Bygningsmessig beskrivelse

Hoveddisposisjon
Bygg for biologiske basalfag (BBB) er bygget opp med volumer og arealer som i skala og uttrykk søker å nærme seg den omkring-liggende bebyggelse. Spesielt gjelder dette mot nord, der bygnin-gens sokkel er tilpasset nabobebyggelsens høyde og målestokk. Her ligger hovedadkomsten til bygningen, i forlengelsen av Jonas Lies vei. Sokkelen framstår her som et tyngre volum i møtet mellom adkomstvei, forplass og hovedinngang. Fra forplassen er den tidligere gangveiforbindelsen opp til Haukelandsbakken gjenopp-rettet som en integrert del av den landskapsmessige utforming av norddraget.

Varemottak er lagt på etasjen under, sammen med driftsavdeling og lagerarealer, og har adkomst fra Østveien opp på sørsiden av
Apotekbygget. Under denne er det bygget en kjørekulvert fra sykehusets parkeringsnivå med innkjøring til parkeringsarealer i
bygningens underetasjer. I øst er det innkjøring fra Haukelands-bakken til Vivarieveien med adkomst til et åpent parkeringsdekke på et høyere nivå, hvorfra det er to innganger til bygningen, en personalinngang og en for poliklinisk pasientbehandling.
>> til toppen

Bygningens hovedvolumer framstår gjennom opprettelsen av et utendørs atrium plassert mellom 2. og 4. etasje og en innvendig glassgård som strekker seg fra 3. til 8. etasje med glasstak. Atriet og glassgården forbindes med hverandre via et stort åpent rom med takhøyde 11 meter. Herfra formidles overgangen mellom atrium og glassgård gjennom et stort amfi som står i direkte forbindelse med bygningens hovedadkomst – og som sammen med glassgården vil være husets midtpunkt og møteplass. I hver ende av glassgården er det på hver etasje plassert broer som binder bygningskroppene sammen. Mot Haukeland sykehus er det bygget en gangbro.

Utvendig materialbruk
BBB erstatter et utsprengt volum av stein og fjell. Det har derfor vært naturlig å benytte noe av fjellets tyngde i møtet mellom bygning og terreng. Dette er synligjort ved at husets "sokkel" er kledt med en tørrsteinsmur av skifer.

Bygningen har fire gjennomgående trappetårn fra kjellernivå hvorav trappen ved hovedinngangen er den mest framtredende. Trappens form og den påhengte glassfasaden gjør at den markerer bygnin-gens hovedadkomst samtidig som den gir en storslått utsikt til byen. Vegger i trappetårn, heissjakter, føringssjakter samt yttervegger mot nord og sør, er utført i eksponert, hvit betong, isolert og for-blendet på innvendig side. Veggene er støpt med matriseforskaling og synlige konuser i regulært mønster.
>> til toppen

Som fasadekledning er det benyttet falsede plater av valseblank zink. Vegger med sinkkledning er utført som påhengte bindings-verksvegger av tynnplateprofiler festet til stålbraketter boltet til dekkeforkant. Dermed framstår vindusbåndene uten gjennom-gående stenderverk, hvilket gir mer innslipp av lys og et lettere utseende. I sinkfasadene er det benyttet trevinduer med glasslister av ubehandlet lerk. Glassene er levert med innebygde bus-styrte persienner som solavskjerming.

Glassfasader er utført med profilsystem av natureloksert aluminium og er benyttet i fellesarealer med utsikt til byen eller til atriet. I glassgaten er vestgavlen hovedsakelig utført i glass for å slippe mest mulig lys inn til amfi, vrimlearelaer og de innvendige fasadene. I glassfasadene er det benyttet en kombinasjon av klart energiglass og solreflekterende glass. I enkelte partier er benyttet opalisert glass for å hindre innsyn, som i disseksjonssaler med tilhørende
verksteder og prepareringsrom.
>> til toppen

Innvendig materialbruk
I vrimlearealer og trapper er dekkene slipt og oljet. Hovedinn-gangsplanet og gulvet i glassgården med mellomliggende amfi er støpt i lys betong. Det er benyttet linoleumsbelegg i korridorer, kontorer, undervisningsrom og bibliotek. I laboratorier og birom er det lagt vinylbelegg. I kantine, enkelte møterom og på podier i auditorier er det lagt parkett.

Innvendige vegger i forbindelse med trappetårn og heissjakter, i vrimlearealer og i auditorier framstår også i stor grad med plass-tøpte, hvite flater med samme mønster som utvendig; håndslipt og støvbehandlet. Vegger mellom kontorer og korridor er utført som systemvegger i glass og bjerkefinér. Enkelte av de innvendige veggene, hovedsakelig gipsplatevegger i korridorer samt innvendig side av trappesjakter, er fargesatt etter et visst mønster.
>> til toppen

I auditorer, møterom, bibliotek, kantine, i våtrom og enkelte korridorsoner samt isotoplaboratorier og dyrestaller er det montert nedforete himlinger som skjuler de tekniske føringene. I øvrige arealer er alle føringer synlige og himlinger er begrenset til akustiske elementer direkte festet til undersiden av dekket.

Det har vært lagt ned en betydelig innsats i å systematisere de tek-niske føringene spesielt i laboratoriene slik at de skal gi et ryddig og samordnet uttrykk. Ventilasjonskanaler, sprinklerrør, kabelbroer og opphengssystem med tilhørende enheter er utført i galvanisert materiale eller malt i samme gråfarge. I korridorene fungerer kabelbanene som himling med oppheng for lysarmatur og nødlys.
>> til toppen

Fellesfunksjoner
Undervisningsrom, bibliotek og kantine er alle plassert med nær tilknytning til atrium og glassgård. På hovedinngangsplan ligger
undervisningslaboratorier og disseksjonssaler, fra glassgården i etasjen over ledes man direkte inn i bygningens tre auditorier, til
biblioteket og via en korridor til grupperom og PC-rom på motsatt side av atriet. Fra en vindeltrapp i enden av glassgården føres man
over en bro til kantinen i 4. etasje. Kantinen henvender seg til byen og har utgang til egen terrasse. Over auditoriene ligger histologi-salene, som er spesielt tilrettelagt for undervisning med bruk av avanserte mikroskop.
>> til toppen

Instituttarealer
Institutt for biokjemi og molekylærbiologi er plassert i 5. etasje. I 6. etasje ligger Institutt for anatomi og cellebiologi sammen med en
felles forskningsenhet for alle instituttene. I 7. etasje finner vi Fysiologisk institutt som også driver med dyreforskning og derfor har nær tilknytning til dyrestallen, som har egen adkomst fra Vivarieveien. Instituttet er inndelt i ulike soner, kategorisert etter fare for spredning av allergener. Mellom de ulike sonene er det etablert sluser. Bygningskomplekset avsluttes med en mindre,
rektangulær bygningkropp i 8. og 9. etasje, hvor psykologene holder til med poliklinikk for pasientbehandling.
>> til toppen

Kunstnerisk utsmykking
Utsmykkingsutvalget for Bygg for biologiske basalfag ved Universi-tetet i Bergen satte i gang sitt arbeid høsten 1999. Økonomisk ramme var kr 5.467.750, som senere ble økt til kr 6.836.250.

Utsmykkingsprogrammet konsentrerer seg om fire integrerte kunstprosjekter, og er i skrivende stund ikke avsluttet. I tillegg vil utvalget gjøre innkjøp av kunst tilpasset enkelte rom og virksom-heten i bygningen. Utvidet økonomisk ramme for prosjektets utsmykking har gjort det mulig for utvalget å tenke annerledes omkring utsmykking, både når det gjelder valg av kunstnere og tilnærming. En avgjørende premiss for arbeidet har vært overbe-visningen om at utsmykkingene skal bidra til et rikere estetisk miljø i vid forstand, at kunstutsmykking må forstås som del av en større helhet samtidig som man ikke skal kompromisse mht. kunstnerisk kvalitet. På denne måten har også interiør, design og fargesetting i utgangspunktet vært spørsmål komiteen har diskutert, men uten å blande seg inn i arkitektens fargevalg. Det har også vært lagt vekt på at kunsten skal forholde seg aktivt til bygningens virksomhet, dvs. forskning og undervisning på høyt nivå innenfor det bio-medisinske fagområdet.
>> til toppen

Det største integrerte prosjektet er to japanske hager laget av den japanske landskapsarkitekten Shunmyo Masuno (f. 1953). Han er også zenbuddhistisk munk og leder av et tempel i Yokohama. Hagene er anlagt i det sentrale atriet og i en lysgård på østsiden av bygningen. Atriet danner hjertet i bygningskomplekset og er direkte omgitt av vrimleareal, kantine, bibliotek osv. Ut fra de spesielle betingelsene dette rommet satte, utlyste komiteen en konkurranse for syv japanske landskapsarkitekter, som Masuno gikk seirende ut av. De to hagene er blitt til estetiske oaser som gir liv og skjønnhet til hele bygningen. De kan nytes kontemplativt som bilder på et større makrokosmos i relasjon til landskapet som omgir bygningen,
og helt konkret være et sted hvor man kan ta en pust i bakken. Naturbegrepet den japansketradisjonen springer ut av er anner-ledes enn det som preger vestlig naturvitenskap. På den måten setter disse hagene også den medisinske og biologiske viten, som er bygningens rasjonale og utgangspunkt, i et spirituelt perspektiv.
>> til toppen

På den ene siden av atriet er en hel vindusvegg blitt utgangspunkt for den norske kunstneren Arne Malmedals (f. 1937) glassutsmyk-king, som inngår i et sensibelt samspill med hagen. Utsmykkingen vender mot disseksjonssalene innenfor hvor studenter utforsker menneskekroppens anatomi. Disse rommene trenger avskjerming og samtidig et kunstnerisk moment som løfter dem ut av det trivi-elle. Med sitt kliniske preg er de også en scene hvor liv og død møtes. Malmedals struktur av forskjellig fargede glasskvadrater – omgitt av sandblåst glass – gir et spill av liv og lys til salene. Dette prosjektet ble valgt etter lukket konkurranse med tre deltagere.
>> til toppen

Det monumentale trappetårnet er et annet område utvalget har valgt å prioritere. Tårnet har et fantastisk volum og en flott utsikt. Det visuelle er så sterkt tilstede allerede at lyd syntes å være egnet som
noe som kunne komplementere og utvide opplevelsen av dette rommet på en interessant måte. Den engelske komponisten Natasha Barrett (f. 1972), bosatt i Norge, er i ferd med å kompo-nere et elektronisk lydverk som interaktivt forholder seg til den lyd bygningens brukere skaper når de beveger seg i trappetårnet. Tårnet blir på den måten omdannet til et opplevelsesrom, som i tillegg antar karakter av å være en lydorganisme. Det kan sanse, omdanne stimuli, lagre dem i en hukommelse og reagere på dem i neste omgang. Dette er grunnleggende trekk ved det man forstår som organisk liv. Barretts verk vant i en lukket konkurranse med tre inviterte kunstnere.
>> til toppen

Det siste integrerte prosjektet er et monumentalt veggmaleri i bygningens vrimleareal, utført av den tyske kunstneren Katharina Grosse (f. 1961). Komiteen så det som viktig å tilføre et farge-messig moment til denne romsituasjonen og tenkte derfor i retning av maleri. Grosses veggstykke vil danne et visuelt tyngdepunkt i dette området av bygningen som bl.a. er preget av studenter som skal til forelesninger i de tre auditoriene som ligger her. Grosses særegne spraymaleri forholder seg til og utfordrer den allerede eksisterende arkitekturen på intensivt og poetisk vis.

Den resterende del av utsmykkingsbudsjettet vil bli brukt til innkjøp av løse kunstverk som vil bli hengt opp i møterom. Hvilke rom og
steder i bygningen er ennå ikke endelig bestemt fra komiteens side.

>> til toppen