Bygningsmessig beskrivelse

Beliggenhet
Universitetet i Tromsø ble etablert i 1972 og får sitt sjette bygge-trinn med Teorifagbygget. Universitetet danner sammen med Universitetssykehuset i Nord-Norge en markant bebyggelse i den østvendte helningen ovenfor Breivika havn nord for Tromsø sentrum. Området har en fabelaktig ramme fra naturens side med vid utsikt over fjorden og mot de majestetiske fjellene i øst.

En bebyggelsesplan for universitetsområdet har i alle år vært et godt og fleksibelt plangrunnlag for utviklingen av området. Planen angir en sentral langsgående gangveiakse fra Hovedgården i sør til syke-huset i nord. Tversgående parseller angir byggeområder, trafikk-områder og funksjonsområder i tilknytning til denne. Teorifagbygget er plassert i Humanioraparsellen. Denne ligger i sørlig del og inneholder bl.a. den sentrale festplassen med "Labyrinten" og Uni-versitetsbiblioteket. Teorifagbygget strekker seg fra dette stigende i terrenget, krysser Universitetsveien og ender i friarealer mot vest.

>> til toppen

Adkomsten til Universitetet er fra hovedveinettet mellom Breivika og flyplassen. Teorifagbygget knytter seg til de eksisterende trafikk-linjer på universitetsområdet, i hovedsak Universitetsveien og Huginbakken, og benytter i hovedsak opprinnelige parkerings-områder supplert med nærparkering ved bygningens innganger.

Bebyggelsesmønster
Det har vært et overordnet mål å skape et nytt byggetrinn som tilpasser seg og bygger videre på det opprinnelige bebyggelsesmøn-steret på Universitetet. Dette angir en skala der bygninger er delt i mindre enheter som uttrykker en ledig og uformell stil og dimen-sjonering. På denne måten er det også tatt hensyn til de lokale klimatiske forhold, utsiktsmuligheter og sosiale møteplasser som skaper den fysiske rammen rundt hverdagen for studenter, besøkende og ansatte.

>> til toppen

Teorifagbygget har et stort arealprogram. Bygningen er derfor delt i seks ulike bygninger som er bundet sammen med et innendørs gangsystem som igjen er knyttet til de opprinnelige bygningene for humaniora. Fra den såkalte "Stornhallen" i Universitetsbiblioteket går en langsgående vandrehall vestover i anlegget der de forskjellige bygninger og funksjoner knytter seg til på en naturlig og uanstrengt måte. Innganger er lagt til denne vandrehallen med kjøreadkomster fra Huginbakken i nord. Alle bygningsdeler har direkte utgang til friarealene på parsellen i sør. Vandrehallens forløp over terreng starter ved "Labyrinten" med Solplassen, et sørvestvendt torg som sentral møteplass med hovedkantine. I friområdet mot Hoved-gården er det plassert en egen liten særpreget bygning med kulturdelen av Senter for samiske studier.

En del av byggeprosjektet har vært utvidelse av magasiner for Statsarkivet i Tromsø. Dette ligger som en egen bygning vest for Labyrinten, og de nye magasinene er underjordiske, rett vest for dagens magasiner. Utvidelsen danner samtidig adkomst til Stats-arkivet og kjelleretasje for en del av Teorifagbygget.

Teorifagbygget har også en såkalt "østre fløy". Dette er et eget bygningsavsnitt med tilbygg til undervisningslokaler øst i parsellen utført av andre arkitekter og planleggere.

>> til toppen

Hoveddisponering
Bebyggelsen er oppdelt i seks mindre bygninger basert på de forskjellige romfunksjoner.

Ved siden av Universitetsbiblioteket er det plassert en kompakt bygning (hus 1) som inneholder to store auditorier, en rekke undervisningsrom og ny hovedkantine med hovedkjøkken. Det er direkte adkomst til de tre nederste hovedetasjer: Fra Stornhallen til auditorier og vandrehall, fra Solplassen til hovedkantine og vandre-hall og fra Universitetsveien til en sentralhall med alle undervisnings-rom direkte tilknyttet denne. Toppetasjen er en tilbaketrukket kontorfløy.

Vest for Statsarkivet er en avrundet bygning (hus 2) med magasiner som kjelleretasje. Bygningen er den sørlige portalbygningen i adkomsten langs Universitetsveien og inneholder fellesfunksjoner som Universitetets IT-avdeling og administrasjon og studenteks-pedisjon for Studentsamskipnaden i Tromsø (SITØ). Her er også plassert Senter for samiske studier med tilknytning til en frittliggende kulturbygning samt en hel etasje for ulike studentaktiviteter og -foreninger. På hjørnet mot vandrehallen er et eget kioskutsalg.

>> til toppen

De fire bygningene vest for Universitetsveien er bundet sammen med den sentrale vandrehallen som her går både under og over bakken. Et eget avdelingsbibliotek for jus og psykologi er utformet som et læringssenter nord for denne. Denne bygningen (hus 3) er kompakt med en innvendig trapp med overlys som binder sammen fire ulike etasjer med åpne magasiner under bakken.

Hus 4 og 5 er bygget over samme prinsipp og har U-formede åpne bygningskropper med hver sine to smale fløyer ut mot lys, landskap og utsikt med nord og sør. Disse inneholder i hovedsak kontorer og arbeidsplasser for høyeregradstudenter for juridisk fakultet og andre ulike fagområder som psykologi, visuell antropologi, kunst-historie osv. Funksjonene er supplert med en lang rekke spesialrom som rettssal, kino, redigeringsrom og ulike laboratorier. Sentralt i hver etasje er undervisningsrom og fellesfunksjoner.

Lengst mot sørvest er en egen bygning (hus 6) med et mellomstort auditorium og en kantine med peis og egen uteplass mot naturom-rådet i sør.

>> til toppen

Utforming
Planløsningen av alle bygninger er basert på oversiktig og lett tilgjengelighet for studenter, besøkende og ansatte. Det er lagt vekt på store og åpne felles- og vrimlearealer nær de store auditorier og undervisningsrom.

Her er også et antall sitte- og kollokvieplasser som faglige og sosiale møtesteder. Kontorfløyer er til dels spesialiserte og har egne pausearealer og mulighet for avlåsing/ adgangskontroll etter behov. Adkomsten til disse er fra trappekjerner langs den felles vandre-hallen.

Kontakt med landskapet, utsikt og dagslys er ivaretatt i planløs-ningen nettopp i fellesområder. På den måten gis det positive tilskudd til alle funksjoner gjennom alle årstider med de spesielle lysforhold som er på stedet. Enkelte steder er det terrasser, bal-konger og skjermede uteplasser på bakkeplan. Dette gir mulighet for å nyte de lyse og varme dagene etter ønske og behov. Det er tatt hensyn til det barske klimaet ved innendørs forbindelser og overdekkede inngangsforhold, med skjerming mot vind og med snøsmelteanlegg i bakken.

>> til toppen

Konstruksjon og materialbruk
Teorifagbygget er fundamentert på fjell med bærekonstruksjon av dels plasstøpt betong og dels elementer med stålsøyler og dragere og hulldekkeelementer av betong. Taktekking er gjort med folie. På grunn av større underjordiske arealer og behov for sikre konstruk-sjoner er det større membrantekkede områder på bakken.

Generelt er detaljering og materialbruk basert på gode og vel-prøvde løsninger med materialer som tåler klimaet i Tromsø.

Utvendig er bebyggelsen preget av tegl og kobber. Det er benyttet standard brun fasadetegl av én type og murt med et forband som tilsvarer tegl i opprinnelig bebyggelse. Kobber er benyttet i beslag og kledning pga. uttrykket til opprinelig bebyggelse og de gode tekniske egenskapene. Vinduer er i aluminiumsbelagt tre med større vindusfelt av system med stål og kobber. Som solskjerming er det benyttet utvendige persienner.

Innvendig er det generelt nøktern standard med gulv i tynnbelegg, vegger i malte bygningsplater og enkle, akustiske systemhimlinger. Sentrale fellesområder er oppgradert med materialer som naturstein på gulv, innvendige teglstensfasader eller trekledninger på vegger og himlinger av tre. Flere spesialrom som auditorier, rettssal, kino og kantine har finere materialbruk med innslag av tre og tekstiler. I hovedsak er det benyttet lyse farger og klarlakkert bjørk, furu-paneler og listverk i interiørene.

>> til toppen

Innredning
Fast innredning er planlagt og formgitt slik at den skal falle naturlig inn i prosjektet. Dette gjelder de ulike spesialrom med faste amfier og katetre og diverse innebygde skap og innredninger. Elementene er vesentlig utført i klarlakkert bjørk.

Árdna
Denne lille frittliggende bygningen ligger i friarealet mot sør og vil fungere som et fellesbygg med sterk symbolverdi for Universitetet i Tromsø som Universitet også for samiske studier. Sett fra den sentrale Labyrinten ligger Joho Nillas goahti (Gammen), Árdna og Guovssu (Senter for samiske studiers runde samlingsrom i hus 2) i en treenighet nær Hovedgården med Universitetets ledelse. Bygningen er tenkt som en ramme rundt samisk kultur med mulighet for utstillinger, studier og demonstrasjon av ulike typer håndverk.

>> til toppen

Bygningen er todelt med en nedgravd betongkonstruksjon som inneholder ulike servicerom og et garveri. Denne bakbygningen har en steinkledd front som fungerer som støttemur og bakvegg for et stort, åpent aktivitetsrom. Denne er bygget i rundtømmerkon-struksjon og formet som et avrundet rom med hel glassvegg mot gammen og Labyrinten. Både rundtømmeret, de panelte vegg-partiene og tregulvet er i furu. Sentralt i rommet er en nedsenket bålplass bygget med kvartsitt og rund elvestein. Bygningen er kledd utvendig med ubehandlet furupanel med spontak i osp og beslag i sink.

Árdna er en særpreget bygning som er blitt skapt med inspirasjon fra de mange samtaler mellom samiske brukerrepresentanter og arkitekten. De fleste materialer er fra samiske områder der bl.a. elvestein og rundtømmer er personlig hentet ut av naturen av lokal-kjente ressurspersoner som en del av byggeprosjektet. Tømmer-konstruksjonen har en egenartet detaljering. Det er benyttet detaljer fra tradisjonell samisk byggetradisjon og byggingen er utført av samiske håndverkere.

>> til toppen

Integrert i bygningen er også farger fra den samiske kulturverden, sandblåste motiver på glass fra samisk kultur og kombinasjoner av kobber, skinn og naturstein som symboler fra samenes nærings-grunnlag. På enkelte bæresøyler er det innskåret mønstre fra seks samiske kulturområder, designet og utført av ledende samiske kunstnere og håndverkere.

Innredning
Universitetet har hatt ansvar for planlegging og anskaffelse av inventar og utstyr til nybygget innenfor en ramme på 120,9 mill kr. Deler av dette er definert som "Interiørprosjektet". Universitetet engasjerte byggets arkitekt, Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor AS til et interiøroppdrag som er definert i notat fra Prosjektkontoret av april 2003. Universitetet opprettet en styringsgruppe med seks medlemmer for dette prosjektet. Projektansvarlig ved Universitetet er plandirektør Unni Grøneng. Innkjøpsansvarlig er innkjøpsleder Arnfinn Heitman.

Interiørarbeidet ble påbegynt etter at nybyggets overflater, gulv-belegg og belysning var ferdigstilt. En enkel designmanual beskriver intensjonen: Lyse interiører, tidløst men tidsriktig, robust, kostnads-vennlig, fleksibelt og helhetlig. Bruk av bjørk som treinnslag med svarte detaljer i kontorinnredning. Fargeinnslag for øvrig hoved-sakelig i møbelstoff og gardiner.

>> til toppen

Farger
Som utgangspunkt ble det laget en fargepalett med materialprøver for bygget. En kraftig, varm gulfarge og en rødfarge var allerede valgt. Interiørprosjektet bygger videre på det anslaget disse gir, og endte opp med en palett med tre primærfarger (blått, rødt og gult) og to supplerende farger (oransje og grønn) med tilsvarende in-tensitet. Fargene som ble valgt harmonerer i alle kombinasjoner. Malerier av Emile Nolde var en inspirasjon i arbeidet med å finne de riktige fargekombinasjonene.

Designmanualen forutsetter et enhetlig uttrykk for alle bygnings-deler. Med tanke på likebehandling av brukergrupper, bestilling og framtidig drift var dette gunstig. For at hver bygningsdel skal få en identitet innenfor denne rammen, er det valgt at fargeholdningen skal uttrykke forskjellene. Hvert hus har sin hovedfarge. Husene som vender mot nord og øst har varme farger, mens sør- og vest-vendte hus har hovedfarger i kjølige toner. Det er valgt samme stol til kantine og lesesaler, som besøksstol og pauseromsstol og til generell supplering. Denne stolen er prisgunstig, god, lett og polstret. Den er spesialtilpasset ved å gjennomfarge stolene til å matche de fem husfargene. Slik framstår de som skikkelige farge-klatter, med et robust og rimelig trekk i ullstoff.

>> til toppen

Gardiner
Det er brukt tekstilpaneler for å supplere utvendige persienner. Panelene er satt sammen av et transparent og to tette felter. Hvert hus har to farger i gardinene der hovedfargen i huset er "tett", mens en farge innen husets fargeskala er laget som transparent. Som suppleringsgardin i alle husene er det valgt en nøytral offwhite farge. Hvert hus har med dette et visst antall kombinasjonsmuligheter av tekstiler. Panelene uttrykker husets fargeidentitet også i fasadene.

Møbler
Det er benyttet møbler som er rimelige, robuste, driftsvennlige, nøkterne og i stor grad norskproduserte. Anskaffelse av møbler har i all hovedsak foregått innenfor ferdigforhandlete rammeavtaler. Møblene er valgt ut fra en enkel og klassisk designprofil, med inn-slag av skulpturelle elementer. Hvert rom er ivaretatt med hensyn
til hvordan rommet skal brukes eller oppleves. Møblene bidrar til inndeling av soner i store arealer, og til å understreke viktige retninger og ganglinjer.

>> til toppen

Spesialdesign
For å oppnå det ønskede resultat har arkitekten spesialdesignet følgende møbler: Barbenker/ sittebenker og bord (i kantiner), vitne-boks og sidebord (i rettssal), studieplasser (i lesesaler og bibliotek), sitte/liggemøbel (i sentralhall) og skranker (i ekspedisjoner). Pro-duksjonen av spesialmøblene er delvis gjort i samarbeid med Lars Ernst Hole Design. Biblioteksinnredningen inkl. veiledningsplasser, reoler, vogner og spesialbord er utviklet av arkitekten.

Skilt
En del av interiørprosjektet er en skiltmanual som omfatter skilt i alle nivåer fra oversiktsmarkeringer til skilt i den enkelte etasje og det enkelte rom. Manualen er basert på universitetets tidligere erfaring med farger og skrift. En del av teksten er også på samisk.

>> til toppen

Kunstnerisk utsmykking
Utsmykkingsutvalget som startet sitt arbeid våren 2001 vil ferdig-stille utsmykkingen ultimo 2005.

Utvalgets tilnærming til valg av kunstnerisk utsmykking har basert seg på at Teorifagbygget har flere nivåer av mening. Stedet repre-senterer et kunnskapsrikt univers i stadig utvikling. Her ferdes unge mennesker som skal utfordre sine evner til læring og forskning. Fagområdene er flere, felles for dem er at kunnskapservervelse gjøres gjennom studier og forskning.

Kunsten i Teorifagbygget skal også være til for å studere. Materialet består av et mangfold i innhold, uttrykk og form: maleri, fotografi, grafiske teknikker, skulptur i tre, stein, gummi og broderi med applikasjoner. Kunstens mange lesninger vil i noen grad binde seg til enkeltverkene, som en historie rundt det tema den enkelte kunstner har ønsket å utdype i sitt kunstfag. Disse fortellinger i bilder og ulike materialer er lokalisert der studenter, ansatte og besøkende også vil være. Kunsten er en del av rommene, som menneskene og arkitekturen er det.

>> til toppen

Arkitektur gir føringer til hvordan en tenker og planlegger utsmyk-king. Arkitekten ønsket ikke at kunsten skulle integreres i bygnin-gens konstruksjoner eller overflater, den skulle være utenpå flatene. Det være seg gulv, vegger eller uteområder. Dette premiss har utvalget lagt til grunn for sitt arbeid. Utsmykkingen ved Teorifag-bygget blir Utsmykkingsfondets første prosjekt ved Universitetet i Tromsø som ikke har en bygningsmessig integrert funksjon.

Universitetet i Tromsø har fra tidligere en stor samling kunst, ca. 800 katalogiserte verk kjøpt av Utsmykkingsfondet og Uni-versitetet. De første verkene ble anskaffet midt på 70-tallet, hvoretter både Utsmykkingsfondet og Universitetet har anskaffet kunst mer eller mindre kontinuerlig fram til i dag. Denne samlingen ligger som en referanse til det utsmykkingsutvalget nå gjør i Teorifagbygget.

>> til toppen

Utsmykkingsutvalget har spesielt ønsket at ny utsmykking vil berike en bit av den eldre samlingen eller omvendt. Blant annet ser man dette i Senter for samiske studier, hus 2, hvor utvalget har viet kunstneren Iver Jåks spesiell oppmerksomhet. Jåks er en av våre aller fremste samtidskunstnere, og har betydd svært mye for landsdelen som Universitetet representerer. Han arbeider med universelle tema som kan knyttes til det nordnorske og det samiske. I anledning av at Iver Jåks ble en av hovedkunstnerne, har utvalget supplert Universitetets samling med et stort antall arbeider som belyser Jåks allsidige og lange kunstnerskap. I hus 2 vises en retro-spektiv samling av Jåks’ arbeider bestående av trykk, tegning/ akvarell og skulptur. Noen av de aller mest kjente trykkene, som serien Homo Sapiens, har Universitetet kjøpt den gang det faktisk var mulig å kjøpe disse. Til Teorifagbygget er det blant annet kjøpt inn en liten samling av hans skulpturer hvor miniatyren Liten haldi kanskje er den aller mest kjente. Iver Jåks har gjennom samar-beidet med utvalget og Universitetet også bidratt med arbeider fra sin private samling.

Over byggebudsjettet ble det avsatt 5,977 mill. kr til kunstnerisk utsmykking, medregnet administrative kostnader. Av denne bevilgningen har Østre fløy (tidligere ferdigstilt del av Teorifag-bygget) fått sin andel som utgjorde ca. 300.000 kr. Utsmykkingen er per skrivende stund ikke avsluttet, og denne presentasjonen er dermed ikke en fullstendig beskrivelse av utvalgets arbeid.

>> til toppen