Byggesakens utvikling

Forarbeider
I årene 1990 – 92 ble sikkerhets- og andre tekniske anlegg fornyet og en rekke arbeidsmiljøtiltak satt i verk. Gulvet i underetasjen måtte isoleres mot radongass og nærområder rundt Slottet ble stensatt. Her var Statsbygg byggherre og Slottsforvalter Thomas Willoch var arkitekt. Arbeidet besto blant annet av utskifting av nordre heis mellom kjøkken og Store spisesal. Men det var behov for flere tiltak og det ble etablert et program for et større prosjekt i august 1993 basert på følgende dokumenter fra Det Kongelige Slott:

Etter et års forberedelser forelå det høsten 1994 disposisjonsplan, byggeprogram og kostnadsberegninger for begrensede arbeider på Slottet og deler av Stallbygningen mot Parkveien. Slottets tilstand var kjent gjennom de tidligere tekniske arbeidene, og fra Slotts-forvaltningen forelå generelle plantegninger. Mycoteam hadde gjort en forundersøkelse av råte- og soppskader våren 1994 og Norsk Institutt for Kulturminneforskning fikk i oppdrag å foreta en stor antikvarisk registrering. De nylig utførte arbeidene og planleggingen og ombyggingen av nye områder var innrettet slik at det skulle forstyrre Slottets virksomhet minst mulig.
tilbake

Organisering og samarbeid
«Prosjekt nr. 93053 Det Kongelige Slott, rehabilitering med konge-bolig», som er Statsbyggs betegnelse, skiller seg markert fra andre byggeprosjekter med hensyn til prosess og løsninger. Dette dreier seg ikke om ett prosjekt, men hele fem delprosjekter. Prosjektene har medført omfattende konstruktive inngrep i den verneverdige bygningen. Det redegjøres her for gjennomføringen av en serie tiltak som startet med en overordnet plan i 1993. De vesentligste arbeider i de representative deler var fullført i 1999 i Statsbyggs regi, mens fullføringen av den nye Kongeleiligheten videreføres i regi av Slottsforvaltningen. Forslag til flere tiltak behandles og prioriteres av Statens utvalg for de Kongelige eiendommer.

Det var flere grunner til at man valgte å gå skrittvis fram via del-prosjekter. Det ville bety at viktige funksjoner på Slottet kunne gjennomføres i byggetiden og at man fikk entrepriser av hensikts-messig størrelse på grunn av at det kun fantes en begrenset tilgang på så spesiell kompetanse som var påkrevet. Alternativet med fraflytting og en samlet stor entreprise ble ikke vurdert. I Norge er det vanskeligere å finne egnede lokaler enn i våre naboland, som har flere slott å velge mellom. Serien av delprosjekter var også en del av en utviklings- og læringsprosess. I forhold til vanlige modeller, ble det gjort nødvendige endringer i møtestrukturen underveis i plan- og byggeprosessen. Fra 1996 foregikk det formelle samarbeidet via planleggingsmøter i tillegg til særmøter mellom DDMM, Riksantikvaren og Statsbyggs prosjektledelse, en ordning som var innført i 1993. Statsbyggs kontaktgruppemøter opphørte etter 1996 da Planleggings- og samordningsdeparte-mentet, senere Arbeids- og administrasjonsdepartementet, overtok som oppdragsdepartement fra Finansdepartementet og innførte samordningsmøter.
tilbake

Høsten 1995 ble det samtidig med detaljprosjekteringen utarbeidet et helhetlig premissdokument, framlagt og godkjent den 13. desem-ber 1995 av Det Kongelige Slott, Riksantikvaren og Statsbygg.
I februar 1996 ble det også innført en ordning med rapportering til oppdragsdepartementet hver annen måned. Siste rapport er datert 30. april 1999.

Den 18. desember 1996, før detaljplanleggingen av de etterfølg-ende delprosjekter startet, framforhandlet Finansdepartementet en avtale som utdypet ansvarsforholdene vedgjennomføringen av rehabiliteringsprosjektet med Det Kongelige Slott og Statsbygg. Fra da av ble det blant annet organisert arbeidsgrupper for gjen-stående forslag til løsninger for å styrke samarbeidet om reha-biliteringsprosjektet. Planleggingskapasiteten ble på samme tid utvidet med et eget arkitektfirma for Kongeleiligheten. Den nye organiseringen ble benyttet da delprosjekt 4 ble planlagt i detalj våren 1997.
tilbake

Finansiering
Arbeidene var tidligere finansiert over Statsbyggs årlige bevilgninger til ekstra-ordinært vedlikehold. Saken er første gang omtalt for Stortinget i Prp. nr. 1 tillegg 9 1994/95 som et begrenset bygge-program. Mens delprosjekt 2 ble gjennomført ble et samlet for-prosjekt utarbeidet og konkludert i juni 1995. Dette innebar en fornyet vurdering og en utvidelse av rammen for tiltak og kostnader. Det utvidede prosjektet ble godkjent høsten 1995 av Stortinget som foreslått i St.meld. 1 tillegg nr. 10.

Statsbyggs arbeider foregikk fram til mai 1999 da et omfattende arbeide med de statlige representative lokalene kunne sluttføres. Det ble ikke fremmet bevilgningsforslag i St.prp.nr.1 – 1996/97, men forslag om utvidelse av prosjektet med tilleggskostnader ble lagt fram i to budsjettframlegg for Stortinget året etter, i Prp. nr. 1 og nr 65 i 1997/98. Det er også grundig beskrevet i Prp. nr. 1 1998/99 hvordan prosessen forløp med godkjenninger i Stortinget av bevilgninger, framdrift og omfang på rehabiliteringen.
tilbake

Ulike delprosjekter

(klikk her for å se illustrasjon)

Delprosjekt 1 er per definisjon betegnelsen på fasadeprosjektet som gikk forut for prosjekt 93053. Fasadene ble fornyet i 1993 –94, pusset med kalksementmørtel fra grunnen av, eller reparert med mørtel av hydraulisk kalk. Det ble benyttet tre sjikt silikat maling og valgt en forsiktig forsterket gul farge.

Delprosjekt 2 var det første i en serie for å omdisponere og rehabilitere en samlet bygning. Planleggingen startet etter framlegget av disposisjonsplanen i juni 1994, og tyngden av byggearbeidene foregikk fra oktober 1994 til mars 1995. Arbeidene omfattet hovedkjøkken med lagerrom, kantine, nytt nødstrømsaggregat m.m. i nordre del av Hovedbygningens underetasje.

Delprosjekt 3 ble påbegynt i desember 1995. I en periode ble Slottets primære virksomheter konsentrert i den bygningsdelen som delprosjekt 3 omfattet. Arbeidene i delprosjekt 3 fortsatte og ble fullført fra januar 1998 til november 1998 til sitt planlagte formål. Delprosjekt 3 omfattet Nordre hovedbygning 1. etasje, 2. etasje, 3. etasje og loft, samt deler av Stallbygningen ved Parkveien. I Nordre hovedbygning mottas gjester ved de store festlige anledninger. Garderober, toaletter, bibliotek, møterom og enkelte kontorer ligger i 1. etasje, mens Store festsal, anretning for Spisesal og audiensrom for Kronprins og Prinsesse ligger i annen etasje, som er Slottets hovedplan eller «piano nobile», ifølge europeisk arkitekturklassifikasjon. Store festsal har høyde tilsvarende to etasjer, langs galleriene oppe er det en serie overnattingsrom for gjester. Loftsetasjen inneholder garderober og toaletter for deler av Slottets personale, samt lagerrom. Vaskeri og flere verksteder er nå etablert i Stallbygningen i tillegg til garasjer og lagringsrom.
tilbake

Delprosjekt 4 omfatter 10.400 kvm eller over halvparten av arealene for hele Slottet og de berørte delene av Stallbygningen, som er på 19.500 kvm brutto til sammen. Planlegging og bygging foregikk fra våren 1997, og det skjedde en trinnvis ferdigstillelse av Statsbyggs arbeider fram til våren 1999.

Hovedinngang, gjennomkjørsel til gårdsrom og Vestibyle utgjør Slottets midtparti og en sone. Hoffsonen er Søndre sidefløy med Slottsforvaltningens og Hofforvaltningens kontorer og arkiver osv. Første og annen etasje syd i Hovedbygningen inneholder DDMMs audiensrom og arbeids- og oppholdsrom, Statsrådets møterom og garderober og Fyrstesuiten for gjestende statsoverhoder. Mindre suiter og gjesterom er også anlagt i en sone midt i Hovedbygningens 3. etasje. Byggearbeidene startet tidlig med diverse rivearbeider i flere av de oppdelte sonene som dette største delprosjektet omfattet: Hovedinngang med Vestibyle, Hoffsone, Offisielle rom i 1. og 2. etasje syd, gjesterom og Kongeleiligheten.

Kongeleiligheten i 3. etasje syd, Kongens entré og leilighetens tilhørende serviceområde i 4. etasje er ført fram til ferdig råbygg. Store konstruktive endringer er foretatt, men den avsluttende innredningen gjenstår. Ferdigstillelsen skjer i Slottsforvaltningens egen regi.
tilbake

Delprosjekt 5 A består i råteskadeutbedringer og et lettere restaureringsarbeide med belysning osv. som ble utført i første halvdel av 1998. Delprosjekt 5 A omfatter Store spisesal og Slottskapellet i Nordre sidefløy.

For delprosjekt 5 B er det utført detaljert planlegging, men disse er foreløpig ikke omsatt i praktisk ombygging. Planene omfatter leiligheter for den kongelige familie, og i underetasjen lokaler for politieskorten.
tilbake

Riksantikvarens rolle ved byggearbeidene på Det Kongelige Slott Det Kongelige Slott (DKS) i Oslo hører til blant de viktigste kultur-minnene i Norge. I tillegg til Slottets sterke symbolske verdier er bygningen helt sentral for å forstå den arkitektoniske, tekniske og håndverksmessige utviklingen i Norge på 1800-tallet.DKS dannet skole for en hel generasjon av arkitekter og håndverkere, og er mer enn noen annen enkeltbygning i Norge uttrykk for det nye sam-funnet som var i ferd med å ta form midt på 1800-tallet.

Under byggearbeidene på DKS er det lagt vekt på Slottets betydning som «historiebok» ved at det har vært viktig å ta vare på et utvalg av de best bevarte og mest representative interiørene fra ulike perioder. For en stor del gjelder dette interiører der innredning, fargesetting, overflater, inkludert tapeter, møbler, tekstiler og gardinoppheng, inngår i en historisk helhet formet av tidligere generasjoner. Hensynet til Slottets egenart og opprinnelige preg har vært medvirkende til at Vestibylen er ført tilbake til opprinnelig fargeholdning med rosa vegger og sinoberrød strekdekor, og at gjesteværelsene i tredje etasje har fått et preg av 1840-årene.
tilbake

Krav til dokumentasjon, både av tidligere bygningshistorie og av de endringer som følger av nye arbeider, er et grunnleggende prinsipp ved behandling av bygninger med stor antikvarisk verdi. Før byggearbeidene på DKS ble satt i gang, ble det foretatt en gjennomfotografering av Slottets værelser slik de stod med møbler og annet innbo, samt farge- og tapetundersøkelser av de deler av bygningen som ville bli berørt av byggearbeidene. Dels var det viktig å foreta en dokumentasjon av hensyn til ettertiden, dels var eksisterende kunnskap om disse områdene beskjeden. Undersøkelsene ble bekostet av Statsbygg og utført av Norsk institutt for kulturminneforskning – NIKU. Resultatene av undersøkelsene skulle vise seg å gi ny og viktig kunnskap om Slottets bygningshistorie og det stilmessige skiftet fra empire til historisme på midten av 1800-tallet. En del av dokumentasjonen omfattet også oppmåling av den såkalte «Kavalertrappen» før denne ble demontert og forsvarlig lagret.

Det er i byggearbeidene på DKS lagt vekt på at opprinnelig utførelse, teknikk og material-bruk skulle brukes i de representative delene. Særlig har dette vært aktuelt for synlige flater. Arbeidene på Slottet har dermed bidratt til å styrke norske håndverkeres kunn-skapsnivå og kvalitet ved at de på ny har lært å benytte tradisjo-nelle produkter og håndverksmetoder. Spesielt bør bemerkes at for første gang i Norge i nyere tid har stukkmarmor blitt utbedret og konservert.
tilbake

Et grunnleggende prinsipp i bygningsvernet er at nye løsninger i størst mulig grad skal være reversible og at eldre bygnings-elementer som dører, vinduer, listverk og overflater skal beholdes. Dette har også vært forsøkt gjennomført på DKS, blant annet i forbindelse med gjesteværelsene i 3. etasje.

Riksantikvaren har deltatt fra 1994 i planleggingen og bistått ved gjennomføringen av byggearbeidene på Det Kongelige Slott som statens rådgiver i antikvariske spørsmål. Arbeidet har i perioder hatt en daglig oppfølging. Dette var mulig ved at det ble opprettet en prosjektstilling hos Riksantikvarensom kunne følge pågående arbeider. Prosjektstillingen ble bekostet av Statsbygg, men den antikvariske kontrollanten var ansatt på heltid hos Riksantikvaren. Riksantikvaren har vært kontaktledd til antikvariske miljøer i utlandet (fortrinnsvis Norden) ved behov for innhenting av kunn-skap om gamle materialer og produkter. Videre har utenlandske håndverkere vært kontaktet om utførelse av eldre typer av spesialarbeider.

tilbake