Bygningsmessig beskrivelse

Utfordringen ved oppgaven har ligget i å transformere en enkel verkstedbygning til en velfungerende forsknings- og utdannelses-institusjon.

Den identitet og karakter som allerede lå i det opprinnelige anlegg burde i utgangspunktet ha en god samklang med en arkitekthøg-skole som institusjon. Intensjonen har vært å overdra og videre-utvikle denne identitet og karakter slik at Arkitekthøgskolen i Oslo kan framstå som en selvstendig institusjon dedikert til akademisk læring av et høyst praktisk fag. Potensialet i situasjonen har åpnet for en «verkstedsskole» for aktiv utfoldelse av et akademisk fag i direkte tilknytning til håndverk og materie. Samtidig ligger det i eiendommens tilknytning til Akerselva og parkområdet et ytterligere potensiale for en samhørighet med både by og parklandskap.

Løsning
Prosjektet har forsøkt å videreutvikle det eksisterende verksted-anlegg ved hjelp av få og enkle elementer. Denne transformasjon har forsøkt å definere en ny målestokk på inne- og uterom tilpasset den nye aktivitet som skal fylle anlegget. Samtidig er det etterstre-bet en dynamisk romflyt mellom skolens forskjellige deler, for å gi en integrert og oversiktlig organisasjon.
tilbake

Transformasjonen er utført som følger:

• En adkomstgård er kuttet inn i opprinnelig dekke over 1. etasje. Dette gir entydige hovedadkomstforhold samtidig som det store areal i 1. etasje blir organisert og belyst. Samtidig trekkes tilstøtende landskap inn i midten av bygningsmassen.

• En lyssliss er skåret mellom den U-formete bygningsmassen og mellomliggende dekke. Dette muliggjør utnyttelse av størstedelen av 1. etasjes areal til funksjoner med dagslysbehov.

• En enkel U-formet kommunikasjon er etablert i tilknytning til lysslissen på 2. etasjes nivå, som et motsvar til den opprinnelige bebyggelsens U-form. Dette har effektivisert tilgjengelig areal for tegnesaler.

• Til kommunikasjonslinjen er det hektet gjennomgåelsesrommene, som på denne måte blir skolens nye ansikt utad. Således dannes en bro over inngangen som bidrar til sammenknytningen av det indre og ytre gårdsrom.

Løsningen gir korte kommunikasjonslinjer mellom alle deler av skolens organisasjon. Samtidig etableres en serie uterom med forskjellig karakter, som alle er vevet sammen i et kontinuerlig romforløp. Bygningens interne organisering reflekterer denne strategi gjennom varierte sammenvevde romforløp og vekslende utsikt og lysinnslipp. Anlegget som helhet framstår således ikke med klart adskilte romenheter, men gir en kontinuerlig sammenheng helt fra det tilstøtende park-landskap til skolens enkelte deler. Samtidig er inngrepene konsentrert til de områder av bygningsmassen som allikevel var avhengig av oppgradering gjennom et nytt fasadesjikt.

Tekniske anlegg er løst gjennom en minimalisering av horisontale føringsveier. Sju ventilasjonsaggregater på tak tilkjennegir den tekniske endring av anlegget, og reflekteres i planoppbygning for alle nivåer.
tilbake

Inngang/annonsering
Hovedadkomst til Arkitekthøgskolen skjer gjennom den opp-rinnelige porten fra Maridalsveien. Skolen annonserer seg mot det første gårdsrom, og er samtidig synlig gjennom åpningen. Dette gårdsrom er samtidig søkt vevd sammen med parklandskapet langs Akerselva. Gang- og sykkeladkomst skjer også fra denne side. Fra gårdsrommet er hovedadkomsten for besøkende og elever/ansatte under «broen» som rommer gjennomgåelsesrommene. Varelevering til verksteder osv. samt varelevering og nødvendig avfallshåndtering til/fra kantinekjøkken, skjer langs gårdsrommets vestre avgrensning, rett inn i mategate langs verkstedene.

Intern organisering/ hoveddisposisjon
Alle skolens større fellesfunksjoner er samlet i 1. etasje, med kort og direkte adkomst fra «adkomsttorget». To trapperom er videre-utviklet med nødvendige heisfunksjoner, og supplert med åpne trappeforbindelser til 2. etasje. 2. etasje inneholder samtlige tegne-saler med støttefunksjoner. Den U-formete kommunikasjonslinjen rundt øvre gårdsrom gir direkte broadkomst til alle saler. Store grupperom/gjennomgåelsesrom er løftet ut av tegnesalorgani-seringen, og knyttet til broen som sammenbinder 2. etasjes kommu-nikasjonsmønster. 3. etasje innbefatter alle nødvendige kontorer organisert langs midtkorridor mellom opprinnelige trapperom.
tilbake

Materialvalg
Nye yttervegger er i hovedsak utført som isolert fasadesystem i råaluminium med galvanisert L-stål dekkprofiler. Glass er tolags isolerglass, levert i tre forskjellige farger, med varierende energi-tekniske egenskaper. Glass er ført til overkant konstruksjoner for å unngå tunge gesimsløsninger.

Dekke over 1. etasje er utført dels som terrasse, dels som vege-tasjonsdekke. Dekke over 2. etasje har papptekking, mens opp-rinnelige tak er etterisolert med ny papptekking. Beslagsarbeider er utført i forpatinert sink.

Interiøret søker å beholde bygningens verkstedkarakter. Betong-konstruksjoner er i størst mulig grad søkt eksponert i anlegget, og overflaten er rengjort ved kalkblåsing. Snittflater etter betongsaging står eksponert.

Gulv i 1. etasje og sentralområde i 2. etasje er utført som slipt og impregnert betong. Øvrige gulv i 2. og 3. etasje har linoleums-belegg. Forelesningssaler i 1. etasje er spesielt behandlet med oljet industriparkett av ask på gulv og vegg.
tilbake

Innvendige lette vegger i 1. og 2. etasje har for en stor del kledning av klarlakkerte fibercementplater tilsvarende ytterkledning. 3. etasje preges av malte gipsplatevegger. Det er samtidig en utstrakt bruk av glassvegger i interiørene for å opprettholde en størst mulig grad av åpenhet og oversikt.

Trapper, broer og rekkverk er utført i kombinasjon av galvaniserte stålprofiler og vevd stålnetting med gangflate av hullprofiler. Him-linger er utført som henholdsvis akustisk puss og flåtehimlinger tett mot dekket. Ny takkonstruksjon i 2. etasje har perforert gips-platehimling. Våtrom er utført med epoksykledning på gulv og vegg med varierende farger, med himling av polykarbonat i T-profiler, og med over-liggende belysning. Belysningen er tillagt spesiell vekt i anlegget. Møblering av tegnesaler er spesielt utviklet for prosjektet, med stillbare pulter samt hyllesystem med integrert distribusjon av sterkstrøm og belysning.
tilbake

Utomhusområder
Deler av takhage samt areal foran kantine har tredekke av sibirsk lerk. Takhage, trapp og areal under bro har vegetasjonsdekke med automatisk dryppvanningsanlegg med tilførsel av gjødsel. Områder med gangslitasje har armering av vegetasjon som metallrister nedlagt i gressflate. Bakhage fungerer som rømningsadkomst fra auditorier, og har grusdekke, med klatreplanter på espaliervegg.

Branntekniske forhold
Bygningen er helsprinklet, mens kommunikasjonsarealer er røyk-ventilert. Innvendig avgrensing av bibliotek, verksteder samt tegnesaler er utført som brannisolerte råaluminiumsprofiler med formater som har krevd særskilt dokumentasjon. Rømningsveier avgrenses fra røykventilert område ved hjelp av branngardiner.
tilbake

Antikvariske forhold
Maridalsveien 29 står på Byantikvarens «gule liste», og prosjek-teringen er utført i nært samarbeid med denne institusjon. Anleggets eksteriør mot park og Maridalsveien er søkt bevart i størst mulig grad, mens fasadeutforming mot indre gårdsrom er vurdert friere i forhold til et tidsmessig utrykk. Opprinnelig murmaleri i 3. etasje i tidligere anleggs kantine er tillatt beskåret for å etablere kommu-nikasjon mellom nord og østfløy. Resterende maleri inngår som fondvegg i skolens store møterom, og vil bli rehabilitert.

Kunstnerisk utsmykking
I arbeidet med og diskusjonene rundt utsmykkingen av Arkitekt-høgskolen har utsmykkingsutvalget vektlagt noen punkter som har vært styrende i forhold til valg av verk og kunstner. Studenter og ansatte i en institusjon av denne typen utgjør en kvalifisert bruker-gruppe som gjennom sine holdninger, kunnskaper og kompetanse forholder seg annerledes til visuelle uttrykksformer enn det jevne publikum. En utsmykking i dette fagmiljøet bør romme en komplek-sitet som strekker seg utover det rent formale. I stedet for en passiv «dekor» ønsket utvalget en ukonvensjonell utsmykking som kan åpne for refleksjon og diskusjon blant studenter og lærere.
tilbake

Utsmykkingsutvalget har definert studentene som den viktigste brukergruppen og ser det som vesentlig at utsmykkingens karakter kan kommunisere med disse. Utsmykkingen skal utover dette også kunne kommunisere med de ansatte, fagmiljøet generelt og be-søkende ved institusjonen. Det har videre vært et poeng for utsmykkingsutvalget å finne uttrykksformer som kan kommentere og gjøre bruk av aktuell industriell produksjon, som kan relateres til arbeidsmetoder og materialer innenfor skolens virksomhet.

Det ble avholdt en lukket konkurranse der de inviterte kunstnerne fikk i oppdrag å presentere løsninger for tre angitte avgrensete fellesarealer. Billedkunstneren Knut Åsdam ble vinner av kon-kurransen med sitt forslag for plenarealet som ligger ved skolens hovedinngang og som har tilknytning til Akerselva og parkanlegget rundt.
tilbake

Utsmykkingen er en u-formet «benk» som er nedsenket i gress-plenen. Benken har en ekstrem grafisk form og er utført i glassfiber-laminat i en dyp høyglanset sort farge. Benkens åpning og inngang er vendt mot skolens hovedinngang. Benkens form har referanser både til et minimalt modernistisk formspråk, men også som følge av sin overdrevne og nesten karikerte karakter til science fiction og utopia-inspirert populærkultur. Benkens strenge, nesten autoritære preg, motvirkes gjennom dens demokratiske og sosiale karakter. Benken kan fungere som et samlingssted både for skolens egne brukere og ansatte, men også for besøkende eller for publikum som passerer forbi på stien langs Akerselva om dagen og om natten.

Kostnadsramme for utsmykkingen har vært 1.030.000 kr.

tilbake