Bygningsmessig beskrivelse

Ambassadørboligen bygger på forutsetninger lagt til grunn i arki-tektkonkurranse og kritikk til 1. premieutkastet. Prosjektet er videreutviklet i tråd med retningslinjer gitt fra Statsbygg. Prosjek-teringsmøter, bruker-møter med UD og ambassadør, samt bygge-møter har i tillegg framprovosert problemstillinger som er nedfelt i prosjektet. I tillegg har spesielle retningslinjer i de tyske bygnings-lover til dels påvirket de endelige løsninger.

Konsept
Ambassadørboligen skal i størst mulig grad gjenspeile den norske egenarten, samtidig som den skal harmonere med den stedlige karakteren. De særnorske trekk er i den moderne tid blitt trans-formert ved hjelp av ny teknikk og materialbruk, det kan være vanskelig å skille et moderne norsk hus fra et moderne nord-europeisk hus.

Prosjektet tar utgangspunkt i de mer basale norske holdninger til natur, lys, geografi, lynne – hvordan dette fremdeles kan gi karakter til den særnorske arkitektur uten å være kopierende og nostalgisk. Natur og klima har bidratt til mange konkrete eksempler på behovet for å beskytte seg. Tundannelser med beskyttende vegger, intime interiører med sterke omsluttende vegger, svalganger som en ytterligere beskyttelse utenfor rommet, er velkjente trekk fra vår byggetradisjon.

Lyset – vinterens mørke og sommerens ekstreme lys har etter hvert som glasset ble tilgjengelig i store flater endret byggenes karakter. Det ble mulig å åpne husene mot det mest attraktive sollyset. Sommer-sesongen kunne forlenges og uterommet kunne trekkes inn i interiørene. Ambassadørboligen gis karakter ved at den er relativt lukket mot de minst attraktive retninger, mens den åpner seg fullstendig mot et åpent vestvendt atrium.

Ambassadørboligen ligger definitivt i et boligstrøk – dens arkitektur gjenspeiler disse trekk i dimensjonering og uttrykk. Naboskapet er mangfoldig – fire etasjes kraftige byvillaer med veggflater som skyter høyt til værs over markerte gesimser, flat-takshus uten markering av overgang til tak, eller lave saltakshus lik norske eneboliger. Prosjektet forsøker å være en moderne transformasjon av tradisjonell norsk byggeskikk, og en tolkning av de mange reguleringsbestemmelser på stedet.
tilbake

Atriet danner et beskyttende uterom som åpner seg mot ettermid-dagssol. Prominente gjester behøver ikke føle seg beglodd. Alle rom, unntatt betjenende soner, er orientert mot atriet. Årstidene og lysets skiftning endrer naturens og atriets karakter gjennom året. Ambassadørens leilighet i 2. og 3. etg. vender også mot atriet, balkonger skyter ut i det, og takterrassen i 3. etg. bidrar ytterligere til å skape liv i atriumsveggen. Hele uterommet overdekkes av den store pergolaen.

Reguleringsbestemmelsene i området ga store begrensninger. Et byggverk 20 x 20 m – maksimum tre etasjer, sju meter fra vei var utgangspunktet. Utfordringene ble derfor å skulpturere dette volumet. Ved å karve ut atriet ble det mulig å få smale gavler og gode proporsjoner på byggningskroppene rundt atriet. Rommene fremstår som lune nisjer henvendt mot den store åpne glassveggen – kontraster er også utgangspunktet for husets arkitektoniske uttrykk. Skarpe overganger mellom veggflater og glassflater – mellom natur og hus.

Et av hovedpoengene med prosjektet er dualismen mellom det å uttrykke den norske beskjedenhet samtidig som det skal uttrykke en viss grad av monumentalitet som er en statsbolig i utlandet verdig.
tilbake

Situasjonsplanen
Reguleringsbestemmelser og byggegrenser har gjort at husets plassering på tomta er mer eller mindre gitt. Huset er lokalisert i det østre hjørnet for å frigjøre maksimalt utearealet mot vest. Bilad-komst skjer langsetter huset, en pergola med glass sørger for over-dekning over avstigningsområdet. Et hovedtema er å etablere optimale ute-arealer som tross den lavtliggende tomta virker luftige. Husets 1. plan og terrassen utenfor er løftet en snau meter opp. Alle hovedfunksjoner ligger på terrasseplan.

Garasje og vaktmesterleilighet er samlet i eget bygg langs tomtens vestside, dette sørger for å danne den 4. veggen i atriet og dempe sikten og innsyn fra naboen i vest. Denne veggen mot atriet er et viktig blikkfang både fra husets interiør og fra atriet. Veggen er derfor forblendet med tørrmurt skifer, i sommerhalvåret vil røde klatreroser pryde veggen ytterligere. Åpningen mellom huset og skiferveggen leder blikket diagonalt ned i den større hagen mot nordvest.

Landskapsbearbeiding
Den stramme platåkanten står i kontrast til den organiske avslut-ningen av hagerommet. Opprinnelig var tomta totalt nedgrodd av større og mindre løvtrær. Mange av disse måtte felles for å innpasse bygningen og utomhusanlegg. Nyplanting vil etter hvert legge huset godt ned i vegetasjonen igjen, og tilpasse seg det øvrige landskaps-trekk i Grunewaldområdet.

Et relativt tett vegetasjonsbelte i én til tre meters høyde vil etter hvert gro til langs grensene – det store tomteområdet gis grønne vegger, og tomten fremstår som en glenne i parklandskapet, liksom rydninger i det norske skoglandskapet.

Hager og terrasser er i størst mulig grad opparbeidet til gressplen, gressarmering og skifer i de mest trafikkerte soner, grå grus i bil-adkomstsonen. I hagen for øvrig er tenkt gressplener med enkelte områder til å sitte ned, rosebedd og prydbusker for å lage soner i landskapsrommet. Pergolakonstruksjoner med kaprifoler og villvin. Atriet overdekkes delvis av en pergola høyt oppe, lyset siver ned som gjennom grenene på treet, slik sett fungerer den også som solavskjerming for de store vindusflater i atriet.
tilbake

Arealdisponering
Alle representasjonslokaler er forbeholdt terraplanet, mens ambassadørleilighet og gjesteleiligheten i 2. og 3. etg. har sine terrasser/balkonger vendt mot atriet. Distinkte adkomster skiller klart alle boligenheter.

Hallen: Fra den store utvendige granitt-trappen eller rampen kommer man inn i en distinkt hall med sikt gjennom glassdører til de nordre hagearealer via hagestuen og spisestuen. Lyset som siger gjennom store glassdører fra atriet setter umiddelbart tonen i hallen.

Biblioteket: Dette er husets halvoffentlige rom, delvis tilhørende representasjonsarealene, delvis ambassadørleiligheten som ambassadørens arbeidsrom. I motsetning til de lyse, luftige arealene mot atriet, er biblioteket stedet hvor man trekker seg tilbake, ved peisen og bøkene.

Kjøkkenet: Dette er i prinsippet delt i to soner, anretning mot spisestuen og tilberedning med tilhørende lagerfunksjoner langs veggen i høyskap, kjøleskap og fryseskap. Diverse større lager i kjelleren. Utgang direkte til matsal eller direkte til hagestue.

Ambassadørleilighet: Hovedplanet til leiligheten har en stor åpen, overdekket terrasse mot atriet. Man har sol hele dagen og utsyn over parklandskapet, spesielt mot hagen. Direkte tilgang til biblioteket/arbeidsplass. Soveromsfløyen er hevet en etasje opp til enda roligere omgivelser. Trapperommenes lokalisering muliggjør at for eksempel barn kan komme seg ubemerket hjem uten å krysse hall eller uten å krysse leiligheten for øvrig. Stor takterrasse åpner for den beste utsikt. Familiemedlemmer har sin egen uteplass på takterrassen uavhengig av selskaper på hagenivå.

Gjesteleilighet: Denne har tilhørighet både til representasjons-lokaler og til ambassadørleilighet. Måltider sammen med ambas-sadør i den private ambassadørleiligheten er en viktig funksjon.
tilbake

Materialer/konstruksjoner
Huset fremstår som et rent skarpkantet volum i den grønne parken. Utvendig er huset forblendet med sekkeskurt tegl. Enkelte partier er kledd med sibirsk lerk. Over hovedhuset er et flatt tretak med nominelt fall, ornamentikken i sperreføtter/takutstikk lager kontrast til de store veggflatene. De fleste nabohus er saltaksbygg med tydelige gesimser – tilpasningen av ambassadørboligen ligger derfor i vektlegging av gesimsdetaljene. Garasjetak vil tildekkes med grønne klatrevekster. Det er avsatt plass til tekniske rom i kjeller, og føringssoner i alle himlinger.

Interiører
Interiørene er enhetlige med brede eikebord på gulv i represen-tasjonsarealer og eikeparkett i alle andre rom. Vegger er delvis gipsplater på finér (for opphenging av bilder) delvis pussede flater. Alle vegger er malt med en varm hvitaktig matt maling med grov struktur. Himlinger i alle oppholdsrom er nedsenket spilehimling/tett himling i lutet furu, våtrom etc. i fast sparklet og malt gips. Innfelte små downlight sørger for den generelle belysning i alle rom – i tillegg er ulike armaturer en del av møbleringen. Innredning og møblering

Innredning og møblering
tilstreber et uttrykk som balanserer mellom det representativt verdige og en lun, hjemlig atmosfære. Det er valgt en grovhet i tekstur og formalt uttrykk for å spille opp mot dette husets robuste detaljering. I kontrast til dette står mykere tekstiler med ulike over-flater og strukturer. Et tema i alle rom er rødfargen, da interiørene gjennomgående er i lyse naturtoner. Rødfargen bringes inn i teks-tiler, møbler eller gjenstander som varme og kontrast til de øvrige materialene.

Huset har flere nisjer som gir rommene variasjon. Her er det integrert hyller og skap. All fast innredning er spesialtegnet. Det samme gjelder de fleste møblene i salongene og spisestuen og noen av teppene. De øvrige møblene er norske standardprodukter som i stor grad er tilpasset dette prosjektet. Alt treverk i møblene er eik med ulike overflatebehandlinger.

Det er norsk kunst og kunsthåndverk i alle representasjonsrom. Kunsthåndverket, som er plukket spesielt til dette prosjektet, har variasjon i form, tekstur og farge. Utvalget reflekterer både tradisjon og eksperimentvilje hos etablerte og nyere navn innen norsk kunsthåndverk i dag. I tillegg er det enkelte eldre gjenstander av antikvarisk art. Kunsten, som er plukket ut av et eget utvalg, representerer et bredere spekter av tidsepoker, uttrykk og navn. Boligen slik den fremstår etter at nåværende bruker har flyttet inn, er i tillegg supplert med en rekke arbeider på utlån fra fremtredende norske samtidskunstnere.
tilbake