Bygningsmessig beskrivelse
Inspirasjon
Universitetene har sitt opphav i middelalderens klostre.
Campus-begrepet hevdes å komme fra klostergårdens kvadratiske
form som i tillegg til å være praktisk, alltid har vært
en kraftfull symbolform med assosiasjoner til læring og
meditasjon. Universitetene i bl.a. Padova, Oxford og Cambridge
er bygget opp rundt en rekke slike gårdsrom. Thomas Jeffersons
kjente universitetsanlegg i Virginia fra 1800-tallet er
en fortolkning av campusbegrepet, men opprinnelig formet
med en åpning ut mot omgivende natur. I nyere tid har universitetsområder
blitt så store at begrepet campus omfatter hele universitetsområdet,
dvs. et større parkområde med et stort antall bygninger.
Jeffersons anlegg regnes likevel ofte som forløper for de
moderne universitetenes karakter. Felles for disse eksemplene
er uterommet som ramme for sosial og kollegial kontakt.
Ved å ta utgangspunkt i de beste historiske referanser kan
et nytt høgskole-anlegg ta opp i seg sosiale og funksjonelle
forutsetninger utviklet gjennom århundrene, samtidig som
anlegget får visuell gjenkjenne-lighet som et signalbygg.
Slik kan også skolen få et kulturhistorisk fundament.
Tilbake
Gimlemoen som campuspark
Gimlemoen kan tolkes som en stor campuspark. Høgskolean-legget
er plassert som et samlende midtpunkt og med en utforming
som en storgård eller landsby. Tomtens størrelse og karakter
innbyr til en lav og spredt bebyggelse, framfor en bymessig
karakter. Dette gir bedre kontakt og utsikt mot omgivende
natur. Andre steder i parken legges studentbygninger og
høgskolerelaterte funksjoner. For å opprettholde parkpreget
og skille mellom funksjonene er det innpasset parkområder
mellom bygningene. Det vil kunne opprett-holdes selv med
området fullt utbygget. Turveier ledes naturlig gjennom
området fra bysenteret til marka. Et klassisk campusrom
formes av høgskolens bebyggelse. Dette blir høgskolens fellesrom
og fokuspunkt.
Tilbake
Høgskolens organisering
Høgskolen skal gi plass for ca. 5.000 studenter og ca. 400
ansatte. Det er derfor svært viktig å kunne skape hjemsteder
til de forskjel-lige avdelingene hvor studenter og ansatte
har en egen tilhørighet utover det store fellesskapet som
høgskolen er. Ved disse hjemstedene/ møtepunktene gis det
kontaktmuligheter i mindre sosiale enheter. Slike hjemsteder
er utformet som pausearealer, utvidelser i korridorer ved
kommunikasjonskjerner som heiser og trapperom eller ved
auditorier. Samtidig må hele anlegget oppleves som et sosialt
fellesskap ved å organisere avdelingene og sentral-funksjonene
rundt et utvendig campus, samt en romslig sentralhall innvendig.
Undervisningsrommene bidrar til differensiering mellom hjemsted
og det store fellesskap. Hver avdeling er utstyrt med et
tilstrekkelig antall undervisningsrom for å kunne bli et
hjemsted. Samtidig er en betydelig del av undervisningsrommene
lagt til fellesarealene ut fra undervisningshensyn, men
også for å stimulere til sosial kontakt mellom avdelingene.
Kryssende forbindelseslinjer mellom skolens mange funksjoner
bidrar til det sosiale liv ved at det i knutepunktene gis
mulighet for kontakt.
Tilbake
Bygninger og landskap
Campusrommet er formet som en forseggjort park, en kulturell
forfinelse i kontakt med omliggende natur. Anlegget forholder
seg til terrengets symmetri med koller på begge sider. Samtidig
er anlegget åpnet mot hovedadkomsten og landskapsdraget
mot Prestbekken i nord. Avdelingsbygningene er plassert
på tvers av landskapet slik at det gis best mulig kontakt
mellom omgivende natur og campus. Mellom hver avdelingsbygning
skapes det mindre og attraktive naturhaver for opphold og
rekreasjon. Avdelingsbygningene forbindes til fellesbygningen
med broer i 1. etasje og åpne arkader på terrengnivå. Hovedvestibylen
eller sentralrommet med glasstak og glassvegger mot nord
og syd oppleves som en forlengelse av campus.
Hovedtorget eller forplassen med hovedinngang er lagt til
områdets naturlige sentrum mellom kollene og med utsyn mot
nord, syd ogadkomst i øst. Hovedadkomsten annonseres med
admini-strasjonstårnet som fokus/ orienteringspunkt og de
store felles undervisningsrom som teglmassiver i motvekt
til dette. Baken-forliggende aluminiumsfasade skimtes i
silhuett. Mellom hoved-adkomstnivået (1. etasje) og campusnivået
er det én etasje. Spranget mellom disse to nivåene er tatt
opp i en bastion i betong. Samtidig som bastionen forklarer
dette terrengspranget er den også med på å avslutte fellesbygningen
mot avdelingsbygningene, samtidig som den tar opp omkringliggende
terrengformasjoner.
Tilbake
Formgivning
Anlegget er i størst mulig grad delt opp i enkeltbygninger
for å redusere total volumvirkning. Mot campus annonseres
bare av-delingsbygningenes gavler. De fleste bygger kun
tre etasjer over terreng. Fellesbygningen i aluminium på
fire etasjer brytes opp av omkringliggende bygninger og
trappetårn. Administrasjons-bygningen på sju etasjer er
med på å markere anleggets adkomst med sin vertikale form
i kontrast til øvrige og omkringliggende bygninger, samtidig
er det med på å gi en fjernvirkning av høg-skolen i landskapet.
De fleste bygningene har en enkel formgivning definert av
de innvendige rom. Auditorier er gitt en friere form for
å markere innholdets betydning. Fellesbygningen (bygning
D) har fått aluminium som fasademateriale på grunn av sitt
kunnskapsmessige og mer tekniske innhold i form av funksjoner
som bibliotek og IT/media. Sentralrommet eller hovedvestibylens
glasstak er bølgende for å formidle overgangen mellom campus,
sentralhall og naturområdet mot Prestbekken i nord. Det
er forsøkt å gi byg-ningene en plassering og utforming som
kan minne om det formale hieraki i en byplan med fremhevelse
av kulturbygninger, rådhustorg og park.
Tilbake
Materialbruk
Hovedmaterialet i anlegget er tegl. Det er valgt en lys
rød tegl murt med baksiden fram da dette gir et noe mer
rustikt preg. Fugen er avstemt mot teglfargen og lagt i
liv med teglstenen. Som forbandt er det benyttet ti skifts
munkeforbandt med vending etter fem skift. Dette gir en
teglflate hvor man ikke kan lese systemet og gir således
teglveggen et ensartet flatepreg. Videre er sorte tegl sortert
ut for ytterligere å styrke dette forholdet.
Foran vinduer i auditorier og trapperom er det benyttet
spesial-forbandt «gittermuring» (teglvegg hvor det er fjernet
teglsten for innslipp av lys) for også å kunne holde teglflaten
uten å måtte ta for store åpninger. Øvrige vinduer i teglveggene
er tradisjonelle bånd-vinduer. Mellom vinduene hvor det
er bakenforliggende konstruk-sjoner eller skillevegger er
det benyttet sort tegl for å trekke vinduene sammen til
en form.
Tilbake
Avdelingsbygningenes store undervisningsrom ligger mot nord
med store vegger i glass og grafittlakkert aluminium. Disse
funksjonene vil på grunn av dette annonsere sin virksomhet
mot gangbroene. Likeledes har deler av administrasjonsbygningen
tilsvarende glass og aluminiumsvegger for å lette volumet.
Fellesbygningen i korrugert og sjøvannsbestandig aluminium
er forsøkt gjort dimensjonsløs ved sin oppdeling og plassering
av vinduer. Bygningen er plassert på store betongpilarer
og svever nærmest over campus og første etasje nivå. Øvrige
materialer benyttet utvendig er synlig betong i bastioner
og forbindelsesbroer mellom avdelingsbygninger og fellesbygninger.
Utvendige stålkonstruksjoner er galvanisert.
Interiørene er preget av nøktern materialbruk med vegger
i malt gips, T-profilhimlinger og vinyl på gulvene. I fellesarealer
er det på gulvene benyttet lys grå terrasso med islag av
sort granitt. Audi-torier har vegger i bordforskalet betong,
sorte vinylgulv og spile-himling i lønn. Frontvegger og
stolrygger er også i lønn. Teglsteinen er trukket inn og
rundt auditorievolumene, samt inn i hovedkor-ridorer i avdelingsbygningene.
Tilbake
Hovedvestibyle/sentralrommet
Hovedvestibylen er anleggets sentralrom som både binder
sammen bygningene rundt dette rommet, men også fungerer
som en for-lengelse av campus i syd og marka i nord. Fra
sentralrommet når og ser man alle anleggets viktigste funksjoner
som biblioteket, fellesauditoriene, administrasjonstårnet
og alle avdelingsbygningene med ulike undervisningsområder.
Over sentralrommet er det lagt et glasstak for å understreke
følelsen av uterom og for å kunne vise de overliggende bygningsvolumene
med sin materialbruk og utstrek-ning. Konstruksjonen består
av kraftige stålrenner som spenner mellom bygningene og
med tradisjonelt ryttertak i aluminiums-profiler fra renne
til renne. Glasstakets fall er på 14 grader. Bære-konstruksjoner
i stål for glassvegger og glasstak er lakkert i grafittgrå
glimmerlakk. Trapperekkverk er utført i galvaniserte gitterrister
og med rustfrie håndløpere. Gulvet er plasstøpt terrazzo
(lys grå) med islag av sort granitt. Gangbruer er i ubehandlet
bordforskalet betong støpt på stedet.
Tilbake
Bibliotek
Bibliotekets hovedfunksjoner er plassert over to etasjer
(1. og 2. etasje) i bygning D, med kompaktarkiv i underetasjen.
Hoved-adkomsten er fra sentralrommet på plan 1. På bibliotekets
plan 1 befinner man seg under bygning D som bæres av kraftige
«kone» betongsøyler. Mellom gulv og himling spenner det
glassvegger. Glassveggene danner bibliotekets rom på dette
planet. Boksam-lingen, lese og studieplassene er plassert
mellom betongsøylene slik at man hele tiden har kontakt
både med sentralrommet og omkring-liggende natur. På plan
2 er bibliotekets administrasjon og resten av boksamlingen,
samt noen studierom. Etasjene er forbundet med egen interntrapp
og heis. Hyllene er fra høgskolens tidligere bib-liotek,
men med nye sortlakkerte gavler. På gulvene er det som banebelegg
lagt grå vinyl. Himling i 1. etasje er en blanding av kassetter
og korrugerte plater i aluminium, mens himling i plan 2
er hvitmalte akustiske himlingsplater lagt i T-profiler.
Tilbake
Auditorier
Skolen har 18 større og mindre auditorier fordelt med 12
på fellesbygningen og seks i avdelingsbygningene. Største
auditorium er på ca. 400 plasser, mens minste auditorium
er på ca. 60 plasser. Det store auditoriet er skolens hovedauditorium
og storstue, som også skal kunne brukes ved andre typer
arrangementer som kon-serter og diverse opptredener osv.
De fleste auditoriene er bygget over samme lest med vegger
i synlig bordforskalet betong, gulv i sort vinylbelegg,
himling med spiler av lønn og frontvegger i lønnefinerte
plater. Stoler har rygger i lønn, mens stolsetene er trukket
med stoffer i en avdempet fargesetting. Alle auditorier
er akustisk regulert for tale. De akustiske veggfeltene
er delvis innfelt i betongen og med overliggende spiler
i lønn.
Tilbake
Undervisnings-/teorirom
Undervisningsrom er fordelt over hele anlegget. Større lesesaler
og en samling av gruppe-/leserom er plassert i plan 2 og
3 i felles-bygningens auditoriedel (bygning B). Undervisningsrom/laboratorier
er i avdelingsbygningene lagt mot nord med store glassvegger.
Dette gir gode lysforhold samtidig som man fra adkomstbroene
og gangveiene på campus kan se hvilke type undervisningsrom
som befinner seg på innsiden. Glassveggene spenner fra gulv
til tak med aluminiumsprofiler lakkert i grafittgrå glimmerlakk
som for anlegget for øvrig. I avdelingsbygning for kunstfag
er det lagt spesiell vekt på lydisolering mellom de ulike
funksjonene. Det er benyttet flytende betonggulv og splittede
gipskonstruksjoner med boks i boks som hovedprinsipp. Generelt
er det for alle disse funksjonene benyttet lettvegger av
stålstender, kledd med sparklede og malte gipsplater. På
gulvene er det lagt banebelegg av vinyl. Himlinger er som
for bygningen for øvrig, systemhimlinger lagt i T-profil.
Større under-visningsrom er utstyrt med skrivetavler og
lerreter for AV-fram-visninger.
Tilbake
Administrasjon
Administrasjonen er sentralt plassert i en egen bygning/eget
tårn i fellesbygningsdelen med adkomst fra sentralhallen.
Administra-sjonstårnet er anleggets fokuspunkt med sin høyde
på sju etasjer. 2.-6. etasje består i hovedtrekk av kontorer
og støttefunksjoner som kopirom og arkiv/lager. I 7. etasje
er det plassert mer representative møterom. Her kan man
også gå ut på en terrasse med en fantastisk utsikt til Kristiansand
by og kysten utenfor. Høgskolen har ønsket stor grad av
fleksibilitet mht. kontorenes plassering og størrelse. Mellom
kontorene og mot korridor er det derfor benyttet systemvegger.
Mot korridorer er det ved siden av dør innpasset et smalt
glassfelt for å slippe inn mest mulig lys og skape en viss
grad av visuell kontakt mellom kontor og korridor. Som himlinger
er det både i kontorer, korridorer og øvrige rom benyttet
akustiske systemhimlinger lagt i T-profil. Veggene er i
hovedsak malt hvite, men med et fargeinnslag på en vegg
i pausearealet i hver etasje, samt i møterommene i 7. etasje.
Gulvene har vinybelegg i en lys grå farge bortsett fra møteromsdelen,
som har parkett av lønn.
Tilbake
Kontoravdelinger
Hver enkelt avdelingsbygning her en egen administrasjon/kontor-avdeling
i hovedsak plassert i øverste etasje på avdelingsbygnin-gene.
Avdelingen har eget bibliotek, møterom, ekspedisjon, arkiv
og toaletter mm. Møterommet er strategisk plassert i gavlen
av avdelingsbygningen med utsikt og egen terrasse ut mot
campus. Kontorene er utformet som standard cellekontorer
på henholdsvis 10 og 15 kvm. Skillevegger består av stålstendere
kledd med sparklede og malte gipsplater. På gulvene er det
lagt banebelegg av vinyl. Himlinger er som for bygningen
for øvrig, systemhimlinger lagt i T-profil.
Tilbake
Toaletter, dusj og garderober
Hovedtoaletter, dusj- og garderobeanlegg har keramiske fliser
på vegger og gulv. Fliser er lagt på underlag av pussede
lettklinker-blokker eller 1/2 stens teglvegger. Himlinger
er nedhengte system-himlinger lagt i T-profil. Som skillevegger
mellom toaletter og dusjer er det benyttet systemvegger
av høytrykkslaminat. For mindre toaletter er det av kostnadsmessige
grunner benyttet malte gipsvegger og våtromsbelegg.
Tilbake
Kantine
Kantinen er plassert på underetasjen med direkte utsikt
og adkomst til campus. Kantinen har ca. 1.000 sitteplasser
fordelt på tre nivåer med sprang på 30 cm. Kantinen har
flere mindre rom som kan skilles fra hovedrommet og benyttes
ved spesielle arrangementer. Det er brukt et nytt server-ingprinsipp
med temabaserte mat-konsepter. Det er bl.a. laget et fastfood
konsept, et varmmat konsept, bakeri, salat mm. I tillegg
er det etablert en kaffebar, samt en mer tradisjonell kiosk.
I bakkant av kantinen er det fullt utrustet storkjøkken.
Hovedmaterialene i kantinen er yttervegger i ubehandlet
og bordforskalet betong. Innervegger er delvis malte gipsplater
og flislagte lettklinkerblokker. På gulvet er det lagt fliser
i en grafittgrå farge, mens det som himling er benyttet
akustisk systemhimling i T-profil. Rekkverk mellom de forskjellige
nivåene består av perforerte og lakkerte stålplater med
håndløper i heltre lønn. Kantinemøblene er holdt i en blanding
av metall, stoff og lønn.
Tilbake
Utendørsanlegg
Utendørsanlegget er gjort så enkelt som mulig. Campus og
områdene mellom de enkelte bygninger er gress. Forplass
ved hovedinngang og foran kantine og bokhandel er belagt
med kostet betong. Øvrige gang/kjøreveier og parkeringsplasser
er asfaltert. Parkeringsplasser er fordelt i mindre enheter
i landskapet og med en rimelig gangavstand til anlegget.
Fellesbygningen og hver av-delingsbygning har egne sykkelparkeringsanlegg
nær inngangene. I forbindelse med nyetablert kolle ved fellesbygningens
auditorier er det benyttet tørrmur av stedlig granitt.
Tilbake
Kunstnerisk utsmykking
Utsmykkingen av det nye høgskolesenteret på Gimlemoen i
Kristiansand har som utgangspunkt at den både skal ta hensyn
til arkitekturen som fysisk ramme og stå som et eksplisitt
uttrykk for den bruksfunksjonen arkitekturen danner rammen
for. Utsmyk-kingsoppgaven har som sådan både visuelle, så
vel som symbolske og konseptuelle fordringer. Prosjektet
er dessuten ett av fire utsmykkingsprosjekter hvor Utsmykkingsfondet
for offentlige bygg har inngått et samarbeid med Norges
Forskningsråd innenfor et av deres forskningsprogrammer,
«Program for kulturstudier» (1998-2002). Med utgangspunkt
i bygningens funksjon som utdannelses-institusjon ble «kjønn
og utdannelse» valgt som tema for utsmyk-king. En fagkonsulent
tilknyttet Program for kulturstudier ble engasjert i utsmykkingsutvalget
med særlig ansvar for å følge opp konseptet. På bakgrunn
av dette ble det i oppstarten av prosjektet formulert et
idé-konsept som har vært med å legge grunnlaget for utsmykkingsutvalgets
valg av kunst og kunstnere.
Tilbake
Den rent visuelle fordringen som utvalget måtte ta hensyn
til i sitt arbeid var den arkitektoniske. Arkitektfirmaet
hadde for det første i sin arkitektur skapt et fokus på
en sentral hall, «vrimlehallen». For det andre fokuseres
arkitekturen på rene materialer, dvs. murstein, granitt,
glass og betong. Endelig er arkitekturen satt i tett tilknytning
til naturen på Gimlemoen. For ikke å visuelt splitte arkitekturen
og unngå å konkurrere med materialbruken eller med arkitekturens
markante samspill med den omgivende naturen, ble det besluttet
å i hovedsak samle utsmykkingen innenfor tre moduler: vrimlehallen,
campusområdet og inngangspartiet. To kunstnere ble bedt
om å lage hovedprosjektene for disse tre modulene, den amerikanske
konseptkunstneren Jenny Holzer og den norske kunstneren
Per Inge Bjørlo.
Tilbake
Jenny Holzer er først og fremst kjent for sine tekster,
«truismer», som er blitt eksponert i massemedier, for eksempel
gjennom korte fjernsynsglimt, og i gatebildet i form av
plakater og skilt. I de siste årene er hun likevel mest
kjent for sine LED søyler (light emitting diode) og xenon
projeksjoner av tekst på bygningsfasader. Mange av kunstnerens
tekster kan i høy grad sies å kretse omkring konseptet bak
utsmykkingen. Jenny Holzers arbeid på Gimlemoen består hovedsakelig
av granittbenker inngravert med tekster. Benkene plasseres
både i vrimlehallen og på campusområdet.
Den andre hovedkunstneren, Per Inge Bjørlo, besitter i likhet
med Jenny Holzer en ekstraordinær følsomhet i forhold til
rom, noe han bl.a. har vist i sitt bidrag til den nordiske
paviljongen ved Venezia biennalen i 1988 og i sin utsmykking
på Gardermoen. Bjørlo ble gitt i oppdrag å utsmykke hovedinngangen
ved høgskolen, og har nærmet seg oppgaven fra en sanselig
vinkel. Den mange meter høye konstruksjonen i pusset aluminium
står som et umiddelbart kroppslig motspill til Holzers tilbaketrukne
og intellektualiserende tilnærming.
Mette Stausland fikk i oppdrag å lage et stedsspesifikt
arbeid i kantinen og har laget et flere meter bredt kullstiftsarbeid
direkte på veggen, mens Kristine Hjertholm har laget en
skulpturell form i atriumsgården utenfor kantinen. Det er
i tillegg innkjøpt verker av kunstnere som arbeider med
fotografi som materiale til møtelokaler og pauserom i de
fire avdelingsbygningene som omgir campus. Kostnadsrammen
for utsmykkingsprosjektet er 5.155.500 kr.
Tilbake
