Bygningsmessig beskrivelse

Planløsning I 1992/93 ble det som nevnt foran, etter nært samar-beide mellom Hofforvaltningen, Slottsforvaltningen og Statsbygg, utarbeidet en helhetsplan for Slottet som analyserte Slottets mange funksjonsbehov og foreslo en ny planløsning for disse.

Denne nye planløsningen ble utformet for å ivareta behov knyttet til Slottets daglige drift og representasjonsoppgaver, og med særlige hensyn til arkitektoniske og antikvariske kvaliteter.

Det ble til dels gjennomført omfattende rokkering og samling av funksjoner som kan oppsummeres i følgende soner:
- Hoffsonen med Slottets administrasjon (Hofforvaltningen) og Slottsforvaltningen
- Fyrstesonen
- Statsrådssonen
- Audienssonen
- Festsonen
- Gjestesonen
- Kongeleiligheten med rømningstrapp
- Servicesone
- Arveleiligheter
- Politi
- Lager og tekniske areal
Tilbake

I forbindelse med den nye planløsningen har man fått en rasjonell plassering av de forskjellige funksjoner. Dette innebærer en samling av den daglige kontordriften på Slottet innenfor søndre del av Hovedbygningen og Søndre sidefløy istedenfor som tidligere, hvor funksjonene var spredt over hele bygningen. Værelser for spesiell representasjon er fortsatt lokalisert i nordre del av Hovedbygningen og i Nordre sidefløy. Dette medfører en betydelig besparelse i energiforbruk, fordi store deler av Slottet ikke må oppvarmes for daglig bruk.

Rehabiliteringsarbeidene
Ved rehabiliteringen av Slottet var det flere forhold som måtte tas hensyn til i forbindelse med de arkitektoniske løsningene:
- Restaurering
- Konvertering
- Komplettering
- Modernisering

Ovennevnte forhold er tatt hensyn til i rehabiliteringsarbeidet for å kunne tilpasse de nye funksjonsløsningene, ny teknologi, både bygningsteknisk og installasjonsmessig, og for å ivareta det este-tiske uttrykk og de antikvariske verdiene samt krav om bruk av tradisjonelle materialer og teknikker. Samtidig skulle løsningene være brukervennlige og praktiske.
Tilbake

Arbeidsmiljø
Slottet er en arbeidsplass for ca. 100 personer, og det var nødven-dig å ivareta arbeidsmiljøet for de ansatte. Garderobeforholdene med toalettanlegg er utbedret og kantine for de ansatte er etablert. Det er installert ventilasjon i henhold til forskriftene, og i tillegg sikker utlufting av radongass. Nye kontorer for de ansatte har fått tidsmessige innredninger. Det er anlagt ramper for å sikre adkomst for bevegelseshemmede.

Sikkerhet
Det er gjennomført skallsikring og innført nødvendige sikkerhets-messige løsninger for både besøkende, offisielle gjester og daglige brukere av Slottet.

Material- og fargevalg I nært samarbeid med Interiørprosjektet (administrert av Slottsforvaltningen) og Riksantikvaren, ble material- og fargevalg drøftet og løsninger valgt ut fra historiske aspekter, de enkelte roms bruk og funksjoner, samt en helhetlig fargesammensetning. I de historiske rommene ble vegger tapetsert eller malt med limfarge, himlinger hvittet og dører, vinduer og tre-detaljer behandlet med linoljemaling. Gamle parkettgulv ble slipt og nye og gamle gulv ble beiset og oljet til like overflater. For de underordnede rommene er det hoved-sakelig benyttet moderne malingtyper.
Tilbake

Arbeider i de enkelte soner
Hoffsonen
Hoffsonen i Søndre sidefløy inneholdt opprinnelig Dronningens leilighet i 1. etasje og Kongens leilighet i 2. etasje. Under Kong Haakon VII tok Kongeparet Kongeleiligheten i 2. etasje i bruk som privat leilighet (1906-07). I 1. etasje ble det innredet leilighet for besøkende dronninger som en del av Fyrstesuiten. Under Kong Olav V (1957) ble den private leiligheten i 2. etasje opprettholdt.

Alle kontorfunksjoner er i dag samlet i Søndre sidefløy. Samtlige rom har gjennomgått en generell oppussing. Det er hovedsakelig lagt nye parkettgulv, da store deler av arealene hadde utslitte linoleumsgulv og det var ønskelig med et helhetlig preg på gulvene. Tidligere romstruktur ble hovedsakelig beholdt.

Nye dører og branndører er laget etter kopi av opprinnelige fyllingsdører. Hele hoffsonen står nå innredet som en moderne kontoravdeling med nytt elektrisk anlegg, moderne kontorinn-redning, nye skap og brystningsskap tilpasset de enkelte roms arkitektur samt forskriftsmessige servicerom osv.
Tilbake

Hoffsjefens forværelse
Forkontoret er innredet med nye brystningsskap. For å oppnå en visuell og praktisk inngang for besøkende, er døren mot korridoren fjernet og åpningen utvidet og justert med nye pilastrer og bekroning.

Hoffsjefens kontor
Rommet er en del av den opprinnelige Kongeleiligheten og er i struktur uendret siden 1845. Fra 1906/07 var det Kong Haakon VIIs soverom, senere Kong Olav Vs soverom. I 1957/58 ble det opprinnelige silkeimiterte salubratapetet fjernet og erstattet med malt strie, og veggfaste garderobeskap ble bygget. Baderommet og omkledningsrommet ved siden av er revet og innredet til nytt kon-tor, veggen tettet og hele rommet er oppusset og malt med arki-tektens tidligere fargesetting. For å oppnå en tidsmessig arbeids-plass, er det innpasset nytt brystningsskap i stil med eksisterende innredning, med plass til PC og annet.

Hoffmarskalk
Rommet er en del av den opprinnelige Dronningleiligheten, og er i struktur uendret siden 1846. Dører og panel er originale fra 1849. Rommet er et eksempel på at rehabiliteringen har vært utført som en nennsom oppussing, med tilbakeføring til rommets opprinnelige karakter.
Tilbake

Fyrstesonen
Haakon VIIs suite og Dronning Mauds suite er Slottets fremste gjesterom.

Haakon VIIs suite
Soveværelset var trapperom til 1876-78 og har deretter vært en del av Fyrstesuiten. Under Kong Haakon VII fikk gjesterommet i 1906/07 gylden silkeimitert salubratapet og hvit- og gråmalt himling med forgylling. Tapetet ble fornyet med tilsvarende type under Kong Olav V. Suiten er forbeholdt statsoverhoder. I soverommet er eksisterende silkeimitasjonstapet renset og utbedret, og himling, dører, vinduer og belistning malt i farger som tidligere med forgylt dekor.

Badet
Rommet som ligger mellom suiten og sove- og omklednings-værelset, har vært toalettrom helt fra 1840-tallet, og er nå totalt renovert etter modell fra bad i en annen del av Slottet. Foran baderommet er det innpasset nye innebygde garderobeskap. Bak badet ligger en ny anretning i tilknytning til suiten.

Sove- og omkledningsværelse
I tilknytning til Haakon VIIs suite ligger sove- og omklednings-rommet. Rommet var fra 1849 del av Prinsesse Eugenies leilighet. Værelset har i senere år vært benyttet til kontor. Sove- og omkledningsværelset med tilliggende nytt bad er renovert. Den vakre himlingsdekoren er restaurert.
Tilbake

Statsrådsonen
Statsrådsonen består av Statsrådgarderoben, Ministersalongen, Statsrådgangen og Statsrådsalen.

Statsrådgarderoben
Rommet er tilbakeført til ett rom fra tidligere tre rom. Det er foretatt omfattende arbeider og etablert ny garderobe, nytt toalettanlegg utformet som en boks i rommet, og ny pilastervegg rundt eksiste-rende heis og trapp. Gulvet er nytt, men lagt etter tidligere mønster-legging. Himling med taklist er oppmalt etter funn. En gammel lysekrone fra Slottets lager er satt i stand og supplert med gamle lampetter anskaffet for formålet.

Ministersalongen
Rommet var fra 1846 salong for Prinsesse Eugenie. Rommet var en del av de kongelige leiligheter som ble tatt i bruk av Kong Oscar I og Dronning Josefines fire barn. Salongen har hatt rikt dekorert himling og tapetserte vegger. Himlingen ble overmalt i 1906/07, men gesimsens dekor ble beholdt. Under Kong Olav V ble veg-gene trukket med dyp grønn silke. Veggene har fått ny feltinndeling med forgylt belistning. Veggfeltene er trukket med brunlig silke-damask, som også benyttes i gardinarrangementene. Himlingen er restaurert og taklistens dekor retusjert.
Tilbake

Statsrådsalen
Rommet var opprinnelig vaktsal til Dronningens leilighet og kam-merfruens værelse. Salen har kassettert himling malt i blåfarger og stormønstret gyldenlærimitert tapet. Spesialtegnet var også den monumentalt utformete lysekronen med inskripsjonen: «Med lov skal landet bygges.» Etter at Statsrådsalen ble innredet i 1906/07 ble siderommet (kammerfruens værelse) tatt i bruk som et forværelse.

Statsrådsalen var blitt for liten, og det var behov for utvidelse. Det var da naturlig å slå sammen Statsrådsalen og forværelset. Døråpningen mellom rommene er vesentlig utvidet, og for å markere at veggen er en av de tverrgående hovedkontruksjons-veggene som er sterkt belastet, er åpningen markert med pilastrer på hver side med en bærende bjelke bygget inn over den utvidete åpningen. De to rommenes originale himlinger er beholdt, begge er gjenoppmalt etter arkitektens farge-setting fra 1957. For å under-streke rommets formelle karakter er veggene malt med limfarge i en dyp blå farge innrammet av en enkel forgylt list. Fargen under-streker også himlingens forgylte dekor og høyde. HM Kongens inngangsdør til rommet har fått bekroning.

I den store lysekronen er det montert flere lyskilder som belyser bordplaten og ytterligere noen lyskilder som belyser himlingen. I rommets fire hjørner er det montert nye armaturer laget etter modell av glasskuplene i den store lysekronen.
Tilbake

Audienssonen
Det er innpasset forgang med garderobe og toaletter i sonen, samt adkomst til ny intern heis. Kongeheisen forbinder Kongens inn-gangssone i underetasjen med Kongeleiligheten i 3. og 4. etasje.

Vestibylen
I hele vestibyleområdet, som består av portrom, Bakre vestibyle og Øvre vestibyle, er det foretatt oppussing av alle flater og stukk-marmorsøyler. Sokler, søyler og pilastere i stukmarmor i øvre og nedre del av Vestibylen er reparert, slipt ned til opprinnelig mater-iale og polert opp slik at flatene har fått sin opprinnelige glans. Veggene er tilbakeført etter farge- og dekorfunn utført av Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU). De rosa veggfeltene med sinoberrød strekdekor ble rekonstruert i 1998 i henhold til arkitekt Linstows opprinnelige fargesetting. Fargesettingen av de viktigste representasjonsrommene viser at disse har dannet en fargemessig helhetlig komposisjon. I denne lå også forgylling av kapitelene på søylene i Øvre vestibyle. Dette arbeidet ble den gang ikke utført, men er nå medtatt ved tilbakeføringen.

På høyre og venstre side av Vestibylen går hovedbrannskillet gjennom Slottet. Det har derfor vært nødvendig med spesial-løsninger av samtlige dører i dette skillet. Trefyllingsdører er erstattet med brannståldører kledd som tidligere tredører for å opprettholde det samme uttrykket. I døråpninger til korridorene (Grønvoldgangen og Statsrådgangen) er tidligere glassdører erstattet med brannståldører i glass, kledd med messing, og utformet etter kopi av vinduspartiet ved siden av. Det elektriske anlegget er fornyet, og det er montert tilleggsbelysning både i form av gjenbruk av lamper og nye spotlights som belysning av himlings-partier og skulpturer. I Nedre vestibyle er det på hver side installert pulter for Slottets knekter.
Tilbake