Byggesakens gang

Statsbygg ble gitt oppdraget som byggherre for Bygg for biologiske basalfag (BBB) ved Universitetet i Bergen ved oppdragsbrev i
1994 fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. I nært samarbeid med brukerne ble det utarbeidet et romprogram som grunnlag for en begrenset arkitektkonkurranse høsten 1995. Denne arkitektkonkurranse ble vunnet av arkitektkontoret Narud-Stokke-Wiig i samarbeid med Arkitektkontoret Hus. Anbudskonkurranse
på øvrige rådgivningstjenester ble arrangert umiddelbart etter.

Vinnerutkastet fra arkitektkonkurransen ble bearbeidet videre i skisseprosjektet som forelå våren 1996, og til et endelig forprosjekt
sommeren 1996. Forprosjektet inneholdt foruten BBB, også en del følgeprosjekter som måtte realiseres som en del av prosjektet
hvorav de viktigste var:

• Parkeringsanlegg i Haukelandsbakken.
• Påbygg av en etasje på Apotekbygget.
• Nytt vegkryss med gangbru.
• Gangbro mellom Haukeland sykehus og BBB.
• Utsprengning av tomt for en planlagt laboratoriebygning for Haukeland sykehus.

>> til toppen

Forprosjektet ble godkjent av Finansdepartementet i 1996, og BBB-prosjektet fikk startbevilgninger over statsbudsjettet for 1997.

Den første forberedende entreprise ble startet sommeren 1997, og den kompliserte sprengningsentreprisen kom i gang vinteren 1998. Sprengningsentreprisen var utfordrende ettersom det skulle sprenges ut rundt 180.000 m3 fjell på en trang tomt tett inntil et stort sykehus, med de restriksjoner det innebar. Arbeidene gikk bra, og sommeren 1999 kunne etterfølgende betongentreprise, som har vært den største enkeltentreprise, igangsettes.

Sommeren 1998 ble Siv.ing. Erik Fylkesnes AS engasjert som byggelederfirma.
>> til toppen

Da BBB-prosjektet ble igangsatt var ikke det nye regime om styring av større statlige byggeprosjekter innført. Det innebar at kostnadskalkylene var utført etter et 50/50 estimat, dvs. med en vurdering ut fra gjennomsnittstall fra tilsvarende byggeprosjekter og øvrig kjente erfaringstall. Etter en ny modell skal det nå for prosjekter av denne størrelse være budsjettavsetninger som gjør at det er 85 %-sannsynlighet for at budsjettet ikke overstiges som følge av kostnadsutviklingen og hendelser under byggesakens gang. Våren 2000 ble det gjennom usikkerhetsanalyser avklart at BBB-prosjektet ikke var styrbart innenfor de gitte rammer, dersom disse også skulle ta høyde for den nye usikkerhetsavsetningen. Statsbygg varslet da i juni 2000 at dersom det ikke ble definert nye rammer for BBB-prosjektet, måtte byggearbeidene stoppes ved milepæl "tett bygg" våren 2001.
>> til toppen

Sensommeren 2000 gjennomførte Statsbygg en total prosjekt-gjennomgang for å definere nye rammer for prosjektet, som foruten fortløpende lønns- og prisregulering, bestod av at:

• Byggetiden ble forlenget med 3/4 år med trinnvis innflytting i perioden fra januar til juni 2003.
• Det ble fastsatt usikkerhetsavsetning på i størrelsesorden
35 mill. kr.
• Mindre kostnadsøkning på grunnkalkylen for prosjektet ble i hovedsak kompensert ved innsparingstiltak.

De nye rammene ble godkjent som tilleggsmelding til statsbudsjettet for 2001, og Statsbygg tilbakekalte byggestoppsvarselet i januar 2001.

En byggesak av slik kompleksitet og varighet som BBB-prosjektet gjennomgår flere faser med forskjellige utfordringer. Statsbygg
ønsket sommeren 2000 å dra nytte av den erfaring som prosjekt-ledelsen fra Realfagbygget ved NTNU hadde opparbeidet på et tilsvarende prosjekt, og det ble foretatt en omrokering i prosjekt-ledelsen.
>> til toppen

Byggingen har vært organisert som byggherrestyrte sideentrepriser med ca. 50 entrepriser. Statsbygg valgte denne entreprisemodellen
for å få entreprisestørrelser som var tilpasset entreprenørmarkedet i området, og samtidig få god styringsmulighet ved uforutsette hendelser og endringer.

En slik organisering setter også store krav til byggherrens plikt til koordinering og grensesnitthåndtering. Disse forhold ble anskuelig-gjort da entreprenøren som hadde kontrakten på alt VVS-arbeidet gikk konkurs midt i den hektiske installasjonsperioden høsten 2001. Selv om man klarte å opprettholde kontinuiteten i arbeidene medførte dette komplikasjoner som skapte ringvirkninger helt fram til ferdigstillingen av BBB-prosjektet med tilhørende merkostnader.
Likevel har alle aktører bidratt til at hendelsen ikke har medført kvalitetsreduksjoner i det ferdigstilte prosjektet.
>> til toppen

Statsbygg valgte å bygge opp en sterk byggeplassorganisasjon for å håndtere denne byggesaken. Prosjektledelsen var sterkt tilstede på byggeplassen, og byggeledelsen ble oppbemannet til å kunne møte prosjektets utfordringer. I tillegg var arkitekt og rådgivere engasjert på byggeplassen med sine mest sentrale representanter som
byggeplassrådgivere.

Under hele byggesaken har Statsbygg hatt et nært og godt sam-arbeid med brukermiljøet. Dette har vært organisert ved kontakt-gruppemøter, deltagelse i romprogramkomitemøter, særmøter med brukere og ved at brukerne har deltatt i prosjekteringsmøter. Dessuten har UiBs prosjektverneombud vært integrert i Statsbyggs prosjektorganisasjon på byggeplassen som brukerkoordinator i siste del av byggefasen. Det siste året har også UiBs driftsorgani-sasjon vært representert på byggeplassen og tatt del i ferdig-stillingen og uttestingen av de tekniske fag.
>> til toppen

Innflyttingen startet i januar 2003 og var ferdig i løpet av juni måned som forutsatt. Det spesielle med denne type prosjekt, hvor bruk-erne har utstyr de flytter med seg, er at en del av prøveperioden for de tekniske entrepriser skjer etter at brukerne er flyttet inn. Dette medfører en kritisk periode før alle systemer er ferdig uttestet, men i hovedsak har dette gått greit, slik at studenter og ansatte kan ta i bruk Bygg for biologiske basalfag ferdig uttestet og i full drift fra høstsemesteret 2003.

>> til toppen