Statsbygg

Torsdag 30. september kl. 11 ble Urbygningen (Domus Academica) ved Universitetet i Oslo offisielt åpnet. Da var det omvisning i det mer enn 150 år gamle byggverket som i dag fremstår omtrent slik det gjorde da det første gang ble åpnet i 1852. Statsbygg er byggherre for prosjektet som Riksantikvaren har beskrevet som et av de viktigste restaureringsprosjektene i Norge i dag.

Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet mottok nøkkelen som symbol på ferdigstillelsen av Urbygningen fra Statsbyggsjef Øivind Christoffersen. Statsråd Clemet trakk fram at det har vært et godt samarbeid mellom Statsbygg og Universitetet i Oslo under restaureringsarbeidet.

Domus Academica, også kalt Urbygningen, er rehabilitert slik at den fremstår tilnærmet slik den var for 150 år siden. Bygningen er en del av Universitetet i Oslo og huser deler av det juridiske fakultet, Universitetets gamle festsal som tidligere ble brukt som Stortingssal, en prøverettssal med lånte møbler fra Norsk Rettsmuseum, gamle undervisnings- og forelesningssaler og Universitetets gamle rektorkontor. I vinduet henger det gamle vindusuret, derav navnet Urbygningen. Det sies at Henrik Ibsen daglig stilte lommeuret sitt etter dette uret før han vandret nedover Karl Johansgate til Grand Cafe.

Urbygningen ble ferdigstilt i 1852, og regnes som et av hovedverkene til arkitekten Christian Heinrich Grosch. Bygningen ble fredet sammen med resten av det gamle universitetet i 2001, i forbindelse med 200-årsjubileet for arkitektens fødsel. Fredningen har stilt høye krav til å ivareta det antikvariske ved bygningen, samtidig som dagens brukere skal ha en bygning med moderne teknisk utstyr og tilfredsstillende funksjonalitet. Fredningsvedtaket medførte økte bevilgninger til prosjektet, og Statsbygg har gjennomført restaureringen innenfor den vedtatte kostnadsrammen på 212 mill. kr.

- Det har vært en stor utfordring å rehabilitere Urbygningen i tråd med 150 år gamle håndverksmetoder, og samtidig ivareta kravene til teknisk standard som kreves i et moderne undervisningsbygg. Men resultatet er blitt strålende, og jeg er stolt av den jobben som er gjort, sier prosjektleder i Statsbygg Lasse Kwetzinsky.

Kwetzinsky synes det har vært spennende å være med å ta vare på denne kulturhistoriske perlen, men trekker også frem de bygningstekniske sidene ved prosjektet som har vært utfordrende.

- Det er vel få som er klar over at bygningen ikke er festet til grunnfjell, men at den bokstavlig talt flyter i leire, fundamentert på flåter av malmfuru. Flåtene er sjekket og de er i god stand, men både fundamenter og bærende konstruksjoner over flåtenivå har gjennomgått omfattende utbedringer, sier Kwetzinsky.

For å beholde bygningens autentisitet er gamle håndverksmetoder fra den gangen bygningen ble oppført, tatt i bruk. Tapetene er håndtrykket, montert på jutevev som er festet med nellikspiker og sydd sammen for hånd. Dørene er malt med ådringsteknikk for å illudere eik, benker og karmer fått ny stripelasur og mange flater er marmorert, alt med håndblandet spesialmaling. Men også ny kunst har fått plass i det nyrenoverte bygget. Kunstneren Søren Ubisch vant konkurransen om utsmykkingen som blant annet består av et nesten fem kvadratmeter stort kunstverk av blanke flater og splintret speilglass, som er noe av det første man ser når man går inn i bygningen. Utvendig skal lysgården stensettes med skifer i et spesielt mønster.

Deler av Urbygningen er åpen for publikum på hverdager.

Se flere bilder av Urbygningen.
Se brosjyre om Urbygningen(pdf-format 1,08MB).
Se den elektroniske ferdigmeldingen.

For ytterlige informasjon, kontakt:
Lasse Kwetzinsky, prosjektleder i Statsbygg, tlf. 22242977/
95191660, lk@statsbygg.no
Bente Myhre Haast, direktør Samfunnskontakt, tlf. 22242931/
90145646, bmh@statsbygg.no