Historikk

Psykologisk institutt ble opprettet i 1909 og alt i stortingsdebatten den gangen møter vi hovedingrediensene som har fulgt faget og instituttet i alle år: Stor faglig popularitet og politisk velvilje på den ene siden og problemer med ressurser, kapasitet og rom på den andre.

I 1909 fantes det ikke noe rom for Psykologisk institutt, men med velvilje fra professor Torup ble instituttet gitt litt rom hos Fysiolo-gisk institutt i Domus Medica. I 1920 var ominnredningen av Vest-bygningen på Universitetet ferdig, og Psykologisk institutt fikk omsider egne lokaler. Instituttet fikk til og med mer plass enn man den gangen hadde bruk for, og rom og auditorier ble også benyttet av andre frem til 1936. I 1928 begynte undervisningen for magister-gradsstudenter med persepsjonseksperimenter, assosiasjons- og hukommelseseksperimenter, intelligensmåling og projektive tester. De første magistergrader i psykologi ble avlagt dette året.

Med økende studenttall og nye lærerkrefter ble romforholdene ekstra vanskelige i de første årene etter krigen. Fra 1948 fikk instituttet en del rom på Treider Handelsskole, men først fra høsten 1958 ble det noen særlig bedring på romforholdene. Da var til gjengjeld instituttet spredt på fire steder i byen: Løkkeveien 7, Thorvald Meyersgate 46, Vestbygningen og Treider. Eksamen i psykologi ble innført i 1948, og i 1959 ble det etablert et eget embetsstudium. I perioden 1957-63 tilsatte instituttet 15 personer i vitenskapelige stillinger slik at man i 1963 hadde 17 vitenskapelige stillinger og 1/2 administrativ. På det tidspunktet hadde instituttet 401 studenter.

>> til toppen

I 1963 ble Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV-fakultetet) etablert, og Psykologisk institutt, som til da hadde vært ved Det historisk-filosofiske fakultet, ble en del av det nye fakultetet. Dette, og spesielt vedtaket om et eget rammebygg for det nye fakultetet, ble et lykketreff for instituttet som da fikk nye og romsligere rammer å vokse i. Og vokse gjorde vi, i perioden 1967-71 tilsatte instituttet hele 20 nye personer i vitenskapelige stillinger. I 1968 flyttet instituttet inn i det som ble omtalt som et av Europas best utrustede institutter. Et raust innflyttingsbudsjett ga rom for utrustning og vitenskapelig utstyr av det beste man fikk. Et skår i gleden var at instituttet ble delt mellom C-blokken og B-blokken i Eilert Sundts hus, en deling som skapte tungvinte forhold for instituttet.

I slutten av 80-årene og begynnelsen av 90-årene vokste instituttet kraftig både hva gjelder antall tilsatte og antall studenter, og knappheten på kontorer, undervisningsrom og spesialrom til forskning hindret ønskede aktiviteter ved instituttet. Det var svært vanskelig å få plass til gjesteforskere og instituttet måtte også si nei til noen eksternt finansierte prosjekter og stipendiater på grunn av plassmangel. For å få kontorplass til alle tilsatte ble flere mindre lesesaler og studentarbeidsrom ombygd til kontorer. Paradoksalt nok var det altså slik at jo flere studenter instituttet fikk, jo mindre areal hadde studentene til disposisjon. I 1995 ble instituttet tildelt noen kontorer i Sognsveien 70, og flere tilsatte flyttet dit. Dette bedret arealforholdene, men intensiverte ønsket om samlokalisering av instituttet.

>> til toppen

På denne tiden argumenterte instituttet for en felles arealløsning,
og man så noen muligheter for dette ved å overta preklinisk odontologi-bygget på Blindern når Odontologi flyttet til Gaustad. I tillegg til problemet med for lite rom, var det også et problem at instituttet var spredt i fire forskjellige bygninger. Instituttet utarbeidet i 1995 en oversikt over sitt arealbehov og behovet for samlokalise-ring av instituttet.

I styringsdialogmøte i mai 1997 ble Forskningsveien 3 fremsatt som et mulig alternativ for å dekke SV-fakultetets behov for arealer og samlokalisering av Psykologisk institutt. Instituttet anså bygget som et meget interessant alternativ og ba fakultet om å gå videre med saken, og hadde allerede i juli et forslag til romprogram ferdig. I august det samme året ga Det akademiske kollegium universitets-direktøren fullmakt til å anmode Kirke- og undervisningsdeparte-mentet om å utvirke at Norges forskningsråd brukte sin forkjøpsrett slik at instituttet kunne overta deler av bygget.

I 2000 ba Sosial- og helsedepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet instituttet om å øke opptaket til profe-sjonsstudiet. Det ble da klart at arealene vi skulle få i Forsknings-veien 3 var utilstrekkelige, og i Statsbudsjettet for 2002 ble det klart at Utdannings- og forskningsdepartementet ville gi Statsbygg i oppdrag å reise et tilbygg til instituttet.

I dag har instituttet en vitenskapelig stab på 50, 14 personer har II’er-tilknytning og 18 stipendiater. Den administrative staben teller 16 personer. I tillegg kommer en rekke personer tilsatt på eksterne prosjekter slik at det totalt er ca. 130 personer som har et tilset-ningsforhold til instituttet. Til dette kan vi plusse på nesten 2.000 studenter, hvorav ca. 450 er profesjonsstudenter. Følgelig er Psykologisk institutt et av de største instituttene ved Universitetet i Oslo.

Kari Voll
kontorsjef

>> til toppen