GAUSTADBEKKDALEN ET KRAFTSENTER

Gaustadbekkdalen skal bli et kraftsenter i norsk forskning. Statsbygg, Forskningsrådet og Universitetet har sammen utarbeidet en visjon for området, og planleggingen er i gang.

Gaustadbekkdalen nord for Oslo sentrum er i dag hjemsted for en tredjedel av Norges forskningsmiljøer. Universitetet og Rikshospitalet er etablert her sammen med blant andre SINTEF, Forskningsparken og GlaxoSmithKline. Gaustadbekkdalen skal bli et kunnskapsmessig kraftsenter og et utstillingsområde for norsk forskning, står det i visjonen som er utarbeidet av Norges Forskningsråd, Statsbygg og Universitetet i Oslo.

Framsynt
– I 1952 avsatte Stortinget området til et framtidig senter for forskning, undervisning og næringsutvikling. Det var en klok beslutning som mange nok er glade for i dag, forteller Statsbyggs prosjekterleder Morten Haveraaen. Vedtaket ble gjort før Universitetet på Blindern ble bygget, og Stortinget mente allerede da at området ikke bare skulle utbygges for undervisning og forskning, men også være ynglested for næringsutvikling og gründervirksomhet.

Informatikkbygg
– Statsbygg og Forskningsrådet, som er grunneiere, har valgt å se bort fra tomtegrensene, og utvikler hele området under ett, forteller Morten Haveraaen. Statsbygg har hovedansvaret for overordnet planlegging. Neste høst er det byggestart for et nytt informatikkbygg på 25.000 kvadratmeter, forutsatt at Stortinget bevilger midler. Her er Statsbygg byggherre på oppdrag for Universitetet. Informatikkbygget skal samle miljøer som i dag er spredt på flere steder, mange i provisoriske lokaler. Men selv etter at dette bygget er ferdig, gjenstår det førti dekar som kan bygges ut. I den nordre delen av Gaustadbekkdalen skal det satses på tverrfaglig eksperimentell forskning. Blant annet er det aktuelt å samle miljøer som arbeider med mikro- og nanoteknologi. Denne forskningen beskjeftiger seg med ekstremt små dimensjoner, blant annet i tilknytning til medisin og petroleumsindustri.

Turveier
Morten Haveraaen lover også en opprustning av utearealene.

– I dag ser det ikke ut her, for å si det enkelt. Når informatikkbygget reises skal vi også lage grøntområder utenfor, og legge til rette for en gjenåpning av Gaustadbekken som har ligget i rør i 50 år. På sikt ser Haveraaen for seg at området blir en del av turveinettet i Oslo, og at det bli mulig å gå eller sykle på fine turveier fra Majorstua gjennom Gaustadbekkdalen og videre opp til Sognsvann..

Tekst: Reidun Mangrud
Foto: Statsbygg/Arash A. Nejada

INDISK BRYLLUP I MILJØFORSKNINGEN?

En tredel av landets forskningsmiljøer er konsentrert rundt Blindern og nærmere halvparten ligger i Oslo-regionen. For å få mest mulig ut av dette, bør det legges opp til velvillig samarbeid og fysisk nærhet. Så gjør da også Forskningsparken, miljøforskningsinsituttene og Universitetet i Oslo (UiO) kur til hverandre.

– Det er spesielt viktig å gjøre noen organisatoriske grep for å viderutvikle kunnskapsbyen Oslo, sier Tom Johnstad, forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) til bladet Stat & Styring. – Fragmenteringen er akilleshælen for Oslo-miljøet, sier han.

Men nå er det ting på gang. Norsk miljøforskning vil ta et krafttak og samle seg i Gaustadbekkdalen i Oslo. Miljøforskningssenteret planlegger å bli «et nasjonalt tverrfaglig senter med internasjonal tyngde». Det vil omfatte åtte viktige nasjonale kunnskapsmiljøer, og skal stå klart til innflytting høsten 2005. Bak står Forskningsparken, Cicero, NIBR, Norsk institutt for naturforskning, NIVA og Transportøkonomisk institutt, alle med internasjonal tyngde. Meteorologisk institutt og geofysisk institutt ved UiO er også inne i bildet.

Åpent rom har kontaktet Norsk institutt for vannforskning (NIVA), der tidligere instituttsjef og nå spesialrådgiver Haakon Thaulow er pådriver. Hvor ser dere potensialet? – Visjonen er å bli ett av verdens ledende kraftsentre for forskning på miljø og bærekraftig utvikling, sier informasjonssjef Bjørn Faafeng i NIVA.

Utviklingsselskapet fikk i mai en bevilgning på 4,2 millioner kroner fra Forskningsrådet, Forskningsparken har selv spyttet i åtte millioner, mens interessentene står for fire. Til sammen vil senteret trolig ha rundt 600 medarbeidere over et areal på 20.000 kvadratmeter. Noen av instituttene skal flytte hele sin virksomhet til Miljøforskningssenteret, mens andre flytter bare deler. Ett av målene for senteret er å gi mer forskning for pengene.

– Miljøutfordringene blir stadig mer komplekse og omfattende. Miljøforskningssenteret skal bidra til bedre samvirke mellom anvendt forskning og grunnforskning, og ikke minst knytte seg til kommersiell virksomhet etter modell av Forskningsparken. Mer tverrfaglighet mellom naturfag, teknologi og samfunnsforskning blir det også. Målet er å gi beslutningstakere i forvaltning og næringsliv bedre løsninger, sier Faafeng. Et annet hovedmål er å bidra til at Norge styrker sin rolle som pådriver og aktiv utøver i internasjonalt miljøarbeid.

Da gjelder det bare å få finansiert det nye senteret. NIVA planlegger å selge bygget sitt på Kjelsås og ta med pengene i potten. Hva de andre har i medgift, er ikke kjent. Men det er ikke viljen det skal stå på.

Tekst: Bente Myhre Haast