SØRGER FOR MAT TIL AMBASSADEN - OG FAMILIEN

– I like the Norwegians. They are very understanding and helpful, smiler den malawiske kokken ved ambassaden. Mathias Phiri antar han er litt over 50 år, og kommer fra Mchinji-området rett utenfor Lilongwe.

Med jobben som kokk ved den norske ambassaden forsørger han en stor familie, som blant annet inkluderer åtte barn og fem barnebarn.

Hjelpsomme nordmenn
Familien eier ikke, som mange andre malawiere, en liten jordlapp. Uten jord må hele familien leve av hans lønn. Etter malawiske forhold tjener han godt, men med så mange munner å mette rekker det likevel kun til maisbasert kosthold. Dermed er hans familie også rammet av den truende matmangelen i landet. Mathias har selv mistet et barnebarn som følge av feilernæring.

I nesten ti år fram til 1998 drev han kjøkkenet for NORADs stedlige representanter i Lusaka, hovedstaden i Zambia. Før dette jobbet han for italienske, franske og britiske forretningsfolk i Zambia. Italienerne var de mest krevende. Der var det ofte mye oppstyr med gestikulering og hevede stemmer, sier Mathias og ler.

– Dere nordmenn derimot, er forståelsesfulle og hjelpsomme.

En liten form…
Fra 1998 har han jobbet for ambassaden i Lilongwe. Å få tilbudet om arbeid så nær familien har betydd svært, svært, mye sier den beskjedne mannen med en alvorlig mine.

– I mange år levde jeg i likhet med mange menn her i Malawi et liv langt fra familie og hjemsted. Reisen fra Lusaka til Lilongwe var lang og kostbar. Det var meget sjenerøst av Norge å dekke reisen da han tiltrådte, sier han – nok en gang med et stort smil.

Åpent roms utsendte registrerer at storkjøkkenet ikke er utstyrt med oppvaskmaskin, og lurer derfor på om det er noe kokken savner av utstyr? – Bare en ting, sier kokken Mathias, en liten ildfast form…