Historikk

Jobbetidsvillaen
Villa Grande Omkring 1860 besto dagens eiendom av to villaer, Grande og Rütli. Nåværende bygning ble påbegynt i 1917, opprinnelig planlagt som privatbolig for generaldirektør Sam Eyde, grunnleggeren av Norsk Hydro. Eydes arkitekter var Christian Morgenstierne og Arne Eide. Omstendighetene tvang imidlertid Sam Eyde til å oppgi prosjektet, og eiendommen ble fradelt og solgt til skipsreder Henrik Østervold. Han engasjerte arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland til å utarbeide nye og reduserte byggeplaner.

Østervold oppførte råbygget etter Kiellands tegninger i tidsrommet 1918-21. Da var Villa Grande fortsatt bare halvferdig, men bygningen ble likevel et enestående monument over de bygnings-messige ambisjoner som fulgte jobbetidens rikdommer.

>> til toppen

I 1921 kjøpte Aker kommune eiendommen Huk og Grande på til sammen 140 mål og det uferdige bygget. Kommunen vurderte å bruke Villa Grande til barneskole, men fant at lokalene var lite egnet. I stedet ble et annet bolighus på den store eiendommen tatt i bruk som skole fram til 1926, da den nye Bygdøy skole sto ferdig. Aker kommune nedsatte en komité som la fram planer om å bygge restaurant, hotell og bad på tomten, men heller ikke dette ble realisert.

I 1926 kjøpte skipsreder Wilh. Wilhelmsen råbygget og 20 mål tomt. Eiendommen Huk, som Aker kommune beholdt, ble offentlig friluftsområde og badestrand. I 1928 overdro Wilhelmsen Villa Grande som gave til staten. Tanken var at bygningen skulle huse Meteorologisk Institutt. Instituttet ble imidlertid lokalisert i forbindelse med Universitetet på Blindern.

>> til toppen

Villa Grande blir førerbolig
Villa Grande sto tomt og uinnredet helt til våren 1941, da bygningen ble overført til innenriksdepartementets budsjett etter initiativ fra kommissarisk statsråd Albert V. Hagelin. Bakgrunnen var at Vidkun Quisling, etter forhandlinger i Berlin, snart ventet å få tiltre sin tiltenkte rolle som statssleder. Quislings fireroms leilighet i Erling Skjalgssons gate var derfor uegnet av både representative og sikkerhetsmessige hensyn. Det ble bevilget rikelige midler til å sette den monumentale bygningen i stand og fullføre de storslåtte planene til de første byggherrene. Arkitektene Wilhelm Essendrop og Leif Egeberg fikk oppdraget. Det tok nesten et år å sette bygningen med 82 værelser i stand til innflyttingen, og kostnadene beløpet seg til 5,6 millioner kroner. Omregnet til dagens kroneverdi tilsvarer dette godt over 100 millioner kroner.

>> til toppen

Maria Quisling deltok aktivt i innredningen av huset og det var ikke bare hennes egen samling av russiske malerier som prydet de mange rommene. Sølvtøy, porselen, malerier og møbler ble eks-propriert fra blant andre kongefamilien, frimurerlosjen i Oslo og Det Norske Selskap, samt fra mange enkeltpersoner.

For å sikre eiendommen ytterligere, kjøpte Staten hele Aker kommunes tomt med park og badeplass, samt eksproprierte eiendommen til de nærmeste naboene. Det ble bygget et portanlegg med to vaktstuer. Porten hadde massive granittfløyer på hver side. Fløyene ble revet etter krigen. Utenfor vestfløyen ble det bygget en bunker som var forbundet med kjelleren i Villa Grande.

>> til toppen

Quisling omdøpte sin residens til Gimle etter Snorre-Edda hvor Gimle er den vakreste salen i Åsgård, dit alle de rettferdige overlevende fra Ragnarok kommer.

Vidkun og Maria Quisling ble boende på Villa Grande til den 9. mai 1945. Samme dag rykket politi og hjemmefront inn på Villa Grande og fant, foruten Maria Quisling, nær på hele Quislings rikholdige arkiv. Arkivet ble sentralt i den kommende landssviksaken.

>> til toppen

Villa Grande i årene etter krigen
Fra mai til november 1945 ble Villa Grande overtatt av den allierte militærmisjon ved general Thorne. Bygningen ble leiet av den franske ambassaden i årene 1946 – 1948. I perioden 1948 - 1962 leide Oslo kommune bygningen av Staten og benyttet den som reservesykehus og sykehjem. Fra 1963 holdt Statens utdannings-senter for helsepersonell til her. Skolen utdannet jordmødre, distriktsleger og helsesøstere. I den forbindelse ble det oppført et internatbygg/hybelbygg i skråningen på nordsiden av hovedbyg-ningen i 1964 – 1970. På midten av 1990-tallet overtok Høgskolen i Akershus hele anlegget, som den disponerte fram til 1998. I 1999 ble eiendommen lagt ut for salg, men salget ble ikke gjennomført. Samme år oppsto idéen om å lokalisere Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge (HL-senteret) til Villa Grande. En viktig forkjemper for dette var tidligere konsen-trasjonsleierfange og pensjonert generalmajor Bjørn Egge. I 2000 ga Stortinget sin tilslutning til forslag fra Arbeids- og administra-sjonsdepartementet om bruk av Villa Grande til dette formål. Internatbygningen ble høsten 2004 solgt ut av det samlede anlegget. Internatet skal konverteres til boliger, og salgssummen inngå i rehabiliteringskostnadene for Villa Grande.

>> til toppen

Bevaring av anlegget
I forbindelse med at Statsbygg fikk i oppdrag å omgjøre Villa Grande til HL-senter, ble Riksantikvaren bedt om å vurdere eiendommens verneverdi. Dette resulterte i at Riksantikvaren juni 2001 varslet at de ville igangsette fredning av hovedbygningen, lysthuset og hageanlegget mot sør. Selve fredningsvedtaket ble ikke fattet før 3. januar 2005, men i mellomtiden ble anlegget behandlet som om det var fredet og byggeprosjektet ble utført i nært samar-beid med Riksantikvaren. Begrunnelsen for fredningen er først og fremst eiendommens krigs- og personalhistoriske aspekt.

I 2001 igangsatte Statsbygg også arbeidet med omregulering av eiendommen. Reguleringsvedtaket ble fattet 14. april 2004 og størsteparten av eiendommen ble regulert til spesialområde bevaring – også portanlegget, alléen og forplassen, som ikke inngår i fred-ningen.

>> til toppen

HL-senteret

HL-senteret – et forsknings-, utdannings- og formidlingssenter
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge, HL-senteret, er en stiftelse som ble opprettet av Universi-tetet i Oslo i 2001 etter oppdrag fra Den norske stat på initiativ fra Det Mosaiske Trossamfund. Senteres grunnkapital er en del av erstatningsbeløpet for inndragning av jødisk eiendom under den andre verdenskrig.

>> til toppen

HL-senteret er et forsknings-, utdannings- og formidlingssenter som bygger sin aktivitet på to pilarer. Senterets hovedpilar er å drive forskning og kunnskapsformidling om Holocaust og andre folke-mord. Aktiviteten skal spesielt knyttes til det norske kapittelet i historien om Holocaust. Senteret skal også studere antisemittismens historie og antisemittisme i dag og i tiden fremover, både i Norge og i det øvrige Europa. Med utgangspunkt i den kunnskap disse studier gir, skal senteret drive forskning om beslektede brudd på menneskerettighetene. Senteret skal også studere menneskelige reaksjoner på slike overgrep hos ofrene og deres etterkommere.

Senterets andre pilar er studier av minoriteter, spesielt religions- og livssynssamfunn. Aktiviteten skal fokusere på minoritetenes vilkår i Norge, historisk og i samtiden, samt deres rolle i et flerkulturelt samfunn.

>> til toppen

Senterets formidlingsoppgaver skal ivaretas gjennom et tilbud til skoleverket, universiteter og høgskoler og det norske samfunn generelt. Tjenesten, som også skal ha en forebyggende funksjon, skal dekke informasjon og undervisning om Holocaust og massive brudd på menneskerettighetene. Senteret skal formidle kunnskap gjennom opprettelse og drift av et permanent Holocaustmuseum med tilhørende arkiv, bibliotek og audiovisuelle tjenester. Senterets dokumentasjons- og bibliotekstjeneste skal også dekke senterets øvrige forskningsfelt.

En velegnet bygning for HL-senteret
Det var i utgangspunktet ikke selvsagt at HL-senteret skulle plasseres på Villa Grande på Bygdøy. At Vidkun Quislings bolig under krigen skulle bli et senter for studier av Holocaust og religions- og livssynssamfunn, var en skjebnens ironi som initiativ-tagerne mente i seg selv var viktig og tankevekkende for fremtidige ansatte og besøkende. I påvente av flytting til Villa Grande, har HL-senteret hatt kontorer i Ullevålsveien 105, et forholdsvis lite hus som Universitetet i Oslo disponerte.

>> til toppen

Villa Grande er en svært velegnet bygning for HL-senteret, ikke bare på grunn av symbolikken i forhold til krigens redsler. Byg-ningen er så stor at den permanente utstillingen, som er senterets "flaggskip", får hele 800 kvadratmeter til disposisjon. Dessuten skal det bygges opp en dokumentasjonsavdeling, en utdanningsavdeling og en informasjonsavdeling. I løpet av en sjuårsperiode vil det være ca. 25 ansatte – inkludert forskere og studenter – så kontorkapa-siteten vil utnyttes maksimalt. Nærheten til sentrum er positiv for HL-senteret, i tillegg til mulig fremtidig samarbeid med andre museer på Bygdøy.

Rehabiliteringsarbeidet, med Statsbygg som hovedansvarlig, tilfredsstiller alle senterets forventninger. Med dette vil HL-senteret takke alle bidragsytere for den store og svært vellykkede innsatsen.

Stiftelsen senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge

>> til toppen