Historikk

Glomdalsmuseet åpnet for publikum 9. juni 1911 som et region-museum for Østerdalen og Solør. Gjennom det meste av dets 95-årige historie, har museet framstått som et tradisjonelt folkemuseum. Museet regnes i dag som landets tredje største friluftsmuseum med 91 antikvariske bygninger. Hovedfokus for forskningsarbeid og formidlingsvirksomheten har vært bygge- og boskikk, folkekunst, håndverk og øvrig arbeidsliv. Tidsmessig har hovedvekten vært lagt på den førindustrielle perioden.

Synliggjøring av etniske minoriteter
På ett område skiller Glomdalsmuseet seg fra de fleste andre tradisjonelle folkemuseer ved at det har vært arbeidet med dokumentasjon og formidling av minoriteter i over 70 år. Den første minoritetsgruppen som ble synliggjort på museet var den skogfinske befolkningen, og finnetorpet var på plass i friluftsmuseet allerede i 1929. I 1958 ble den sørsamiske boplassen bygget opp. Denne ble imidlertid utvidet og flyttet til en annen del av museumsparken i 1992. Fra og med januar 2003 har Glomdalsmuseet og Hedmark fylkeskommune samarbeidet om et flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter for Hedmark. Hovedfokus for dette arbeidet er dokumentasjon og formidling av nyere tids innvandrere og deres møte med Hedmark.

>> til toppen

Glomdalsmuseet har i dag som målsetting å endre noe på den fag-lige profilen, og ønsker å synliggjøre det faktum at Norge har vært et multikulturelt samfunn gjennom mange hundre år. I følge museets planer vil det bli bygget opp nye utstillinger i tilknytting til formid-lingen av skogfinsk og sørsamisk kultur, samt det flerkulturelle Hedmark. Hensikten er å synliggjøre de forskjellige folkegruppenes kulturelle egenart og den multikulturelle dimensjonen i dagens samfunn.

Romanifolkets kultur og historie
Den viktigste satsningen for Glomdalsmuseet nå, er imidlertid den nye avdelingen for dokumentasjon og formidling av romanifolkets/ taternes kultur og historie. Hvis museet vil spille en rolle som sam-funnsinstitusjon både Historikk 3 i samtiden og i framtiden, så er det i pluralismen i samfunnet at museet vil finne noen av sine viktigste arbeidsoppgaver.

>> til toppen

Arbeidet med romanifolkets/taternes kultur og historie startet i mars 1997 og har vært drevet i samarbeid med Taternes Landsforening (TL) og Landsorganisasjonen for Romanifolket (LOR). Museet ser det som ønskelig med bred representasjon fra romanifolket.

Prosjektet har fått bred politisk støtte og oppmerksomhet både lokalt, regionalt og nasjonalt. Museets målsettinger er sammenfal-lende med statlig politikk når det gjelder oppreisning overfor våre nasjonale minoriteter, og strategiene for integrering av minoritets-grupper i samfunnslivet.

>> til toppen

Avdelingen for dokumentasjon og formidling av romanifolkets/ taternes kultur og historie er forankret i to stortingsmeldinger. I 1999 kom Stortingsmelding nr. 22 (1999–200), ”Kjelder til kunn-skap og oppleving. Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid og om bygningsmessige rammevilkår på kulturområdet”. I desember 2000 kom Stortingsmelding nr. 15. (2000–2001) Nasjonale minoritetar i Noreg – Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar”. I denne meldinga kommer det klare signaler om at prosjektet er høyt prioritert og følgende vedtak ble foreslått for Stortinget:

”Regjeringa vil gjere framlegg om at det blir løyvd midlar til inves-teringar og drift med sikte på byggjestart i 2002.”

>> til toppen

Målsettingen for romaniavdelingen er formulert i St. meld. nr 22 (1999–2000) (side 135):

”Glomdalsmuseet på Elverum har arbeidd med planar om å skipa eit kulturhistorisk dokumentasjons- og formidlingssenter for taterkulturen i Noreg som ei ny avdeling ved museet. Sikte-målet er å dokumentera og formidla soga og kulturen til et folk som har budd i Noreg i fleire hundre år, men som i liten grad har vore påakta i positiv meining. Den planlagde utstil-linga skal fokusera på romanifolket, dei reisande eller tater-folket sin eigen kultur og soge, medan ein mindre del av utstil-linga vil dreia seg om storsamfunnet sine haldningar til og åtgjerder andsynes denne minoriteten.

Museet vil få fram kva ein minoritet er, og medverka tilauka medvit kring overgrep og undertrykking, toleranse og for-ståing for det som er annleis. I så måte er planane godt i samsvar med Europarådet sin rammekonvensjon for vern av minoritetar frå 1. februar 1995.”

>> til toppen

Prosjektet fikk bevilget midler til bygningsmessige tiltak og utstilling første gang i statsbudsjettet for 2002 og bevilgninger til investerin-ger er fulgt opp fram til og med 2006. Da investeringsmidlene i sin helhet er bevilget over Statsbudsjettet, ga Kultur- og kirkedeparte-mentet oppgaven med å gjennomføre byggeprosjektet til Statsbygg.

Det ble utlyste en totalentreprisekonkurranse for nybygget og kon-kurranseåpning fant sted i desember 2002. NCCs avdelingskontor på Hamar sammen med Askim og Lantto Arkitekter A/S vant totalentreprisekonkurransen.

Glomdalsmuseet
Jan Hoff Jørgensen
direktør

>> til toppen