Leder

Notiser

Hovedsak

Profil

Tett på

Artikler

Portrett

Gjest

En høytsvevende komitéleder

- Nå vet jeg hvorfor fuglene synger, kvitrer Sonja Irene Sjøli, nybakt leder for Stortingets familie- administrasjons- og kulturkomité. I forhold til fagkomiteens arbeidsområder er hun hittil mest kjent som forkjemper for opera til Vestbanen. - Men jeg har for lengst akseptert Bjørvika-alternativet, forsikrer Sjøli.

Tekst: Bente Myhre Haast
Foto: Linda Cartridge

Sonja Sjøli var egentlig såre fornøyd med livet som mor og jordmor, distriktsjordmor og norsk og internasjonal forbundsleder, og tida som redaktør for et blad som sikkert het Dagens lys. Så fikk hun en skjellsettende telefon. Det var i 1992.

- Mennesker, også store mennesker, er viktige for meg, sier Sjøli. - For at en politiker skal kunne gjøre en god jobb, er det helt avgjørende å ha god kontakt med livet der det leves. I mitt vedkommende vil det si hjemstedet på Eidsvold og resten av Akershus, sier Sjøli. Hun ble valgt inn som vara for Akershus Høyre i 1993 og er nå fylkets listetoer etter Jan Petersen.

- Jeg ser fram til å jobbe med kulturspørsmål. Og med Statsbygg, som er langt mer spennende enn jeg trodde før jeg begynte å se nærmere etter! Vi vil vite enda mer, derfor holder komiteen på med kompetanseoppbygging nå i første omgang. Det er nemlig bare Ola T. Lånke som har vært med her tidligere, sier komitélederen.

- En eldre kar spurte meg en gang hva en jordmor hadde på tinget å gjøre. Til det svarte jeg at det kan trenges noen som behersker forløsningens kunst her i huset, ler Sonja.
Hva vil det si i komitésammenheng, Sjøli? - Å forløse krever fagkompetanse, samarbeid, tålmodighet og omgang med mennesker. Så må du alltid være forberedt på vanskelige situasjoner. Og alt det har jeg hatt god bruk for fra første dag på Stortinget, hevder den engasjerte hedmarkingen, som har hele 1800 barn på samvittigheten.

Å være glad i livet og åpen for alle ting, turer med mann og bikkje i skog og mark, og ofte legge beina på bordet er oppskriften for å takle høyt arbeidspress og en pendlertilværelse. - Men det krever også kynisk prioritering for å være tilstede i det man gjør, sier Sonja Sjøli med overbevisning.

Hvilket bilde er det som popper opp i hodet på Sonja Sjøli når vi sier Statsbygg? - Som lokalpatriot var jeg litt grinete på Statsbygg i forbindelse med utvikling av Rikspolitisk senter på Eidsvold. Og så har jeg jo lest aviser, da. Men Statsbygg har fått mye ufortjent kjeft. Jeg skulle ønske det kunne fokuseres mer på det flotte arbeidet som er gjort for eksempel på Slottet og Rikshospitalet, heller enn å kritisere Statsbygg for at Stortinget ikke gaper høyt nok når vedtak gjøres, sier den nye komitélederen med løfter i blikket.

- Dessuten har Statsbygg etter min oppfatning strammet seg opp og blitt mye mer slagkraftig i det siste, hevder hun med ettertrykk.

Det lyder nesten som hedmarksk felemusikk, som komitélederen stundom tar seg tid til på stortingshybelen. Men hvorfor synger egentlig fuglene, fru Sjøli? - Oppdrift, overblikk og frihet, ler hun! Det oppdaget jeg da mine to sønner tok mor med på fallskjermhopping, avslutter den 52 år gamle stortingspolitikeren. Kanskje "du ser a over taket der a jordmor Matja bor"?

Til toppen