NYTT HÅP FOR VILLA GRANDE

I snart 60 år har Villa Grande stått der ute på Bygdøy som et symbol på skam og svik. Men nå skal hagen ryddes og bygningen pusses opp. Håp, menneskelighet og forståelse skal flytte inn.

Huset ble brukt som privatbolig for Maria og Vidkun Quisling fra 1941 til 1945, men det fungerte også som kontor og representasjonslokaler. Her ble det holdt samlinger og offisielle mottakelser gjennom hele krigen. Quislings kontor i andre etasje hadde vid utsikt over fjorden. Herfra så han kanskje med egne øyne skipene som fraktet norske jøder til Tyskland og konsentrasjonsleirene.

Etter ragnarok
Quisling døpte huset «Gimle» etter navnet på den storslåtte sal der – ifølge norrøn mytologi – de overlevende etter Ragnarok skulle møtes. Nå blir huset et senter til minne om de som ikke overlevde det ragnarok Vidkun Quisling selv var med på å skape.

Når Villa Grande står ferdig oppusset en gang tidlig i 2005, flytter Senter for studier av Holocaust og livssynminoriteters stilling i Norge (HL-senteret) inn.

Helt uten kontrovers har det ikke vært at senteret skulle få sine lokaler nettopp i Villa Grande. – Jeg må innrømme at jeg har hatt mine betenkeligheter, sier professor Odd- Bjørn Fure, forskningsdirektør ved HL-senteret.

– Det er en bygning hvor ondskapen bokstavelig talt sitter i veggene, og den vekker sterke følelser hos alle som har et personlig forhold til krigen og jødenes skjebne. Vi har flere representanter for den jødiske minoritet i styret, og for dem er husets bakgrunn en ekstra belastning.

Likevel, Fure mener at spenningen mellom husets grufulle historie og senterets humanistiske formål gir muligheter.

– Vi skal og må formidle historien om nazismens vold og terror. Vi snakker om den mest dyptgripende sivilisasjonskrise i europeisk historie. Denne fortiden verken kan eller skal undertrykkes. Tvert imot. Vi skal forsøke å trekke samtidsrelevante slutninger fra denne katastrofale erfaring. Vi skal skape et senter for håp og menneskelighet og med det gi huset en sivilisatorisk ustråling, sier Fure.

Bevaringsverdig
Villa Grande var bare et tomt skall da Maria og Vidkun Quisling flyttet inn, noe som innebærer at de også fikk sterk innflytelse på innredningen. Interiøret preges i noen grad av funkisarkitekturen, men det har også tydeligere referanser til de tradisjonelle strømningen iTyskland i mellomkrigstiden. Riksantikvaren har lagt begrensninger på hva som kan gjøres innvendig. Det er særlig kontoravdelingen i 2. etasje, de store rommene og biblioteket i 1. etasje, hirdsalen i underetasjen, samt trappehallen med repos og tårn det knytter seg bevaringsinteresser til. For å gi plass for 800 kvadratmeter moderne utstillingslokaler, vil det bli gjort nennsomme endringer.

Krevende ombygging
– Rehabiliteringen av Villa Grande er krevende, både på grunn av verneinteressene, og fordi lokalene er lite hensiktsmessige for det bruk de nå skal ha, sier prosjektleder i Statsbygg, Håkon Grønnæs.

– Huset bærer preg av at det har vært brukt til ulike formål etter krigen. Derfor må vi gjøre en del ombygging. I de rommene som er bevaringsverdige ligger utfordringen i å møte moderne krav til belysning, ventilasjon og brannsikring.

Grønnæs understreker at oppussingen har et nøkternt omfang. Prosjektet har en totalramme på cirka 60 millioner kroner. .

Tekst: Morten Ryen, Fetetyper
Foto: Thomas Bjørnflaten og Mim Symøller, dagsavisen