BEVARE ELLER FORANDRE?

Vi utfordrer Riksantikvar Nils Marstein og Etatsdirektør Ellen de Vibe, Plan og bygningsetaten i Oslo Kommune.

1. Riksantikvaren hatt innsigelser mot de byplanmessige sidene av flere utviklingsprosjekter i Oslo den siste tiden. Hvilken rolle har Riksantikvaren i forbindelse med byutvikling i Oslo?
De Vibe: Jeg oppfatter at Riksantikvaren skal sikre at kulturminner av nasjonal og regional betydning tas vare på. Dette betyr både overordnede strukturer og enkeltanlegg. Plan- og bygningsetaten mener nok at kulturminnemyndighetene i en del saker går betydelig lengre inn i nye enkeltprosjekters utforming enn det som trengs for å sikre et hensiktsmessig vern av eksisterende anlegg.

Marstein: Riksantikvarens rolle er å sikre nasjonale interesser. Det gjelder både enkeltbygninger og miljøet som de befinner seg i. I Oslo blir vår rolle litt spesiell. Byantikvaren er en del av Oslo kommune, og kan ikke fremme innsigelser mot egne planer. Derfor er det Riksantikvaren som ivaretar nasjonale interesser her.

2. Det oppstår til tider konflikter mellom dynamikken i byutvikling og behovet for å verne gamle strukturer og bygninger. Hvordan skal man balansere de to interessene mot hverandre?
De Vibe: Kontinuerlig endring er på mange måter det eneste varige kjennetegnet ved byutvikling. Noen av strukturene og anleggene har en symbolsk eller arkitektonisk betydning som går utover enkeltanleggets betydning, og blir dermed premissgiver for nye tiltak. De siste årene har vært en del konflikter knyttet til større byutviklingsprosjekter i Oslo. Oslo kommune arbeider nå med en kommunedelplan for indre by for bevaring og byutvikling som jeg håper vil forebygge slike konflikter i fremtiden.

Marstein:Konflikter kan unngås. Man kan velge å ta utgangspunkt i det som allerede finnes når nye prosjekter blir igangsatt. Riksantikvaren er slett ikke i mot utvikling, men i Oslo er det er nok av ledige tomter til at vi kan bevare det som er verdt å ta vare på, uten at det oppstår konflikt.

3. Hvilke prinsipper mener du bør legges til grunn for god byutvikling?
De Vibe: Jeg mener at det er viktigere å ta vare på strukturene som for eksempel gatenett og parker, og heller la de ordinære enkeltbyggene bli skiftet ut. I områder hvor en helhetlig struktur mangler, kan man gi rom til nyskapte strukturer.

Marstein: God byutvikling er å ta utgangspunkt i det som allerede finnes, god utvikling skjer på byens premisser, ikke i konflikt med dem. Det er ikke alt gammelt som er verd å ta vare på, men utbyggingen må skje slik at gode arkitektoniske grep som allerede er gjort, blir ivaretatt.

4. Legger du noen spesiell arkitekturforståelse til grunn for din vurdering av byutviklingen i Oslo?
De Vibe: Ikke på annen måte enn at vi som hovedregel må våge å uttrykke vår tids arkitektur. Vi må våge å være stolte over vår egen tid. Dette gir også historisk dybde i fremtiden. Eksempel på dette er Kvadraturen hvor den overordnede gatestrukturen er bevart og videreført mens enkeltbyggene har preg fra ulike epoker.

Marstein: Riksantikvaren har ingen mening om hva som er stygt eller pent. Vår arkitekturoppfatning bunner i hva som fungerer godt i forhold til strukturene som allerede finnes.

5. Hvilket er det viktigste utviklingsprosjektet i Oslo akkurat nå? Hvorfor?
De Vibe: Gjennomføringen av Fjordbyen er av overordnet betydning for Oslos fremtid. Ellers er transformasjonen av både Økern, Ensjø og Løren til en tettere by også viktig. Samtidig planlegges og utbygges viktige infrastrukturprosjekter som T-baneringen, Bjørvikatunellen, Dobbeltspor Oslo–Ski og Vestkorridoren. Alle disse er i seg selv med på å tilrettelegge for en mer miljøvennlig byutvikling.

Marstein: Det jeg er mest bekymret for akkurat nå, er at det foregår så mange og store utviklingsprosjekter i Oslo samtidig. Det er vanskelig å ivareta mangfold og variasjon når det gjøres så mye på en gang. Vi er preget av trender i vår tid, og dermed får vi mange like bygg, slik man for eksempel ser med NSB-bygningen og Operahotellet.