tror det med de sterke fargene er en tilvenningssak, avslutter Seljelid diplomatisk.

Jarmund begrunner bruken av oransje, og andre sterke farger, med et ønske om å bryte opp mellom betong, glass og stål. Kantinen er blitt gul, biblioteket er holdt i oransje og turkis, mens kontorene i administrasjonen er dominert av blått.

- Jeg liker kontrasten mellom den gamle betongen og de nye fargene. Som dere skjønner er ikke alle like glade i de sterke fargene, men vi som har jobbet med dette har et bevisst forhold til valgene vi har gjort. Vi vil ikke at fargene bare skal være dekorasjon. Det skal skje noe med studentene og de ansatte i disse omgivelsene, forklarer han.

Sosiale rom Første etasje i bygget er viet fellesfunksjoner, som kantine, auditorier og bibliotek. I biblioteket er det plassert lesesalsplasser, hvor studentene har vakker utsikt over parken langs elva.

Andre etasje er fylt med grupperom og tegnesaler. Jarmund trekker fram nettopp denne delen på spørsmål om hva han er mest fornøyd med:

- Her finnes det ingen tette vegger; bare glass. Det skaper en helt egen åpenhet som jeg synes er vellykket, sier han.
- En av forskjellene fra det gamle skolekomplekset er nettopp denne åpenheten som inviterer til kommunikasjon og samarbeid, mener Jarmund.

Hevet opp fra bakkeplan, som en klosterhage i hjerte av bygget, ligger studentenes uteareal. Omlag halvparten av uteplassen er dekket med gress, mens resten er kledd med tregulv. Fra plenen kan man se inn på alle tegnesalene i etasjen.

- Arkitektstudiet er tøft. Vi håper at det sosiale rommet vi har skapt her vil gjøre det enklere for studentene å gjennomføre studiet og ha det hyggelig på skolen, sier Jarmund.

Løsning for framtida I øverste etasje ligger skolens administrasjon. Jarmund og kollegene forsøkte å få gjennomslag for en åpen løsning, men skolen ønsket selv tradisjonelle cellekontorer. Hver ansatt har fått sitt eget rom som de kan lukke med en skyvedør av blått glass. I denne etasjen ligger også det store møterommet, som er prydet av et veggmaleri fra Oslo Lysverkers opprinnelige lokaler.
Både arkitekt og byggherre er enig om at byggeperioden i Maridalsveien var svært hektisk. Skolen skulle gjøres ferdig på bare ti måneder. Til tross for tidspresset, fungerte samarbeidet mellom arkitektene og Statsbygg fint:

- Statsbygg har vært en fin byggherre. Vi har stort sett fått frie tøyler. Noen ganger har vi vært uenige, men da har vi tatt en diskusjon, og kommet fram til en løsning. Jeg er svært fornøyd med at vi har fått gjennomslag for mange av våre synspunkter, sier Jarmund.

- Den korte byggeperioden har vært en utfordring. Det har ikke vært ideelt, men vi kom heldigvis i mål til slutt, sier Berit Skarholt. - Alt i alt synes vi det er blitt en spennende og bra løsning. Den eksisterende bygningsmassen er brukt på en god måte. Jeg tror vi vil få flere prosjekter av denne typen i framtida, avslutter hun.

http://www.statsbygg.no/prosjekter/prosjektkatalog/arki

Til toppen

Arkitekthøgskolen
i Oslo (AHO)

Oppdragsgiver: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF)
Bruker: Arkitekthøyskolens studenter og ansatte, omlag 470 personer.
Byggherre: Statsbygg. Prosjektleder: Lars Silseth.
Prosjektkostnader: 147 millioner kroner.
Arkitekter: Jarmund/Vigsnæs AS (valgt etter åpen konkurranse).
Areal: 10.860 kvm.
Spesielle hensyn: Maridalsveien 29 står på Byantikvarens såkalte "gule liste", som er en oversikt over bevaringsverdig bebyggelse og andre faste kulturminner. Utbyggingen er skjedd i nært samarbeid med Byantikvaren i Oslo.