Historikk

Bastøy – institusjonenes øy .

Bastøy er institusjonenes øy. De færreste har besøkt Bastøy, slett ikke alle kan plassere øya på kartet, men for nær sagt alle voksne nordmenn er Bastøy et levende begrep. Bastøy var i årtier et ris bak speilet for foreldre, for pedagoger og for øvrighetspersoner.

Det er først og fremst «guttehjemmet» som har gjort Bastøy kjent. Staten kjøpte Bastøy i 1898. Det ble straks satt i gang arbeid med å bygge et nytt skolehjem på øya på grunnlag av tegninger utarbeidet av arkitekt Chr. Fürst. 11. oktober 1900 kom den første «eleven» til øya.

Det formelle grunnlag for skolehjemsordningen var Lov av 6. Juni 1896 – Vergerådsloven. Lovens formål var å gi vanskeligstilte barn og ungdom oppdragelse. Det ble etter hvert opprettet syv skolehjem for gutter og seks hjem for piker. Bastøy var den første institusjonen som ble tegnet og bygget for formålet. I de opprinnelige planene skulle skolehjemmet ta imot 150 gutter. Den reelle kapasiteten ble imidlertid etter hvert redusert til 100 gutter. Skolehjemmet tok imot elever ned til åtte år og opp til 18 år.

Bastøy ble ansett som en særlig velegnet institusjon. Både i kraft av sin størrelse og sin faglige status, fikk institusjonen en sentral rolle i skolehjemsordningen. Det var ikke uvanlig at Bastøy tok imot gutter som ble ansett som uskikket som elever ved de andre institusjonene. Bastøy skolehjem ble nedlagt i oktober 1970.
Bare få måneder etter at skolehjemmet var avviklet, startet driften av Statens vernehjem i det tidligere skolehjemmets lokaler. Vernehjemmet hadde 70 plasser. Både menn og kvinner kunne søke om plass på vernehjemmet. Bakgrunnen for opprettelsen av vernehjemmet var at «løsgjengerloven» ble avviklet. Deler av det klientellet, som tidligere hadde blitt sendt til arbeidshus bl.a. på Opstad, hadde ikke lenger noe «tilbud». Vernehjemmet ble nedlagt i juni 1983.

Etter nedleggelsen av vernehjemmet var det usikkerhet knyttet til den videre anvendelsen av bygningsmassen på Bastøy. I løpet av senvinteren 1984 ble det imidlertid lagt planer og truffet nødvendige beslutninger som medførte at Bastøy kretsfengsel kunne åpnes 13. juni 1984. Bruken av Bastøy til fengselsformål var ment som et midlertidig tiltak for å få redusert soningskøen. Fengslet ble opp-rettet som en administrativ underavdeling av Oslo kretsfengsel. Med virkning fra 1. januar 1988 ble driften ved fengslet lagt om. Fengslet fikk fra denne dato status som et selvstendig og permanent åpent landsfengsel. Den tidligere målgruppen - korttidsdømte- innsatte ble gradvis erstattet med innsatte med lengre og alvorligere dommer. Bastøy landsfengsel ble det første åpne landsfengsel i Norge. Innledningsvis var de materielle rammer for fengselsdriften lite tilfredsstillende. I løpet av 90-tallet har en med felles anstrengelse lykkes med å utvikle fengslet. Innsatte og ansatte nyter i dag godt av en vel renovert bygningsmasse. Fengselet har en kompetent og motivert stab. Bastøy holder i dag en faglig standard som tåler sammenligning med de beste fengselstilbud både i vårt eget land og i verden for øvrig.

Erik Såheim
direktør

tilbake