PYNTER PÅ HISTORIEN

Finner du en rød tråd mellom Munkholmen, Håkonshallen, Rosenkrantztårnet, Grotten, Austrått, Bjørgan Prestegård, Stiftsgården, Jotkajarve fjellstue og Citadelløya?

De er blant spesielle og kulturhistoriske eiendommer som forvaltes av Statsbygg. Eiendommene er spredd ut over det ganske land, og mange av dem til fri benyttelse for folk flest året rundt. Sommer som vinter besørger Statsbyggs kvinner og menn at bygninger og områdene rundt holdes i stand. – En drømmejobb om sommeren, men heller kjølig nå, sier Trond Kåsa, driftsansvarlig for to av eiendommene – Citadelløya og Minnehallen i Stavern.

Kulturminnevern
Daglig forvaltning av kulturminner er en viktig oppgave for Statsbygg. I Statsbudsjettet skjuler noen av disse seg under den tekniske betegnelsen «ikke inntektsgivende eiendommer». Mange av dem er kjente utfartssteder for almenheten og/eller nasjonale kulturskatter.

Citadelløya i Stavern er ikke stor, men et yndet utfartssted i sommerhalvåret. Jobben til Trond Kåsa er selvsagt på sitt mest intense da, men også utenom sesongen må stedet etterses. Lekker det noen plass? Har frosten gjort skade? Har høststormene på Vestfoldkysten tatt tak noe? – Det er mye å gjøre, men først og fremst en trivelig jobb, sier Kåsa.

Kommandantboligen fra 1742 er nylig pusset opp innvendig i tråd med Riksantikvarens retningslinjer. Citadelløya har gjennomgått omfattende gjenoppbygging, restaurering og oppussing de siste tiårene. At deler av bygningsmassen er mange hundre år gammel stiller store krav til vedlikeholdet. Når noe må og skal gjøres med slike eiendommer er hensynet til datidens byggeskikk svært viktig. Bruk av moderne metoder og materialer kan være både ødeleggende for bygningenes særpreg, og direkte skadelig.

Kunstnerkoloni
Da Åpent rom er på høstlig besøk står en full gjennomgang av brannsikringen på tapetet. Stemmer tegningene over stedet med virkeligheten, er det godt nok sikret, virker varslere og brannsikringsanlegg?

Om sommeren hører opprydding, slått, vedlikehold av bygninger og generelt pass til dagens orden. Deler av floraen på Citadelløya er unik, i seg selv en utfordring med mye besøk. Øya huser også en av landets eneste gjenværende «villteltleire». På den ene siden av øya setter folk opp sine telt tidlig i juni – og mange lar dem stå til sommeren er over. Ingen krever leie av disse beboerne. Tradisjonen for dette er lang i Larviks-området, og i tidligere tider flyttet familier rett og slett ut hit og bodde i telt hele sommerhalvåret – mens far pendlet til jobb på fastlandet.

Kommandantboligen er bebodd hele sommerhalvåret. En kunstnerkoloni ble opprettet her i 1910. Bildende kunstneres styre administrerte eiendommen fra starten, med ingen ringere enn Christian Krohg som nestor. I dag har norske billedkunstnere overtatt administrasjonen, og hele sommeren fylles Kommandantboligen opp av billedkunstnere og deres familier. Der stortives de – selv om man ikke skal være særlig høy før hodet får seg en smell. Det er nok sjelden norske kunstnere opplever at det er så lavt under taket…

Stolt arv
Kanongalleriet rommer et lite museum, med gjenstander som for det meste er funnet på havbunnen rundt øya. Sett i forhold til det begrensede området gjenstandene er hentet opp på er det en imponerende samling av rester fra gamle skip, kanonkuler, glass og service, mynter med mer.

Det gjenoppbygde tårnloftet over kanongalleriet og kruttkjelleren huser et barneteater om sommeren, og ellers leies øya ut til firmaarrangementer og utflukter, og en gang i ny og ne en konsert. En av de siste stod Bjørn Eidsvåg for, og da var det ikke lett å få verken brygge- eller sitteplass på øya.

– Forvaltningen av eiendommer som Citadelløya og Minnehallen framstår som både meningsfylte og viktige for oss. Og jeg vet det gjelder mine kolleger i resten av landet også. Man blir rett og slett litt stolt over å holde slike historiske eiendommer ved like, så de kan være til glede og nytte også for kommende generasjoner, sier eiendomsforvalter Steinar Olsen i Statsbygg Sør.

Tekst: Jens Ove Kristiansen og Elin Lied
Foto: Østlandsposten og Alf Øystein Støtvig