![]() |
|
[FORSIDEN] |
|
|
|
|||
|
Bygningens form kommer fram i møtet mellom en stram indre geometri med utspring i et sentralt sirkelmotiv, og en ytre relasjon til en kompleks bysituasjon. Bygningens henvendelse mot Hambros plass har gitt utgangspunkt til utforming av byggets hovedfasade. En sentralt plassert hovedinngang og et stort veggmassiv dekket av lys naturstein, som viser rettssalens lokalisering, danner fasadens hovedelementer. Plassgulvet på Hambros plass er formet ut fra bygningens retning, og gir bygget betydning som offentlig monumentalbygg. Naturstein og tre er de toneangivende materialer. Granitt er hovedmateriale i fasade og gulv i publikumsarealer. I den grå granitten er det innslag av svart Larvikitt og hvit Fauskemarmor. Et rødlig varmt innslag av tre i form av oljet «Oregon pine» finner vi blant annet i kontorvinduer, dører og sprosser i glassvegger. I de 52 rettssalene er det lagt vekt på gode arbeidsforhold og en utforming i tråd med gjeldende rettsoppfatning. Alle saler er søylefrie, og det er forsøkt å oppnå maksimal romlig luftighet. For å få et godt inneklima satset Statsbygg ressurser på et forskningsprosjekt om materialvalg og bygghygiene. Resultatene fra forskningsarbeidet er direkte anvendt i bygget. Oslo Tinghus har gode eksempler på integrert kunstnerisk utsmykking. På Tinghusets fasade mot C.J. Hambros plass er veggflatene brutt opp med 24 utstikkende «knaster». Åtte tilsvarende punkter finner man i sokkeletasjens brystning. Øivind Åstein har laget disse med relieffer. Motivene er hentet fra natur og kultur, og viser indirekte arbeidet som foregår i Tinghuset. I sentralrommet er en veggskive som bærer trappa gjennom åtte etasjer utsmykket at keramiker Ole Lislerud. Her er porselenstavler satt i store sammenhengende felt og små skulpturer i åpninger i veggen. Aktitekten bak bygget er Østgaard Arkitekter AS ved Terje Grønmo, Knut Eriksen og Dagfinn Eng. Oslo Tinghus ble ferdigstilt i 1994. n Tekst: Jan Ivar Bøe |
|||