|
Bygningsmessig beskrivelse
Reguleringsmessige forhold/ tomtedisponering
De tre tidligere byggetrinnene på Høgskolen er i hovedsak plassert langs Mørkvedtråkket, et øst-vest gående gangstrøk gjennom bydelen. Reguleringsplanen forutsatte at videre utbygging av Høgskolen skulle foregå rundt øvre Slekkåsen. Dette ble det søkt om dispensasjon fra. Øvre Slekkåsen ble sprengt bort, og den nye bebyggelsen ble plassert nært inntil den opprinnelige bygnings-massen. Den nye bygningsmassen ble bygd sammen med opp-rinnelige bygninger på to steder. Dette har resultert i et svært konsentrert anlegg.
>> til toppen
I løpet av byggetiden ble også Nedre Slekkåsen sprengt bort, noe som medførte at høgskolen har åpnet seg mot landskapet og er blitt mye mer synlig fra Mørkvedvegen. På grunn av nybyggene er parkeringsdekningen på det øvre platået redusert fra 280 plasser til 170 plasser. Langs Mørkvedvegen er det imidlertid etablert 75 nye plasser øst for Slekkåsveien og 20 nye plasser er etablert vest for Slekkåsveien ved at opprinnelig parkeringsplass er utvidet. Ved varemottaket i 1. byggetrinn er det opparbeidet 15 plasser. Utenfor høgskolens område er det opparbeidet 220 nye plasser som skal brukes av høgskolen. Det samlede antall parkeringsplasser som høgskolen disponerer er dermed i overkant av 200 plasser.
>> til toppen
Planløsning
Hovedinngangen for Avdeling for lærerutdanning (4A) er mot parkeringsplassene på bygningens sørside. I tillegg er det en inn-gang som vender mot 3. byggetrinn (Avdeling for sykepleie og helsefag). Begge inngangene er knyttet sammen av et glassoverdekt areal hvor det er innredet oppholdsareal og et lite serveringsareale som betjenes av hovedkantinen på andre siden av Mørkvedtråkket.
Første etasje opptas i hovedsak av auditorier og spesialrom for de ulike avdelingene: undervisningskjøkken for heimkunnskap, store og små øvingsrom for musikk, sal med scene for dramaavdeling, tegnesaler og sløydsal for kunst og håndverk samt laboratorier for naturfag. Andre etasje innholder generelle undervisningsrom: semi-narrom og grupperom samt pc-laboratorier. Tredje etasje inne-holder kontorer og møterom for de ansatte. Noen av kontorene er spesielt godt lydisolert for bruk av ansatte i musikkavdelingen.
>> til toppen
Kjelleren inneholder tekniske rom og rom for drift av bygningen. Det er tilrettelagt for varemottak som supplement til det opprinnelige varemottaket i 1. byggetrinn.
I forbindelse med den nye biblioteksbygningen (4B) ble det lagt vekt på at det skulle etableres ny hovedinngang for hele høgskolen. Denne hovedinngangen er plassert mellom 4A og 4B og åpner seg opp mot adkomsten og mot et indre gårdsrom. Hovedinngangen fører til et stort vestibyleareal med servicetorg og inngang til audi-torier og biblioteket.
Biblioteket er åpent over tre etasjer. Det er etablert en sirkulær åpning i etasjeskillene med skråstilte brystninger av betong. Over åpningen er det montert en glassoverdekt kuppel slik at det bringes mye dagslys ned i kjelleren. Kjelleren inneholder boksamlinger og tekniske rom. 1. etasje inneholder ekspedisjon, tidsskrifter og søkestasjoner samt arbeidssal og kontorer for de ansatte. 3. etasje inneholder grupperom, lesesal og åpne studentarbeidsplasser samt kontorer for de ansatte.
>> til toppen
Ombygging
I overgangen mellom 1. byggetrinn og det nye biblioteket er de tidligere biblioteksarealene ominnredet til kafé, boktrykkeri, bok-handel og studentservice. Disse arealene er knyttet sammen med den nye hovedinngangen og inngangene til 1. og 2. byggetrinn. Det er dermed etablert et sammenhengende kommunikasjonsareale som binder hele høgskolen sammen. I underetasjen er det ominnredet arealer til PC-laber. Hovedkantinen som ligger på andre siden av Mørkvedtråkket er oppgradert ved at det er montert helt nytt kjøkken, nytt ventilasjonsog lysanlegg, og innredet nye toaletter. I tillegg er det gjort en del mindre ombygginger i den opprinnelige bygningen som følge av at en del funksjoner er flyttet.
>> til toppen
Materialbruk
Selv om høgskolen er bygd ut over en periode på over 20 år framstår anlegget som konsentrert og helhetlig. Dette skyldes at det arkitektoniske formspråket er enhetlig. I tillegg er det i utvendige fasader brukt samme materiale: glatt, flammet, rød teglstein. Det var derfor naturlig å velge samme materiale i 4A. I 4B avviker material-bruken noe ved at det er benyttet mørkegrå steinplater i fasaden og store glassflater i selve biblioteket og hovedinngangen. Dette er gjort for at hovedinngangen og biblioteket, som er anleggets store fellesarealer, skal skille seg ut og være godt eksponert. I 4A er skråtaket mot Mørkvedtråkket tekket med rød tegl som i tidligere byggetrinn. Flate tak er tekket med folie. Vinduene i 4A og 4B er utført i isolerglass med karmer av aluminiumsbeslått tre. Store glassfelter består av aluminiumsprofiler.
>> til toppen
Innvendige vegger er i hovedsak utført som platekledd stålbindings-verk. I sterkt belastede arealer er det benyttet tegl og bindingsverk. I korridorer og undervisningsrom er veggbehandlingen glassfiber-strie og maling. Forøvrig er malingsbehandlingen utført uten bruk av glassfiberstrie. På toalettene er vegger og gulv belagt med fliser. Det samme gjelder den ombygde kantinen og de nye serveringskjøk-kenene som er innredet.
Hovedkorridorer i 1. og 2. etasje, samt glassgården i 4A, er belagt med fliser. I 4B er det i hovedinngangen og vestibylearealer be-nyttet steinplater lagt i mørtel. I publikumsarealene i biblioteket er det benyttet parkett av ask som er hellimt til betongdekket. I øvrige arealer er det i hovedsak benyttet banebelegg av linoleum. I de fleste rom er det lagt systemhimlinger av mineralull eller gips.
>> til toppen
Utearealer
Mellom den opprinnelige bygningen og nybyggene er det anlagt et amfi som går over en etasje. Det øvrige arealet er opparbeidet med steinsetting og beplantning.
Mellom biblioteket og 2. byggetrinn er deler av plassen senket noen trinn og opparbeidet med steinsetting og miniatyrbeplanting. Mot den opprinnelig bygningen er det anlagt sitteplasser i amfi. Plassen er steinsatt med betongheller og gatestein. På grunn av ombyggings-arbeidene ble en skulptur som sto inne i 2. byggetrinn flyttet ut på plassen og supplert med nye elementer. Foran hovedinngangen er det anlagt et opparbeidet grøntanlegg med beplantning og lave busker. Midt på plassen er det plassert en skulpturgruppe.
>> til toppen
Kunstnerisk utsmykking
Utsmykkingsutvalgets målsetning for arbeidet med utsmykking av Høgskolen i Bodø har vært å presentere kunst som kan være identitetsskapende for brukerne. Utvalget har søkt etter uttrykk som gir stedene karakter og en klar identitet.
Disse utfordringene presenterte utvalget for omverdenen ved å annonsere etter kunstnere som ønsket å utsmykke skolen. Hele 150 kunstnere meldte sin interesse. Av disse ble 11 kunstnere invitert til å delta i to lukkede idékonkurranser spesifisert for to steder i skoleområdet, et innendørs og et utendørs. Utvalgets ut-fordring var at de skulle ta utgangspunkt i de spesifikke stedene som utvalget hadde pekt ut. De 11 kunstnerne arbeider alle på et høyt kunstnerisk nivå, men med ulike uttrykk. Fra det konseptuelle og til det mer romlige, hvor situasjon og arkitektur er i fokus.
>> til toppen
Geir Stormoen vant konkurransen om utsmykking ved hoved-adkomsten og Inge Pedersen vant konkurransen om utsmykking i Glassgården ved lærerutdanningen. Begge er etablerte og aner-kjente kunstnere som tidligere blant annet har utført utsmykkinger i det offentlige rom. Begge har poetiske og konseptuelle utrykk, der dialogen med betrakteren står sentralt i oppdragene ved Høgskolen i Bodø. Gjennom sine arbeider har de vist en klar beherskelse av rom og en stor forståelse for de begrensninger og muligheter som situasjonene krevde. Geir Stormoens utnyttelse av mulighetene til å skape et skulpturlandskap ved inngangspartiet gir opplevelsen av både romlige, taktile og visuelle kvaliteter ved det grep som er valgt og ved enkeltelementenes utforming.
>> til toppen
Inge Pedersens arbeid med rom har sitt utgangspunkt i materialet og rommets opprinnelige vegger. Med egenproduserte fliser i grønt, gult, blått og platina omformer han veggenes uttrykk til en romopp-levelse, omsluttende betrakteren. Dette er et grep som er dristig og materialmessig sterkt. Det skaper et rom som er vart, men samtidig meget utrykksfullt, og som får forskjellige stemninger i takt med skiftende vær- og lysforhold. Utvalget ser at verkene har en sterk og tydelig kunstnerisk idé som tar utgangspunkt i materialitet, sted og rom. Verkene er preget av formal og materialmessig beherskelse og lekenhet, samtidig som de er visuelt vakre og spiller sammen med arkitektur og rom.
>> til toppen
Det er også gitt et direkteoppdrag til keramiker Ole Lislerud for området ved biblioteket. Ole Lislerud jobber i flater samtidig som han foretar rombehandling. Han jobber spesielt med skrifttegn i keramiske flater, som utvalget ser vil ha en spennende og logisk tilknytning til området ved biblioteket.
Wenche Guldbrandsens integrerte utsmykking fra byggetrinn 2 er nå plassert ute i bibliotekshagen, etter at den er omarbeidet og supplert med flere elementer. Denne prosessen har kunstner og byggherre samarbeidet om.
Utsmykkingsutvalget håper brukerne av stedet vil møte utsmykk-ingen på flere plan, både med assosiasjoner og gjenkjennelse som kan bidra til tilhørighet og identitet for Høgskolen i Bodø.
>> til toppen
|
