 |
Bygningsmessig beskrivelse
Rehabilitering av bygninger
Utbyggingen av Bastøy skolehjem ble påbegynt etter at lov
av 6. juni 1896 om «forsømte barns behandling» ble vedtatt.
Øya i Oslofjorden ble innkjøpt samme år for dette formålet
og de første bygningene sto ferdig i 1900. Den første gutten
ankom skolehjemmet den 11.10 1902, mens hele anlegget var
fullt utbygget i 1905.
Bastøy skolehjem, nå Bastøy landsfengsel, er et betydningsfullt
anlegg innen norsk sosialhistorie. Anlegget har en høy verneverdi
i landssammenheng, da skolehjemmet var det eneste i sitt slag
her i landet som spesifikt ble planlagt og bygget for dette
formålet.
Skolehjemmet endret navn til Foldin Off. Verneskole i 1953.
Denne ble nedlagt i 1970 da institusjonen ble endret til vernehjem
for alkoholikere. Denne perioden varte frem til 1984 da Bastøy
Kretsfengsel ble etablert på øya som en midlertidig institusjon,
men ble igjen omgjort til Bastøy Landsfengsel som en permanent
institusjon i 1988. Anlegget viser den store satsningen på
institu-sjonsbyggeri som pågikk i Norge fra slutten av 1800-tallet
og fremover. Karakteristisk for disse anleggene var beliggenheten
i landlige omgivelser med gårdsdrift som oftest knyttet til
institusjonen.
Skolehjemsbygningene som består av flere monumentale puss-
og teglsteinsbygninger i historistisk blandingsstil er tegnet
av arkitekt Christian Fürst. Anlegget ble bygget med hovedbygningene
som det sentrale midtpunkt og fem omkringliggende internatbygninger.
Hovedbygningene var synlige fra alle internatene etter mønster
fra lignende institusjoner i Tyskland og Frankrike, og arkitekturen
ble på denne måten et disiplinerende virkemiddel i oppdragelsen
av guttene.
I tillegg ble de eldre bygningene som var knyttet til den
tidligere gårdsdriften på øya innlemmet i anlegget, samt at
det senere er bygget en del mindre bolighus. Derfor er det
i dag bevart bygninger fra forskjellige perioder som viser
øyas og institusjonens utvikling fra 1800-tallet og frem til
i dag. På denne bakgrunn ansees bygningsmiljøet på Bastøy
som så vesentlig at det pågår arbeid med en bevaringsplan
for bebyggelsen på øya. Selve øya er allerede utlagt til landskapsvernområde.
Bygningene skal i henhold til brev fra Riksantikvaren av 16.02.1984
betraktes som fredet inntil at det foreligger en godkjent
reguleringsplan for spesialområde med formål bevaring.
Det hadde gjennom de senere år akkumulert seg et betydelig
vedlikeholdsbehov for flere av de eldre bygningene. En teknisk
befaringsrapport ble utarbeidet for alle bygningene ved fengselet
der vedlikeholds- og utbedringsbehovet ble beskrevet for det
enkelte bygg. I tillegg er det i rapporter om brannsyn kommet
krav fra brannvesenet om en rekke nødvendige branntekniske
sikringstiltak for at bygningene skal kunne tilfredsstille
de gjeldende byggeforskrifter. Med utgangspunkt i disse rapportene
ble det igangsatt et rehabiliteringsarbeid som startet med
kirke- og skolebygningen som hovedprosjekt, og fortsatte med
de forskjellige småhusene. For disse var det i tillegg et
siktemål å kunne øke antallet rom for innsatte ved å foreta
mindre ominnredninger.
tilbake
|

|