Historikk

Bakgrunn
Bygningshistorien til Det Kongelige Slott (DKS) avspeiler samfunnsutviklingen og viktige hendelser i vår statsforfatning. Slottet ble bygget mens Norge var i union med Sverige og de fleste endringer er knyttet opp til kongeskiftene. Også okkupasjonstiden 1940-45 medførte byggearbeider på Slottet.

Startprosessen for planlegging, bygging og innredning av bygningen med skiftende funksjoner og regenter er dokumentert i flere bøker, blant annet i verket «Slottet i Oslo, historien om hovedstadens kongebolig» (Dreyers forlag, 1973), og «Slottet, kongelig stil gjennom 150 år» (Geelmuyden Kiese 1998). Proposisjonen om å bygge Det Kongelige Slott i Norge og Oslo ble første gang fremmet for Stortinget i oktober 1822 og godkjent i samme måned. Ved grunnstensnedleggelsen 1. oktober i 1825 var Slottet planlagt som en H-formet to-etasjes bygning tegnet av Hans D. F. Linstow, jurist og arkitekt, på oppdrag fra kong Karl Johan som også nedsatte en kommisjon for å føre tilsyn med byggesaken.

Byggearbeidene varte først i 2 1/2 år, men ble stanset i 1827 og ikke tatt opp igjen før i 1834, i revidert form. Fløyene utover Slottsplassen ble sløyfet og det ble lagt en tredje etasje på Hoved-bygningen med høyt valmet tak og enklere midtparti. Over sokkel-etasjen av sten ble fasadene laget i mur og puss. Råbygget sto ferdig i 1836. Etter at Linstow hadde foretatt en studietur blant annet til København og Berlin ble innredningene startet opp i 1839 og hele Slottet var i store trekk ferdig i 1845. Resultatet sto ikke til forventningene, og i årene 1845–48 ble søylefronten over balkon-gen bygget fram og sidefløyene forlenget ca. 15 meter bakover, takvinkelen ble senket, og møbler tegnet og produsert. Den høy-tidelige overlevering fant sted i mars 1849.
tilbake

Kong Karl Johan døde i 1844 og opplevde ikke å se Slottet ferdig bygd. Det var sønnen, kong Oscar I som kunne ta det i bruk sommeren 1849. Verken i hans eller etterfølgeren kong Karl XVs regjeringstid skjedde det forandringer. Først under Oscar II (1872-1905) ble det utført byggearbeider på Slottet. Den sydvestre store hjørnetrappen ble fjernet til fordel for solrike værelser, og Store vestibyle ble avskjermet fra hovedgjennomkjørselen med glass-vegger og fløydører for å unngå trekk når de store portene sto åpne. Samtidig ble det avdekket råteskader i gulvkonstruksjonene som kan ha oppstått ved manglende tildekking under den lange byggeperioden. Reparasjoner ble riktignok foretatt i 1870 årene, men i utilstrekkelig omfang slik at mye måtte tas igjen over hundre år senere. Arkitekt den gang var stadskonduktør Georg Bull.

Det neste store byggearbeidet skjedde etter at kong Haakon VII og hans familie kom til Norge i 1905. En ny kongeleilighet ble innredet i sydvestre del av bygningens 1. og 2. etasje. Fem år tidligere var det lagt inn elektrisk lys og under byggearbeidene i 1906- 1907 la man inn varmt og kaldt vann og moderne bad med vannklosetter tilknyttet soverommene. Hovedtrappen ble også bygget om. Arkitekter var Carl og Jørgen Berner.
tilbake

Okkupasjonstiden (1940-1945) medførte beskjedne endringer av interiørene. Ved krigens slutt foretok man en grundig opprydding. Ministerpresident Quisling hadde sin stab på Slottet og benyttet hjørneværelset i 2. etasje som sitt kontor. Det ble anlagt en mindre personheis og vareheis. Under byggearbeidene på 1990-tallet oppdaget man en vindeltrapp som var anlagt fra Statsrådsalen i 1. etasje til underetasjen, trolig en rømningsvei til tilfluktsrom. Etter kong Haakon VIIs død i 1957 ble leiligheten i 2. etasje bygd om, og kong Olav V engasjerte arkitekt Arnstein Arneberg til å ta hånd om dette og dekorative arbeider i de store representative salene, i regi av arkitekt Guttorm Kavli som var slottsforvalter fra 1962–87. Ny heis ble bygget til leiligheten i Søndre sidefløy.

Behov for bygningstiltak på 1990-tallet
For store deler av bygningen hadde vedlikeholdet ligget tilbake over lang tid. De tekniske anleggene måtte moderniseres. De var til dels i en slik tilstand at de utgjorde en sikkerhetsrisiko. Samtidig var det behov for funksjonelle endringer.

I 1988 tok Slottsforvaltningen opp med Finansdepartementet de svært mangelfulle forholdene i forbindelse med bygningsmessige, tekniske og særlig elektriske anlegg på Slottet. Det ble senere bevilget sysselsettingsmidler til utbedringer, og Statsbygg fikk i oppdrag å lede prosjektet og samarbeidet med Slottsforvaltningen.
Justisdepartementet initierte et sikkerhetsprosjekt i 1989, og dette ble gjennomført på alle eiendommer hvor Kongen oppholdt seg i løpet av året. Statsbygg ledet gjennomføringen i samråd med Slottsforvaltningen.
tilbake

Etter hvert ble det utviklet et totalprosjekt for opprustning av store deler av Slottet og bygging av ny Kongeleilighet. Det første som ble fokusert på var det elektriske anlegget. Dette var i en bekymrings-full tilstand hvor både ledningsnettet, stigeledninger og elektriske komponenter til dels var gamle og av tvilsom karakter. Spesielt ble det satt fokus på den brannfare det foreldede elektriske anlegget representerte.

For overnattende gjester var toalett- og baderomssituasjonen svært mangelfull. Vanlig hotellstandard var ønskelig. Videre var det ikke tilstrekkelig garderobe- og toalettanlegg for personalet. Det var behov for omlegging av vanninntak og ledningsnett. Gamle rør var usikre. Kjøkkenet var uhensiktsmessig og manglet ventilasjon.

Brannsikkerheten var ikke tilfredsstillende. Installasjon av sprinkler-anlegg og konsekvent brannseksjonering var nødvendig. Dører og brannskiller var utilstrekkelige og uten sikring av forskriftsmessige rømningsveier. De utvendige pussede fasader hadde store skader i puss og overflatebehandling som følge av mangelfullt vedlikehold og feil bruk av overflatebehandling i de siste årtier. Skadene innebar betydelig fare for akselererende forløp hvis de ikke ble utbedret.

Det ble oppdaget betydelige råteskader i gulvbjelkelag med mistanke om sopp- og råteskader også andre steder i bygningen. Bygningens takflater trengte generell opprusting for å sikres mot vanninnsig og lekkasjer. Flere funksjoner var uhensiktsmessig plassert. Kontorene var spredd på flere steder med lange avstander imellom og det var ønskelig med en samling av funksjonene. I tillegg var det nødvendig med en opprustning av hensyn til de ansattes arbeidsmiljø. Slottet er en arbeidsplass for ca. 100 personer. Kongeleiligheten var lite egnet for familie- og privatliv.

tilbake