Bygningsmessig beskrivelse

Dagens museum er kjent som landets 3. største friluftsmuseum, med en stor samling antikvariske bygninger. Området er opp-arbeidet som et kulturhistorisk landskap med mye vegetasjonen mellom bygningene. Dansepaviljongen ved siden av museums-bygningen, tegnet av arkitekt Are Vesterlids har et karakterfullt arkitektonisk uttrykk, mens den opprinnelige museumsbygningen var et mer lavmelt anlegg i én etasje.

Det har vært et overordnet mål å annonsere museets hovedinngang og skape et godt samspill mellom det opprinnelige anlegget og nybygget. Nye bygningsvolumer er oppført i tre, glass og tegl. De har en detaljering og et arkitektonisk uttrykk som forholder seg til den opprinnelige bebyggelsen.

>> til toppen

I den nye bygningen mot adkomsten er det benyttet tegl og glass i sokkeletasjen og treverk fra opprinnelig gesims og opp. Nybygget i to etasjer annonserer seg mot parkering og hovedadkomst og har proporsjoner som samspiller med dansepaviljongen. Hovedad-komsten leder inn til en ny vestibyle hvor deler av rommet er åpent over to etasjer med store glassfelter mot utgangen til friluftsmuseet og bibliotekshagen i øst. Mot parken er utstillingspaviljongen bygget i treverk med en inndeling av fasaden i moduler. Bygningen refererer seg til hovedkonstruksjonen og bruken av tre i den opprinnelige museumsbygningen. Personalinngang og varelevering er lagt i opprinnelig fløy mot vest.

Organiseringen skal gi god sammenheng mellom administrative/ interne funksjoner og unngår kryssende linjer gjennom publikums-arealer. For å oppnå en sentral plassering av vestibylen er alle publikumsrettede funksjoner organisert omkring denne med direkte adkomst til bibliotek, utstillinger, filmsal, undervisningsrom og interne arealer. Film-/foredragssal er lagt på en åpen messaninetasje rett over vestibyleområdet og er forbundet med trapp og heis. Det er kort avstand og lett tilgjengelighet mellom vestibylen og museets kontorer/internfunksjoner.

>> til toppen

De nye utstillingsarealene er samlet i en enkel bygning som ligger i forlengelsen av vestibylen mot sørøst. Arealene har en fleksibel utforming og har soner med ulike romhøyder. Glasspartier med lysinnfall og utsikt er plassert i hjørnene og kan benyttes til pause/ fordypningssoner i utstillingen. Bygningen har karakter av å være en paviljong i parken. Plassering og utforming medfører gode mulig-heter for ytterligere utvidelse, samt gode og åpne uterom i de nære områdene rundt museet.

Området mot friluftsmuseet har areal for utekafé i forlengelse av den nye vestibylen. Mellom utstillingspaviljongen og biblioteket er det utearealer for biblioteket.

Materialene i eksteriøret (glass, tre og tegl) er forsøkt detaljert slik at nybygget framstår som moderne arkitektur av idag og samtidig samspiller med det opprinnelige bygningsanleggets lavmelte arki-tektur. Interiøret preges av lyse, vennlige farger og naturmaterialer. Det er benyttet en lys hovedfarge i alle rom. Denne kontrasteres med innslag av sterkere farger på enkelte vegger og frittstående elementer. Gulvene er av linoleum og industriparkett i heltre eik.

>> til toppen

Kunstnerisk utsmykking
Utsmykkingsfondet for offentlige bygg har hatt ansvaret for den kunstneriske utsmykkingen. Fondet oppnevnte et utsmykkings-utvalg, som har arbeidet ut fra et ønske om at utsmykkingen skal bidra til å markere og framheve taternes kultur og historie. Det har vært en målsetting for utvalget at kunsten kan berike arkitekturen og være i stedets ånd. Hovedvekten av utsmykkingen er derfor plassert utendørs i tilknytning til utstillingspaviljongen, men kan også sees fra innsiden av bygningen. Kostnadsrammen for utsmykkingsprosjektet var 420 000 kroner.

Utvalget hadde en samtalepartner fra hver av taternes to orga-nisasjoner i prosessen, TL (Taternes Landsforening) og LOR (Landsorganisasjonen for romanifolket). Utvalget ønsket å invitere kunstnere generelt og kunstnere med tilknytning til taterkultur spesielt. Etter at et utvalg av aktuelle kunstnere hadde sendt inn presentasjon av deres kunstnerskap, ble fire invitert til idékon-kurranse. En kunstner fra taternes egne rekker og med tilknytning til TL og LOR ble invitert direkte. I valget av utførende kunstner ble det lagt stor vekt på forståelse av taternes kultur og historie, samt evne til kommunikasjon.

>> til toppen

Fra idékonkurransen fikk Unni Finnsdatter Johnsen oppdrag. Hun har laget flere arbeider utvendig på utstillingspaviljongens vegger, der teknikk og motiv er knyttet til taternes egne tradisjoner. Ut-smykkingen består av fire motiver som er utført i galvaniserte spiker og metallskiver som er festet til det mørkt oljebeisede trepanelet. Det første over inngangen – som en vignett for hele museet – er en skildring av Glomma i Elverum. Taternes mannskultur og kvinne-kultur er symbolisert med henholdsvis tre mannshøye knivskaft og den kvinnelige med sølje og trådkurv. Det fjerde og siste motivet er kloden og veien som er plassert på utstillingspaviljongens tak – med referanse til taternes reiser.

Jonny Borge, foreslått av TL og LOR, har laget en utsmykking i to deler ved navn ”Latjo drom”, som på romanispråket betyr ”fin vei” eller ”god tur”. Utsmykkingens hensikt er å formidle taternes liv og historie, og består av en utvendig skulptur og en innvendig inskrip-sjon i gulvet. Skulpturen har fire stiliserte hjul som er festet øverst på en abstrakt konstruksjon. Her kan man ane et telt eller et bål. Hjulene symboliserer de fire verdenshjørner og taternes fundament i form av et kors som viser til deres religiøsitet. I den innvendige utsmykkingen har kunstneren bedt en gammel kvinne skrive uttryk-ket ”Latjo drom”. Uttrykket er deretter laserskåret i stål og nedfelt
i gulvet. Håndskriftens ustødighet symboliserer taternes mangelfulle skolegang, samtidig som den sjenerøst inviterer oss inn i taternes kultur og historie. Det er i ettertid bestemt at hele utstillingskonsep-tet skal hete ”Latjo drom”.

>> til toppen