Bygningsmessig beskrivelse

Konsept for ombygging
Ombyggingen tar hensyn til premissene som allerede var satt av den opprinnelige laboratoriebygningen, ved det at bygningens historie er tilstede også etter ombyggingen. Endringer er synlige og lesbare for ettertiden fordi de framstår som tydelige addisjoner. Dette for å ivareta den opprinnelige bygningens kvaliteter, både som enkelt-stående bygning og som en del av et større bygningskompleks som er planlagt og bygget samtidig.

Prosjektets ambisjon har vært å skape en foajé for Høgskolen i Gjøvik. Et sted som oppleves åpent og imøtekommende med identitet og særpreg. Det har vært vesentlig å skape generøse og ulike rom og romforløp både i plan og snitt. Bygningen har blitt mer åpen og utadvendt, uten at inngrepene er så omfattende at det opprinnelige ”forsvinner”.

Den opprinnelige bygningen følger et repetetivt konstruktivt system som konsekvent er brukt som oppdelende elementer i fasader. Innvendig forholder den opprinnelige planløsningen seg til kon-struksjonen. Dette videreføres også i den nye planløsningen. På- bygget innordner seg den opprinnelige bygnings dimensjoner og konstruksjon, men skiller seg ut i både materialvalg og utrykk. Parametere som etasjehøyde og bygningsbredde er gitt av den opprinnelige bygning, mens utstrekning er styrt av arealbehovet. Påbygget står i kontrast til den opprinnelige bygning; sluttede glassobjekter med et horisontalt utrykk – liggende vindusfelt og liggende glassfelt. Konstruksjonen er i motsetning til den opprin-nelige bygning ikke visuelt fremtredende. Volum og rom framstår som former, ikke konstruksjoner, slik at påbygget har en tydelig og egen identitet. Fasadene henvender seg til hovedinngangssiden og ”ser” den besøkende.

>> til toppen

Utvendig
Påbygget på hovedinngangsside framstår som tre ”skuffer” som er skjøvet ut i ulik lengde fra hovedbygningen. Godt synlig mellom disse ligger den nye hovedinngangen. I de nye bygningskroppene er det benyttet stålkonstruksjoner. Utvendige fasader er kledd med matte glassplater på 6x400x1200 mm montert som vestlandspanel. Større glassfelt i yttervegg er utført med fasadesystem.

>> til toppen

Innvendig
Det er i hovedsak gjort tre store hovegrep innvendig;

• I opprinnelig teknisk rom på tak er dekke over 1. og 2. etasje fjernet slik at nye vindusfelt i tidligere teknisk rom gir lys ned i kommunikasjonsarealet i midten av bygningen.

• I forbindelse med hovedinngang er deler av dekket ved nytt amfi og delvis hele det opprinnelige messaninet fjernet for å gi inngangs-arealer større romlighet og vertikalitet. Fra inngangen kan man se opp til overlys og kommunikasjonsarealer i tre etasjer.

• Ny rampe i kommunikasjonsarealet forbinder mellomnivå fra A-bygning til 2. etasje.

Det er valgt å beholde bygningens røffe uttrykk innvendig; opp-rinnelige betong er sandblåst i kontrast til glassfelt som spenner mellom gulv/himling. Kuttflater i opprinnelig betong står eksponert. Alle valgte materialer skal kombinere godt innemiljø, holdbarhet, lett vedlikehold og god estetikk.

>> til toppen

Intern kommunikasjon
Alle funksjoner har inngang/tilgang fra bakkeplan. Kommunikasjon under tak fra A-bygningen skjer via trapp ned i kantinen og rampe opp til biblioteksnivå. Rampen er et viktig visuelt element i byg-ningen. I tillegg til trappen/amfiet, binder rampen sammen de ulike nivåene og funksjonene. Rampen er organisk formet for å bli lang nok i forhold til stigningskrav – den henger i taket og slynger seg oppover. Snuplass for rullestol er utformet som en sirkel med sittemuligheter langs kanten. Det at man kan velge ulike veier å gå, gjør at bygningen oppleves som mer åpen og levende. Det mulig-gjør ulik bruk av arealene og skaper steder av mindre offentlig karakter.

Det er lagt opp til maksimal tilgjengelighet for alle med en heis og en rampe i bygningen. Heisens sentrale plassering betjener bygningens fire hovedetasjer. Alle etasjer er tilgjengelige for rullestol.

Varelevering til kjøkken/kantinedrift og til bokhandel/servicetorg skjer skjermet fra publikumsarealer på parkeringssiden av bygningen.

>> til toppen

Rommenes karakter
Romforløp i plan og snitt er vesentlig. Rom og funksjoner er ikke ”stablet” etter/oppå hverandre, men griper i hverandre med sted-
vis flytende overganger i plan eller snitt. Hele bygningen avdekkes gjennom kommunikasjonsaksen, herfra kan man se alle viktige funksjoner i bygningen fra flere hold, og ikke minst forstå hvordan man kan bruke bygningen. Hensikten er at den besøkende skal få lyst til å bruke hele bygningen ved første besøk, og at bruk over tid gjør at bygningens mange steder oppdages.

Psykososialt og arbeidsmessig er det viktig at bygningens rom-løsninger og forløp legger opp til ulike muligheter og bruksmåter for studenter. Det skal både være mulig å ha større sosiale sammen-komster i tillegg til at det er mulig å stikke seg litt vekk i mindre grupper eller være for seg selv. Amfiet innbyr til svært ulik bruk og er tenkt som et supplement til både vrimlearealer, servicetorgog kantinearealer. Amfiet kan brukes som sitteplasser i forbindelse med kantinen, men er i tillegg en visuell vertikal kommunikasjon mellom 1. og 2. etasje. På kveldstid kan amfiet benyttes som kino når man projiserer film på frontveggen. Amfiet kan også tas i bruk i en studiesituasjon, eller til fremvisning eller forestilling.

Det er grupperom hvor studenter kan isolere seg fra aktiviteten i huset forøvrig. Disse er plassert tilbaketrukket både visuelt og i forhold til eventuell sjenerende støy. Vrimleareal ligger som lommer mellom funksjoner, og arealene er av ulik størrelse. Plassering og størrelse gir arealene ulik bruk og møblering som innbyr til ulike sosiale situasjoner. Vrimleareal i forbindelse med servicetorg kan brukes både som en del av kantinearealet, i utstillingsøyemed eller til mer formelle samlinger og evenementer. Når både galleri og amfi tas i bruk, har dette arealet visuell kontakt over to etasjer og med store deler av bygningen.

>> til toppen

Utendørsanlegg
Solforhold
Det er sol på dagtid utenfor kantinearealet langs sørøstfasaden. Her er det bygget en treterrasse på nivå med gulv inne. Store dører åpner kantinen mot terrassen. I og med at terrenget faller mot terrassen tas høydeforskjellen opp i et uteamfi som omkranser og definerer utearealet mot omkringliggende veier. På den måten blir utearealet tilgjengelig fra flere kanter i tillegg til å være en lun krok.

Kommunikasjonsarealer
I en sone langs bygningens yttervegger mot hhv. sørøst/vest er det lagt hardt belegg i kommunikasjonsarealer; en kombinasjon av betongstein og armert gress. For å skjerme servicetorgkontorer fra fotgjengertrafikk utenfor, er det plantet hekk foran vinduer for å skape fysisk avstand, i tillegg til at det er opparbeidet klatreplaner foran kontorvinduer. Dette er en løsning som er dekorativ og praktisk både i forhold til solavskjerming og sesongbetont gangtrafikk sommerstid, når utearealer er mest i bruk. Mot parkeringsplassen ligger sykkelparkering rundt en kunstig haug som avgrenser biler og sykler fra gående.

>> til toppen

Beplantning
Øvrige tomtearealer mot vei er beplantet med rekker av hekker som følger langfasadens retning. Mellom hekkene dannes små skjermede plasser med armert gress og plass til bord og stoler. Eksisterende bjerketrær er beholdt i den grad det var mulig.

Kunstnerisk utsmykking
Utsmykkingsfondet for offentlige bygg har hatt ansvaret for den kunstneriske utsmykkingen. Fondet oppnevnte et utsmykkingsutvalg som har arbeidet ut fra et ønske om at utsmykkingen kan understreke bygningens karakter. Utvalget søkte kunstneriske løsninger som best mulig ville bidra til et gjennomgående og helhetlig preg. Dermed valgte utvalget å engasjere én kunstner (framfor flere) til oppdrag, spesielt med tanke på kunstverk som kunne legges til glassflatene som allerede var planlagt i bygningen. Total ramme for utsmykkingsprosjektet er 463.000 kroner.

>> til toppen

Presentasjoner fra seks kunstnere med erfaring og kompetanse på glass og lys ble vurdert. På grunn av et begrenset utsmykkingsbudsjett bestemte utvalget seg for ikke å gå veien om konkurranse, men valgte å be kunstneren Børre Sæthre om å presentere forslag i et forprosjekt, som resulterte i et direkte oppdrag. Utvalget ser at Sæthre innehar klare kunstneriske standpunkter og besitter kvaliteter som inkluderer arkitektoniske grep. Børre Sæthre har markert seg internasjonalt med sine spesielle prosjekter. Hans uttrykk er ikke genreavhengig, men bygger mer ut fra en idé før uttrykk bestemmes. Hans stramme stil kombineres ofte med futurisme, lekenhet og gjerne mytologiske undertoner. Hans uttrykk anses å være spesielt godt egnet ved Høgskolen, et sted for nysgjerrighet og utforskning.

>> til toppen

I sitt forslag presenterer han tre ulike grep for tre ulike områder i bygningen, hvor lys, skygge og forandring er overordnede tema:

• I fasaden ved inngangspartiet legges LED-lys som vertikale linjer bak glassflatene. Målsettingen er at kunsten her tilfører bygningen pulserende lys og fargeelementer som endres og dermed skaper forskjellige signaleffekter.

• Glassflater i forbindelse med foajéen vil få folierte linjer som vil kunne fungere i samspill med fargeutvalget benyttet som arkitektoniske grep på nærliggende flater.

• I datarommets glasskube vil det monteres polivisjonspanel. Dette vil gi vekselvirkning i en av glassplatene, hvor det skiftes mellom å være glassklart til å være en tett melkehvit flate.

I sin helhet vil utsmykkingen ha et samspill med bygningens arkitektur og framstå som dus og forsiktig i sin fremtoning. Intensjonen er at den kunstneriske utsmykkingen skal bidra til å skape en sensitiv men tydelig identitet for Høgskolen i Gjøvik.

Det godkjente utsmykkingsforslaget ferdigstilles sommeren 2006.

>> til toppen