Høgskolen i Hedmark,
Alf Prøysens Hus (Tilbygg)
   
Historikk
Byggesakens gang
Bygn.messig beskrivelse
Prosjektadm. & økonomi
 

 

Historikk

Avdeling for lærerutdanning er en av fem avdelinger i Høgskolen i Hedmark (HH) som ble etablert i 1994. Lærerutdanningen, den største av høgskolens avdelinger, er lokalisert til to studiesteder, Hamar og Elverum, med avdelingsadministrasjonen lagt til Hamar.

Lærerutdanningen i HH er landets nest største med ca. 1.900 studenter, og rundt 1.200 av disse er knyttet til studiested Hamar. Lærerutdanning på Hamar har lang tradisjon. Hamar stiftssemina-rium ble opprettet i 1867, og de første permanente bygningene kom i 1877, seminariebygningen (nå Nils Hertzbergs Hus) og gymna-stikkbygningen. Deretter var det en lang periode uten byggeaktivitet av noen betydning, før idrettsbygget (en utvidelse av den gamle gynmastikkbygningen) kom i 1965 (Peter Sinneruds Hus). Den store byggesaken for lærerutdanningsvirksomheten på Hamar var oppføring av ny hovedbygning i 1972, Peder Balkes Hus, og totalrenovering av seminariebygningen i 1977.

>> til toppen

Vekst i antall studenter og ansatte gav åpning for oppføring av en kombinert kontor- og musikkbygning i 1990 (Elias Hofgaards Hus), som avløsning for og supplement til leide og uhensiktsmessige lokaler. Fortsatt stigende studenttall gjorde lokalsituasjonen svært vanskelig utover 90-tallet, og det var med stor glede høgskolen sommeren 1998, etter en nokså møysommelig prosess, mottok meldingen om at det skulle føres opp et tilbygg til ’72-bygget til 40 millioner kroner. Bygget ble til slutt på ca. 2.600 kvm brutto.

Høgskolen har gjennom et brukerutvalg sammen med Statsbygg arbeidet fram romprogram for tilbygget. Bygget skulle gi virksom-heten flere, bedre og større auditorier, et utvidet bibliotek, flere grupperom, og flere kontorer for det fagligvitenskaplige personalet. Sentralt i funksjonsanalysen har det vært å legge til rette for et læringssenter bestående av enhetene bibliotek, mediesenter og IT-tjeneste. Et læringssenterutvalg har utredet spørsmålene knyttet ikke minst til ny informasjons- og kommuniksjonsteknologi og de konsekvenser denne vil ha for nye studieformer og dermed endrede krav tillokalitetene. Bygningen er gitt høy grad av generalitet i utformingen, den er blitt fleksibel og bør kunne dekke høgskole-pedagogiske behov og krav i år framover. Innenfor gitte rammer har det for bruker også vært viktig gjennom tilbygget å gi det utvidede sentralbygget et estetisk løft. Et godt arkitektonisk hovedgrep har gitt anlegget en lys og tiltalende foajé, med ny og sentralt plassert hovedresepsjon, som binder bygningene og funksjonene sammen.

>> til toppen

I en tidlig fase satte de alternative plasseringsmuligheter for et tilbygg sterke begrensninger for hva en kunne få til gjennom bygningen. Løsningen viste seg å ligge i å kunne føre opp bygningen på kommunal grunn. Hamar kommune har bidradd til en god løsning gjennom at Statsbygg fikk kjøpe naboeiendommen Midtbyen skole. Dette gav en særdeles god plassering for den nye bygningen med tanke på å kunne tilpasse funksjonene i denne, spesielt læringssenteret, til sentrale fellesfunksjoner som ligger i eksisterende bygninger fra 1877 og 1972, bl.a. kantine og administrasjon.

Kjøpet av Midtbyen skole har videre gitt høgskoleanlegget på Hamar en sammenhengende og flott, og nærmest unik campus, sentralt som den ligger som en grønn lunge i byen, og med store muligheter for framtidig vekst og utvikling. Tilbygget , Alf Prøysens Hus, føyer seg sammen med den tidligere bygningsmassen fra ulike tider og epoker på en fin måte, det inneholder ny hovedadkomst og vil møte og ta imot brukere og besøkende på en innbydende måte.

Kollsvein Solhaug
kontorsjef/brukerkoordinator

>> til toppen