Universitetet i Tromsø ble opprettet med vedtak i Stortinget 28. mars 1968. Første regulære inntak av studenter fant sted høsten 1972. Etter sterk vekst i studenttallet i 1990-årene, har de siste årene vært stabile med mellom 6.000 og 6.500 studenter.

Universitetstomten i Breivika, ca 3 km nord for Tromsø sentrum, ble valgt av Stortinget i 1971 etter en heftig tomtedebatt. Alterna-tivet var lokalisering i tilknytning til sentrum og etablerte institusjoner på den sørlige delen av Tromsøya.

Disposisjonsplan og utbygging i Breivika
Den valgte universitetstomten i Breivika besto opprinnelig av Hovedområdet på 1.000 da, og Ekspansjonsområdet på 500
da. Tomtearealet er senere redusert ved ulike inngrep. Arbeidet med en disposisjonsplan for tomten startet umiddelbart etter vedtaket i 1971. Samtidig startet universitetet sin virksomhet i midlertidige lokaler, de fleste i leide bygg i Tromsø sentrum. Som følge av tomtevalget, ble det en viktig forutsetning for planleggingen at området skulle utvikles til en allsidig ny bydel i Tromsø.
"Når universitetet ikke kan legges til byen, må byen inviteres til universitetet".

>> til toppen

Da planleggingen startet, visste man lite om hva området skulle utvikle seg til, utover at det skulle bygges et nytt universitet med en medisinsk skole, og en universitetsklinikk. Størrelsen på anleggene var usikker. Ambisjonene og forventningene var høye. Det ble følgelig nødvendig at planen ga rom for mange muligheter. Man trengte en beredskapsplan for den fremtidige utviklingen av uni-versitetet og sykehuset, og et praktisk hjelpemiddel i arbeidet med å trekke virksomhet til området.

Et viktig krav til planen var at de store bevilgningene til utbyggingen skulle støtte opp om de regionpolitiske målsettingene som var grunnlaget for å etablere Universitetet i Tromsø. Dette gjelder forhold som kompetanseoppbygging og stabil sysselsetting i landsdelens næringsliv.

Utgangspunktet for planleggingen stilte store krav til samordning med Universitetets utvikling, og oppfølging over en lang tidsperiode. Til å ivareta dette fikk Universitetet tidlig opprettet en planavdeling (PLUT) som faglig samarbeidet nært med Statsbygg og fagdeparte-mentet. Etter reorganisering videreføres dette arbeidet av Univer-sitetets plandirektør.

>> til toppen

Disposisjonsplan
En disposisjonsplan for universitetsområdet ble første gang presentert i desember 1973. Den skulle gi rom for 3.000 studenter ved Universitetet. Planen er senere ajourført og videreutviklet. Med Teorifagbygget har man nå et totalt byggevolum for Universitetet på ca 140.000 m2 brutto. I tillegg kommer omtrent det samme for universitetsklinikken og annen virksomhet. Universitetet og Høg-skolen i Tromsø har 7.300 studenter i Breivika våren 2005.

Det vil fortsatt være plass for nye bygg og utvikling av universitetet og sykehuset ved at tomten gis en intensivert utnyttelse slik vi ser det for Teorifagbygget. Dette er mulig uten å angripe "markagrensa" og den viktige grønne ryggen langs toppen av Tromsøya. I utvik-lingen av planene for området er det et nært og godt samarbeide med Tromsø kommune.

Disposisjonsplanen fastlegger forhold som berører naboområdene. Den angir et trafikkprinsipp, en hovedfordeling av funksjonene, og en ramme for utbyggingsmønsteret i forhold til terreng, klima og omgivende bebyggelse.

>> til toppen

Universitetsanleggene er fordelt på fire utbyggingsparseller med bredde 120 m, adskilt av grønne parseller. Utbyggingsparsellene har en kvartalsstruktur med likhetstrekk til bebyggelsen i Tromsø sentrum. Grøntparsellene gir i tillegg til parkering, rom for mindre bygg (lysthus) som kan realiseres raskt for å løse akutte behov med permanente bygg. Regnet fra nord følger Medisinparsellen, Real-fagparsellen, Humanioraparsellen med Teorifagbygget, og Entreparsellen med hovedadkomst til Universitetsområdet. Parsellene bindes sammen, fra sør til nord, av Hovedgangveien, med sideveier fra øst til vest. Hovedgangvegen med Labyrinten på Universitetsplassen er de sentrale motivene i området og en akse man kan orientere seg fra. Alle byggene knyttes sammen av et underjordisk kulvertnett beregnet på servicetrafikk.

Det er gjennomført et makebytte med sykehuset/fylkeskommunen for Hovedområdet. Staten ved Universitetet, eier den søndre del
av området, mens sykehuset (nå UNN) eier og har ansvar for ut-vikling av den nordre delen. Klinikkbygg for det nyetablerte tannlegestudiet, skal bygges på fylkeskommunal grunn nord for MH-bygget, og tas i bruk i 2007.

>> til toppen

Rammeprogram og utbygging
Universitetets byggeplaner må fortløpende tilpasse seg endringer i muligheter for finansiering og den ytre situasjonen for øvrig. Det er betydelig avstand mellom antagelsene tidlig i 1970-årene og reali-tetene 30 år senere. Innhold og utbyggingsrekkefølge er endret i samsvar med Universitetets utvikling. Utbyggingen av universitets-anleggene har hatt en gunstig utvikling og kontinuerlig fremdrift i hele perioden.

Utbyggingen i Breivika startet med Gjennomgangsbygget som ble tatt i bruk i 1974. Det er nå opprustet til standard som resten av anleggene. I 2004 ble det omdøpt til Naturfagbygget og har perma-nente lokaler for fagene biologi og geologi.

Et rammeprogram som omfattet lokaler for 1.760 studenter, med ca. 34.000 m2 brutto, ble godkjent i 1975. Dette programmet er realisert i fire byggetrinn, Breivika I til IV. Det ble avsluttet innenfor rammen med innflytting i Administrasjonsbygget i 1989.

>> til toppen

Nybygg for medisin og helsefag (MH-bygget) på ca 32.000 m2, ble tatt i bruk i 1991 og utvidet allerede i 1995. Norges Fiskeri-høgskole, med ca 11.000 m2, ble innflyttet i 1994. Farmasibygget med 7.300 m2 fulgte i 1998.

Forslag til romprogram for rammebygg i Humanioraparsellen ble fremmet av universitetet i oktober 1993 for å imøtekomme en sterk studentvekst. Det ble basert på totalt 7.000 studenter ved Universitetet i "vår tid", derav 4.300 i "teorifagene", dvs de fagene som ikke har behov for "våte" laboratorier. Teorifagbygget, som det senere ble kalt, skulle øke anleggets kapasitet med lokaler for 2.740 studenter.

>> til toppen

Planene ble godkjent av Finansdepartementet 2. februar 1998 og prosjektering startet umiddelbart. Prosjektet ble til i en periode
med mange endringer for universitets- og høgskolesektoren. Uni-versitetet ba derfor om bygg med høy generalitet, dvs. at de kan endre bruk uten ombygginger. Nybygget gir rom for 15-20 ulike brukerenheter med profesjonsstudiene i jus og psykologi som de største. Bruken av anlegget er klarlagt parallelt med ferdigstillelse av byggesaken. Innflytting har skjedd i etapper i løpet av 2004. De siste flytter inn i januar 2005. Universitetet har på denne måten kunnet tilpasse bruken av nybygget til reformer som ikke var kjent da byggingen startet.

>> til toppen

Ut fra ønsket om et bredt faglig og sosialt miljø i Breivika, er det gitt plass for virksomhet utenom universitetet og sykehuset. Høgskolen i Tromsø, Avdeling for helsefag, har 1.000 studenter i MH-bygget. Idrettshuset Kraft og to barnehager er/blir reist av Studentsamskipnaden. Samskipnadens administrasjon, som inkluderer høgskolen, og en storkiosk har fått plass i Teorifag-bygget. Fiskeriforskning, Statsarkivet og Nordlysplanetariet er etablert med egne bygg. Forskningsparken i Tromsø har tatt i bruk sitt andre byggetrinn.

Universitetets virksomhet er våren 2005 samlet i Breivika med unntak av Universitetsmuseet, Tromsø Museum som holder til sør på Tromsøya, og Fysikkstudiet som fortsatt er på Nordlysobserva-toriet. Universitetet har reservert tomteområder og utarbeidet foreløpige planer for flytting av disse enhetene til Breivika. Høyest prioritert av nye byggetiltak, er utvidelse av MH-bygget som skal gi rom for økt opptak av studenter til medisinstudiet og helsefagutdanningene.

Unni Grøneng
plandirektør
Universitetet i Tromsø

>> til toppen