Bygningsmessig beskrivelse

Situasjonen
Høgskoleområdet er sentralt plassert midt i byen, i overgangen mellom bymessig bebyggelse og villaområder. Området ligger på et lite høydedrag eller platå. Holsetgaten strekker seg østover fra Skolegaten gjennom høgskolens område. Den passerer høgskolens bygninger og framstår som en sentral “utvendig nervestreng” for høgskolen. I vest mot byen møter den alléen som leder ned til Domkirken. De sammenbygde hovedbygningene fra 1867 og 1972 utgjør i kraft av sitt volum, sin sentrale plassering og funksjoner, det bygningsmessige tyngdepunkt på høgskoleområdet.

Idé
Tilbygget skal skape et naturlig sentrum for hele høgskolen både visuelt og funksjonelt. Med sin nye inngang skal tilbygget være lett å finne og vil fungere sammen med den gamle hovedinngangen fra Høgskoletorget, som før har vært vanskelig å finne for gjester. For å aksentuere høgskolens plass i bybildet er aksen fra domkirken langs Holsetgaten trukket inn i høgskoleområdet, med en fond i den nye hovedinngangen. Det runde auditoriet sammen med forplassen danner gode adkomstforhold til anlegget. Den nye inngangen og plassen foran denne vil bli det nye tyngdepunktet for det utvidete høgskoleanlegget, som også vil inkludere Midtbyen skole.

>> til toppen

Organisering
Ved å fjerne det opprinnelige auditoriet får man god kontakt mellom den opprinnelige inngang og tilbygget, samtidig som det gir et etterlengtet sentralt “vrimleareal” over to etasjer. En bred trapp forbinder de to inngangsplanene. Foajeen danner et levende og oversiktlig knutepunkt i det samlede anlegget. Den høye, buete teglveggen rundt det store auditoriet danner et referansepunkt som ytterligere letter orienteringen i anlegget. Tilbygget består av to bygningsvolumer; det runde auditoriet og en tre etasjers bygning som knytter seg til etasjene i ’72-bygget. I kilen mellom disse ligger den nye inngangen i forlengelsen av aksen fra Domkirken.

Plan 1
Auditorier og undervisningsrom er samlet i plan 1 med garderober og toaletter. Planet har hovedadkomst fra Holsetgaten, med en biinngang fra parkeringsplassen i syd. Ved å stenge av denne etasjen kan man bruke auditoriene med garderober og toaletter utenom skolens åpningstid. Hovedauditoriet har fått inngang på både plan 1 og 2. Dette gir bedre trafikkforhold i og utenfor auditoriet. På dette planet ligger også IT-avdelingen.

>> til toppen

Plan 2
På plan 2 er læringssenteret samlet med hovedresepsjonen og kantine. Besøkende møtes av en resepsjon hvorfra man har visuell kontakt med biblioteket og IT- og mediesenteret. Hovedekspedi-sjonen er lagt sentralt i ’72-bygget rygg i rygg med bibliotek-skranken. Dette blir det nye hjertet på Høgskolen med god kontakt til alle funksjonene i bygningen og med visuell kontakt med byen. Den nye vestibylen er også en utvidelse av kantinen med sin uformelle møblering. Biblioteket er delt inn i to soner. En tilbake-trukket og rolig sone med kildesamlingen, studieplasser og referansesamling, og en mer åpen og trafikkert del med tidsskrifter, søketerminaler, referanselitteratur m.m. Skranken ligger som et knutepunkt sentralt i biblioteket, med muligheter for sambruk med hovedresepsjonen.

Plan 3
Plan 3 er en ren kontoretasje. Her er det lagt opp til stor grad av fleksibilitet. Ved å holde faste installasjoner på et minimum kan vegger fritt flyttes og rom endres i takt med skiftende behov.

>> til toppen

Materialbruk
’72-bygget kjennetegnes av relativt rene volumer, og en begrenset bruk av virkemidler. Intensjonen har vært å videreføre dette ut-trykket i tilbygget. Den nye bygningen består av to enkle volumer murt i lys teglstein. Dette for å stå til de pussede og malte fasadene på de opprinnelige bygningene. I motsetning til disse fasadene er den nye tilnærmet vedlikeholdsfri. Spaltene mellom volumene har fått en transparent fasade i glass. I foajé og hovedtrapp er det keramiske fliser på gulv. For øvrig er det gulvbelegg av vinyl med trinnlyddemping.

Kunstnerisk utsmykking
Over byggebudsjettet ble det avsatt kr 300.000 til kunstnerisk utsmykking, medregnet administrative kostnader. Utsmykkings-fondet for offentlige bygg har hatt gjennomføringsansvaret for utsmykkingen ved høgskolen, og nedsatte utsmykkingsutvalget. Utvalget har bestått av arkitekt Stein Sole, brukerrepresentant Bjarne Øygarden, Geir Solheim/Hans Østvold fra Statsbygg og Liv Anne Lundberg som kunstnerisk konsulent.

>> til toppen

Utvalget anså foajéen som bygningens og anleggets knutepunkt, et vrimleareal og et uformelt møtested. Foajéens utforming, som et åpent rom over to etasjer, danner en forbindelse mellom ute og inne og gjør at rommet kan oppleves fra flere høyder og avstander. Kunstneren May Bente Aronsen fikk i oppdrag å utføre en utsmyk-king med sin bevisste bruk av relieff, lys, motlys, skygge, farge og materiale i sine arbeider – elementer som kunstnerisk bearbeidet vil bli et tilskudd til en arkitektonisk kontekst.

Kunstneren har ønsket å skape en utsmykking som spiller på lag med rommet, et verk som kan sees fra mange retninger og som ikke har noe ideelt betraktningspunkt. Publikum og brukere skal kunne se en flik av kunstverket så å si uansett hvor de befinner seg; utenfor inngangspartiet, under messaninen, på vei til undervisnings-rom eller i aksen ved inngangen til den eldre delen av bygningen.

>> til toppen

Som materiale har kunstneren valgt å arbeide med metall i form av fjærstål, som gir muligheter for å bygge strukturer og bruke lys som reflekteres i installasjonen. Formene som danner komposisjonen skal framstå klart og presist, og dannes av tusenvis små "speilflater" som reflekterer omgivelsene (fargene og lyset) i rommet. I tillegg skal de kunne bevege seg avhengig av vind/trekk i rommet, og slik lage små bevegelser som får dem til å funkle. Komposisjonen dannes av tre elementer som setter selve veggen/mellomrommet i fokus. Elementene har spenst og dynamikk, samtidig som de er i innbyrdes balanse. Som bakplate er det valgt aluminium som materiale.

Utsmykkingen ferdigstilles 4. kvartal 2002.

>> til toppen