PORTRETTET: SJØFARTSDIREKTØR RUNE TEISRUD

Han har vært på alle hav, Rune Teisrud. Og han har gått på grunn – med egen seilbåt ved Søgne. Nå skal han få med seg Sjøfartsdirektoratet til Haugesund. Vestvinden er han fortrolig med, men han frykter kompetanseflukten.

Sjøfartsdirektøren kommer rett fra Chile, der han har vært en uke i «Internasjonalt forum for etterforskning av sjøulykker». Som luftfarten er sjøfarten avhengig av internasjonale regler og fora. Norge og Teisrud er aktivt med. Han er en bereist mann, den hvitskjeggede skipper Teisrud, med sine 18 år på sjøen, i stykkgods-, bulk-, gass- og tankfart.

– Erfaringen som styrmann og skipsfører har vært en god skole. Man er nødt til å jobbe i team, må følge oppsatte rutiner og har ikke anledning til omkamper, sier Rune Teisrud (53). Seilene må settes på en bestemt måte for å få skuta i fart. Det er nok lettere å styre et skip enn en organisasjon, og ikke all lærdom er overførbar: I Sjøfartsdirektoratet er det mange fagfelt som skal virke sammen, da må det være rom for diskusjon og helhetstenkning. Men man må ikke gå i ring.

Du har sagt at du selv skal flytte til Haugesund. Får du med dine medarbeidere? – Haugesund er en fin by, og de er entusiastiske over å få Sjøfartsdirektoratet dit. Men jeg er redd at fagekspertisen vår slutter, og at det kan få konsekvenser for sjøsikkerheten, sier Teisrud med en bekymret rynke i det vennlige ansiktet. – Vi oppretter nå et Servicetorg hos oss hvor vi, Haugesund kommune, Aetat, Høgskolen og andre instanser kan gi råd og hjelp til våre ansatte og deres nærmeste. Det er en god investering med tanke på at det er 250 familier som skal finne ut om de kan skape seg et nytt liv i Haugesund.

Hvordan opplever du situasjonen nå? – For å si det sånn fikk jeg ikke rodd hummerfiske i høst slik jeg pleier, ler Rune Teisrud. Ikke nok med at jeg er sjøfartsdirektør, jeg er flyttedirektør også!

Da passer det vel fint med saltvann i årene og lopper i blodet? – Det har ubetinget sine fordeler for en sjøfartsdirektør å ha fartstid. Reist har jeg alltid gjort, og bodd i forskjellige land. Med en far på fart i Karibien har han bodd både i Surinams hovedstad Paramaribo og på Trinidad. Og i Odda og Bergen. På 15 år rakk kristiansunderen Rune Teisrud å skifte skole åtte ganger!

Hvordan har et så omflakkende liv påvirket deg? – Jeg har sett og opplevd mye interessant, men nære venner rekker man ikke å få på den måten. Det har sine fordeler nå som jeg pendler mellom jobben i Oslo og kjæresten i Kristiansand. Men jeg reiser nok på en annen måte enn før. Det blir helt andre land og mer kultur, mer tid til å se seg rundt. Og så drar jeg til fjells, da. Det har blitt turer både i Egypts Sinai, Svalbard, Sirdalsheiene og Jotunheimen.

Hadde du redningsvest i båten over Gjende, herr sjøsikkerhet? – Jeg skjønner hva du tenker på, smiler Teisrud. Sjøfartsdirektoratet ble nylig anklaget for å være stivbeint da de refset mannskapet på fjellbåtene for ikke å ha formell sikkerhetsutdannelse. – Det er tre ting et sikkerhetsmannskap må kunne; slukke brann, organisere evakuering og sette ut flåter. Her firer vi ikke en tomme på regelverket, men det er klart at reglene for skip i internasjonale farvann kan slå litt pussig ut lokalt. Men det er en vesensforskjell: På sjøen er det som regel skip i nærheten. Tenk deg derimot et fjellvann, uten mobildekning og redningsselskap – du klarer deg ikke lenge i kaldt fjellvann, sier han megetsigende og understreker at Sjøfartsdirektoratet må påse at også fjellturister føler seg trygge på vannet.

Ifølge Aftenposten ser du ikke russiske tankskip langs norskekysten som noen trussel. Hva med oljesøl, som fra Prestige utenfor Spania? – Jeg vil ikke være med på at det blir gamle russiske holker som skal frakte oljen langs kysten i Norge. Til Europa og USA må russerne bruke gode og nye skip, ellers kommer de ikke inn i havnene. Men det er viktig at vi har en beredskap, slik at vi kan ta skip i nød inn i havner eller fjorder.

– Vi må kunne ofre en fjord, istedenfor å få kilometer med oljesøl langs strendene. Teisrud presiserer at å avgrense oljesøl til en ubefolket bukt, er god samfunnsøkonomi. Noen må være villige til å ta belastningen for at ikke alle skal belastes, hevder sjøfartsdirektøren.

Sjefen er imponert over sine ansatte i Sjøfartsdirektoratet. Ikke bare over det faglige nivået, men holdningene. Etter at det verste flyttesjokket har lagt seg, er stemningen nå ganske god, folk er proaktive og ønsker at direktoratet skal få ry på seg for å sette sjøsikkerheten først. Hvor mange som til sjuende og sist blir med til Haugesund, er det nok arbeidsmarkedet som avgjør, sier Teisrud. Hittil har 20 mann gått fra borde.

Dere har fordel av arbeidsmarkedet, men gjør dere noe selv for å øke flytteandelen? – Selvsagt, og da snakker vi om penger; bonusordninger og andre vilkår for å sukre pillen. Vi er glad for tilskuddet vi har fått, men det er dessverre langt fra det vi trenger til å gjøre det attraktivt å flytte med eller stå lengst mulig i jobb. Det er dyrt å kjøre med tospann for å drive systematisk overføring av kompetanse i overgangsperioden, sier Teisrud, som har regnet med dublering av 10 prosent av arbeidsstokken. Til sammenlikning har Luftfartstilsynet som skal flytte til Bodø, lagt opp til og fått gehør for 25 prosent dublering, sier han.

Snakker vi om A- og B-lag her? – Nei, det er vel heller ung og gammel næring det står om. Tenk bare på at Sjøfartsdirektoratet er 100 år i år. Både luftfarten og oljeindustrien er moderne næringer med regelverk i bunnen, men skipsfarten er en gammel levevei, der reglene har kommet i kjølvannet hele tiden. Derfor er det tyngre både nasjonalt og internasjonalt å få aksept for lover og forskrifter, tilsyn og kontroll. – Det samme gjelder opplæring. En flykaptein blir sjekket hver sjette måned mens en sjøkaptein aldri blir sjekket etter fullført utdanning. – Men vi speeder opp nå, særlig med hurtigbåter, sier Rune Teisrud og ser ut som han har lyst å prøve seg i treningssimulatoren.

Sjøfartsdirektøren er glad i fart på land også, og nyter gjerne en mc-tur på sin velbalanserte Virago 1100. På spørsmål om livsmotto, svarer Rune Teisrud at han ønsker å dø ung så seint som mulig.

Nå skal han ta i mot Kinas viseminister Weng Mengyong og snakke om hvordan arbeidet med sjøsikkerhet er organisert i Norge. Og fortelle hvor Haugesund ligger. .

Tekst:Bente Myhre Haast
Foto: Thomas Bjørn Flaten