Historikk

Et bygg settes på begrep

En edderkopp utfører operasjoner som ligner på en vevers, og en bie kan, når den bygger sine voksceller, gjøre mang en menneskelig byggmester forlegen. Men det som i utgangs-punktet skiller den dårligste byggmester fra den dyktigste bie, er at han har bygget cellen i sitt hode før han bygger den i voks.

Marx

Fra Årstadvollen til Haukeland
Den lange marsjen mot et ferdigstilt Bygg for biologiske basalfag (BBB) begynte i 1989 med erkjennelsen av at bygget for De prekliniske institutter (PKI, ferdig 1966, 13.553 m2 brutto)
på Årstadvollen ikke lenger hadde framtiden foran seg. De underliggende årsakene til dette var ekspansjon innen forskningen og undervisning med ny teknologi og arbeidsmåter og dermed nye krav til bygningsmessig infrastruktur med nye, store utfordringer for
arbeidsmiljøet. Antall ansatte fra 1966 til 1990 var fordoblet, antall vitenskapelige stillinger var økt med 128 %, tekniske og admini-strative med 71 %. Studenttallet hadde vokst med ca. 65 % (før utvidelsen av medisinerkullene til 120 (1994) og deretter til
150 (1997) studenter årlig).
>> til toppen

Universitetet i Bergen (UiB) oversendte til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) i 1990 det første romprogrammet for et nytt PKI på i alt 12.586 m2 netto. Departementet kontrol-lerte programmet og konkluderte i 1991 med at det var "realistisk". Samme år fikk Statens bygge- og eiendomsdirektorat (SBED) i oppdrag å bistå utarbeidelsen av en tilstandsrapport for PKI-bygget, Årstadveien 19, og noe senere på året tilsvarende for bygget for De odontologiske institutter, Årstadveien 17.

Parallelt med dette hadde UiB utarbeidet et romprogram for De odontologiske institutter, som hadde en tilsvarende vanskelig areal-situasjon. På dette tidspunktet var Årstadvollen ennå det aktuelle området for de nye arealbehovene og det ble utarbeidet et tredje romprogram for ett felles nybygg – i kombinasjon med at de eksisterende byggene ble beholdt. Også dette programmet ble oversendt KUF, kontrollert og godkjent derfra i 1992 med ube-tydelige endringer. 14. oktober samme år ble det oversendt til SBED med oppdrag om å utarbeide et hovedfunksjonsprogram for alle UiBs arealbehov på Årstadvollen, herunder et nytt "helsefag-bygg" på 5.692 m2 netto i kombinasjon med rehabilitering av de andre byggene.
>> til toppen

I perioden 1989 – 1992 hadde UiB altså utarbeidet tre rompro-gram, gjennom tre komiteer, som alle var relevante for det som seinere ble BBB – uten at noen i denne tiden visste at disse planene skulle virkeliggjøres på et helt annet sted. Byggets innledende begrep var på dette tidspunktet ikke bundet av noe bestemt sted selv om Årstadvollen – med sine arealreserver – nok svevde i de programmerendes bakhoder.

Men utbyggingsstrategien med en kombinasjon av rehabilitering av eksisterende bygninger og nybygg på Årstadvollen ville bli kom-plisert. Under rehabiliteringen av de eldre byggene måtte alle virksomheter – med krevende laboratorie- og undervisningsfunk-sjoner – skaffes en midlertidig plassering et annet sted. Det ville gjøre logistikken i byggefasen både for forskningen, undervisningen og for selve byggeprosessen svært komplisert og sterkt fordyrende. En begynte å se seg om etter alternativer.

Først våren 1993 dukker tomten bak Sentralblokken ved Hauke-land Sykehus opp i tenkingen omkring nybygget. Grunneieren, Hordaland fylkeskommune, og Haukeland sykehus stilte seg begge positive til forslaget – som ble effektivt fremmet av daværende dekanus ved det medisinske fakultet. Det ble samtidig foreslått at basal psykologi, Institutt for biologisk og medisinsk psykologi (IBMP), som holdt til i Årstadveien 21, burde følge med pre-klinikerne. Det ble utarbeidet en volumanalyse for å avklare om den aktuelle tomten kunne klare et nybygg på ca. 20.000 m2 brutto. Dette ble avklart i mai samme år.
>> til toppen

Politisk gjennomslag
Den faglige begrunnelsen for den nye plasseringen var i hovedsak følgende:
• Nærmere kopling mellom biologisk basalforskning (PKI) og klinisk forskning i tilknytning til universitetssykehuset.
• Bedre og mer langsiktig integrering av pedagogiske undervisnings-opplegg.
• Mulighet for tidligere pasientkontakt i utdannelsen av medisinere.
• Bedre mulighet for integrering av biologisk og medisinsk psykologi med klinisk medisinsk og biologisk basalforskning.

Disse argumentene fikk gjennomslag i kontakten med KUF sommeren 1993. Samtidig ble kontaktgruppen mellom UiB,
KUF og Statsbygg opprettet for dette prosjektet – et nyttig forum for avklaring av viktige, overordnete spørsmål underveis i hele prosessen. Oppdraget med et hovedfunksjonsprogram for UiBs virksomheter på Årstadvollen ble innstilt til fordel for enda en programmeringsrunde med sikte på innplassering på den nye tomten. En tok særlig sikte på å utnytte synergier med forsknings-arealer og bibliotek i Haukeland sykehus og i Vivariet. Samtidig skulle en ta med økningen fra 110 til 120 studenter ved opptak til medisinerstudiet og samlokalisering av IBMP og den teknologiske Fellesavdelingen ved Det psykologiske fakultet.
>> til toppen

Ny programmering: Fra areal til funksjon
Romprogramkomiteen ble gjenoppnevnt høsten 1993 med en representant for IBMP i tillegg til representantene for PKI og Drifts- og innkjøpsavdelingen (i dag Eiendomsavdelingen). Da de fysiske begrensningene som følge av tomtevalget nå var gitt, var frihetsgraden i programrevisjonen blitt mindre. Spørsmålet om den nye plasseringen virkelig lot seg realisere, var nå helt avhengig
av den selvdisiplin romprogramkomiteen kunne oppvise. Arbeidet med romprogrammet startet vinteren 1994 og var ferdig med første
runde i løpet av februar. Som følge av økningen i studenttallet var romprogrammet fra 1991 på 12.586 m2 netto økt til 12.736 m2. Dette hadde samtidig fått plass til IBMP på 1.300 m2 netto ved å utnytte de synergier som var forutsatt. Ved behandlingen i Det akademiske kollegium 17. mars 1994 ble tallet økt til 12.830 m2 netto som følge av at universitetsdirektøren ikke anbefalte at en gikk ned på den opprinnelige kontornormen på 15 m2 til 14 m2, slik komiteen hadde foreslått. I brev av 26. april 1994 godkjente KUF romprogrammet med en økning på ytterligere 2 m2. Dermed var grunnlaget lagt for arbeidet med et funksjonsprogram.
>> til toppen

Etter en del innledende avklaringer med grunneier og sykehuset kunne arbeidet med funksjonsanalysen starte i slutten av september samme år. Det ble oppnevnt faste bisittere og ad-hoc grupper på brukersiden som supplerte den sentrale romprogramkomiteen.
For å sikre kontinuitet og innsikt i vernearbeidet i prosessen etter hvert som den ville vokse i kompleksitet og informasjonsmengde,
ble det valgt et eget prosjektverneombud for å følge hele pro-sessen. Funksjonsanalysen skulle også ta hensyn til at det kunne komme et nytt laboratoriebygg for sykehuset på tomten mellom Sentralblokken og tomten for BBB. Det ble derfor opprettet faste kommunikasjonslinjer til Hordaland fylkeskommune og Haukeland sykehus. Arbeidet ble lagt opp for intensiv medvirkning og var ferdig i løpet av november. Dette var en avgjørende fase i kon-septualiseringen av bygget. Det var på denne tid at navnet Bygg for biologiske basalfag, BBB, ble unnfanget som arbeidstittel, senere som offisielt navn på prosjektet. Først på dette stadiet begynte bygget å ta sin "form" i de programmerendes hoder – uten at en eneste arkitektstrek ennå var tegnet.
>> til toppen

Skisseprosjekt – nye erkjennelser
For å sikre en tett oppfølging fra programmeringsfasen inn i pro-sjektering og byggefase, fortsatte romprogramkomiteen å fungere – nå primært som brukerutvalg og høringsinstans opp mot de pro-sjekterende og byggeledelse. Parallelt med konkurransen og et stykke ut i skisseprosjektet skjer det endringer som betinger om-programmering. En slik endring var at studenttallet i medisiner-studiet ble økt fra 120 til 150 studenter i hvert årskull. Byggelinjen ble justert og detaljeringen av funksjoner i tilknytning til labora-toriene krevde litt mer areal enn først antatt. Tomtens vanskelige situasjon gjorde det ikke mulig å få til så store synergieffekter med Vivariet som først antatt. Det reviderte skisseprosjektet av 19. juni 1996 hadde nå fått et programmert nettoareal på 15.882 m2 som genererte en bruttoramme på 26.720 m2.

Hans Ebbing
seniorrådgiver
Eiendomsavdelingen, UiB

>> til toppen