Bygningsmessig beskrivelse

Intensjoner
Oppgaven var først og fremst å utvikle et trafikkanlegg med store krav til effektiv og tydelig trafikkavvikling med enkel orientering og god oversikt til alle døgnets tider. Anlegget skulle være tilforlatelig, enkelt og robust både i forhold til daglig drift og endret bruk i framtiden. Anlegget skulle samtidig ha en viktig funksjon i forhold til å profilere Norge som en kulturnasjon som vektlegger arkitektur og design. Det er derfor lagt stor vekt på utforming av så vel bygninger som uterom, og de ulike deler av anlegget er sett i sammenheng og underlagt et helhetlig grep med en helhetlig design.

Tomt og eksisterende landskap
Tomta ligger i et småskala kulturlandskap rett øst for ny E6 trasé. Kontrollområdet er etablert på det som var gårdsbruket Langkas. Tomta utgjør et avgrenset landskapsrom omkranset av skog. Landskapet omkring er relativt kupert, og hovedsakelig bevokst med blandingsskog. På grunn av dette kuperte landskapet er kontrollområdet lite synlig fra E6, og har først og fremst en visuell verdi for de som besøker området.

>> til toppen

Trafikk
Kontrollområdet skal ivareta store trafikkstrømmer. Hovedtrafikken ledes fra E6 på to avkjøringsramper med fysisk skille mellom grønn (ytre) og rød (indre) sone. Grønn sone er for kontroller og stikkprøver, rød sone er for trafikk som er pålagt fortolling. Før kontroll og ekspedisjon er det anlagt oppstillingsplasser med stor kapasitet. Etter passering av tollfunksjonene kan store kjøretøy kalles inn til kontroll hos Statens vegvesen. Den interne trafikkavviklingen etter grensepassering er ordnet etter et enveiskjørt trafikkmønster som en "strafferunde" for bl.a. å ivareta behovet for ulike gjentagende kontroller. Øvrig trafikk passerer lengst øst på området og ledes tilbake til E6 via en rundkjøring med Sponvikveien. Denne rundkjøringen tjener samtidig som adkomst for annen trafikk til kontrollområdet; ansatte, leveranser m.m. En egen trasé sikrer tilgjenglighet for tjenestebil mellom kontrollområdet og E6 og utrykninger rett ut på E6.

Tollvesenet og Politiet er samlokalisert i et felles bygningsanlegg i sentralområdet, mens Vegvesenet kan betraktes som et eget anlegg plassert etter selve tollstasjonen. Enkelte kjøretøyer vil av Tollvesenet være gjenstand for større kontroller i visitasjonshaller. Vegvesenet foretar bl.a. vektkontroll og bremseprøver. Både Toll- og Vegvesenet har henstillingsområder for beslaglagte kjøretøy og farlig gods (ADR), omlasting osv.

Hovedgrep
Anleggets funksjoner er iscenesatt med den klassiske grensepasseringen som metafor. Landskap, trafikkareal, bygninger og belysning er ulike elementer underordnet en slik helhetlig iscenesettelse. Dette grepet, som ble utviklet i tett samarbeid mellom arkitekt og landskapsarkitekt, ga samtidig et svært kompakt anlegg med effektiv arealutnyttelse som reduserte arealbehovet betydelig i forhold til de opprinnelige intensjonene.

En markert linje deler tomten i to. Denne "grenselinjen" skiller mellom de som venter på å passere, og de som har passert. Linjen skiller også mellom en tydelig og monumental forside henvendt mot adkomst og oppstillingsplasser, og en mer pragmatisk formet bakside henvendt mot andre driftsfunksjoner, henstilling osv. Linjen er samtidig samlende for lokalisering av anleggets hovedfunksjoner i et lineært sentralområde, og binder de enkelte bygninger og landskapselementer sammen til en lett lesbar struktur og ivaretar korte interne avstander mellom forskjellige funksjoner.

>> til toppen

Sentralområdet
Bygningene knyttet til tollfunksjonene er plassert på sentralområdet. Nord på området ligger bygning 1. Bygningen tilhører grønn sone for Tollvesenet og Politiet og inneholder visitasjonshaller, venterom og kontorfunksjoner. Adskilt fra bygningen hører også et tak over en utvendig visitasjonsplass.

Bak bygning 1 ligger anleggets energisentral med Statsbyggs driftskontor. Øvrige bygninger på "grenselinjen" ligger i rød sone. De to sonene er fysisk adskilt for kjøretøy, men ikke for gående.

Sør på sentralområdet ligger bygning 2 for Tollvesenet. Bygningen er delt i to volumer og inneholder ekspedisjon, kontorfunksjoner, personalrom, visitasjonshaller og lager. Bygning 5 ligger mellom bygning 1 og 2, og er et utleiebygg tilrettelagt for tre spedisjonsfirmaer. Sentralområdet inneholder også en lund med trær og sittebenker for publikum. Hele området er hevet over kjørearealene slik at gående mellom de ulike bygningene kan bevege seg sikkert og skjermet for biltrafikk. Kjøretøy som skal plassere sentralområdet blir ledet på tvers på markerte punkter.

Vegvesenets bygninger
Statens vegvesens kontrollstasjon er lagt bak "grenselinjen" med tilstrekkelige avstander for svingbevegelser og oppstillingsplasser. Bygning 3 inneholder ekspedisjon, kontorer og personalrom. Ved bygningen ligger en vekt for kjøretøy som betjenes fra ekspedisjonen. Bygning 4 inneholder kontrollhall og bremseprøveanlegg og ligger i kjøreretningen etter kontorbygningen. Kjøretøy som får forbud mot å kjøre videre kan parkere på området og få manglene utbedret. For å foreta en ny kontroll blir kjøretøyet sendt på en "strafferunde" for å kjøre gjennom kontrollstasjonen på nytt.

Bygningsutforming og materialbruk
Alle bygningene har samme, enkle form med et svakt skrånende pulttak og knappe detaljer. Bærekonstruksjonene er av stål, med betongdekker. Kraftig utlektet trepanel gir nødvendig lufting til fasadene og skaper en markert skyggevirkning rundt alle åpninger. Ytterveggene finnes i to varianter; 20 cm bindingsverk i kontorbygningene osv., og 15 cm stålkassetter i alle kjørehaller. Alle takflater er dekket med takpapp. Utsatte bygningspartier i kjøreretningen er beskyttet mot påkjørsel med kraftige granittblokker. Den valgte fargepaletten framstår med få elementer; mørkt tre og lyst metall med rødt som signalfarge på viktige elementer. Materialbruk og farger har klare referanser til norske trehustradisjoner og gir samtidig et sobert og verdig uttrykk som tilhører vår tid og passer til anleggets funksjon.

>> til toppen

Lys
Kontrollområdet er betjent hele døgnet. Det betyr krav til kraftig belysning som gir full oversikt til alle trafikkområder også om natten. Belysningskonseptet er derfor basert på et hierarki av lyskilder fra store master for generell belysning av oppstillingsarealer og lignende, til lyspullerter som markerer gangveier og soner for gående og utendørs opphold. "Grenselinjen" er markert med egne stålmaster, en lyskolonade, med lysarmatur som danner en tydelig linje gjennom anlegget hele døgnet.

Utendørsarbeider
Det er etablert et åpent overvannssystem på tomten. Diker og minikanaler fører vann fra takflater, gang- og trafikkarealer til et stort fordrøyningsmagasin på vestre del av tomten. Bassenget har utløp gjennom en terskel under adkomstveien fra E6. Et mindre fordrøyningsbasseng omrammer østre del av tomten mot nord.

Svabergkollen i Iddefjordgranitt er bevart og gjennomskåret med wiresag i en rett snittflate. Kollen er renset for jord og snittflaten er belyst som en ytterligere forankring av anlegget i landskapet.

I sentralområdet knyttet til "grenselinjen" er uterommet gitt en forfinet kvalitet i forhold til trafikkarealene rundt. Sentralområdet danner en øy - en oase – i trafikklandskapet. Området bindes sammen av en rett ganglinje sydvest for bygningene mellom bygningene, lyskolonaden og en kanal. Denne ganglinjen markerer tydelig for publikum hvor de skal gå. Rommene mellom bygningene er gitt en generell karakter og forfinet i to avgrensede områder; en lund av løvtrær mellom ytre sone (bygning 1) og spedisjonsbygningen (bygning 5), og en hage, hvor også flaggstangen er plassert, mellom spedisjonsbygningen (bygning 5) og indre sone (bygning 2). Mot driftsområdene i nordøst er det anlagt en ganglinje for interne forbindelser, tilgjenglighet for vareleveringer osv.

>> til toppen

Kunstnerisk utsmykking
Utsmykkingsutvalgets målsetning for arbeidet ved kontrollområde Svinesund har vært å presentere kunst som har et helhetlig grep for området, som kan være identitetsskapende for brukerne og hvor temaer tilknyttet stedet omhandles; reisen, forflyttningen, grensen.

Disse utfordringene presenterte utvalget for seks kunstnere som ble invitert til en idékonkurranse. Alle kunstnerne arbeider med svært ulike uttrykk, fra det konseptuelle, visuelle, det formale og til det mer romlige, hvor situasjon og arkitektur er i fokus. De seks kunstnerne arbeider på et høyt kunstnerisk nivå, og utvalgets utfordring var at de skulle ta utgangspunkt i det spesifikke ved Svinesund kontrollområde.

Utvalget gikk inn for realisering av Dan Wolgers forslag. Wolgers er en etablert og anerkjent svensk kunstner som ofte arbeider med et poetisk og konseptuelt utrykk, der dialogen med betrakteren står sentralt. I sitt oppdrag ved Svinesund kontrollområde lar han en sverm av "norske" og "svenske" sommerfugler i ulike farger, med vingene formet som silhuetter av Norges og Sveriges grenser, vrimle over hele kontrollområdet og slå seg ned, ute som inne, i flokker og alene. Sommerfuglene er utført i fargeeloksert aluminium, og har de respektive lands veinett som mønster på vingene.

Utvalget ser at verket har en sterk og tydelig kunstnerisk idé som tar utgangspunkt i grensetematikk og forflytting. Verket er i tillegg preget av lekenhet og overraskelse, samtidig som det er visuelt vakkert og poetisk. Sommerfuglene gir rom for assosiasjoner på mange nivå, og skaper en spennende kontrast til stedets funksjoner og virkefelt. Utvalget håper brukerne av stedet vil møte utsmykkingen på flere plan, både med assosiasjoner og gjenkjennelse som kan bidra til tilhørighet og identitet for kontrollområdet.

I forbindelse med 100-års jubileet for unionsoppløsningen, som også markeres med åpning av kontrollområde Svinesund 9. juni 2005, deles det ut jakkeslagsmerker av sommerfuglene til de tilstedeværende jubilanter. På denne måten vil de norske og svenske sommerfuglene fly utover i landene på hver side av grensen.

Kostnadsrammen for utsmykkingsprosjektet var på 2.118.000 kr.

>> til toppen