Bygningsmessig beskrivelse

Opprinnelig anlegg
Høgskolens bygningshistorie går tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Bygningsmassen er resultatet av en prosess som har pågått i nesten 90 år, hvor riving og nybygg har gått hånd i hånd. Før ny- bygget ble påbegynt besto Høgskolen av følgende bygningsmasse:

Bygning A: ”Gammelbygget”, administrasjonsbygning, ferdig 1921. Trebygning i tre etasjer pluss underetasje. Bygningen inneholder arealer for skolens administrasjon i 1. og 3. etasje, undervisnings- arealer i 2. etasje og kantine i underetasjen.

Bygning B: ”Formingsbygget”, praksisbygning, ferdig 1960. Betongbygning i to etasjer pluss underetasje. Bygningen inneholder arealer for sløyd og formingsfag. I forbindelse med skisseprosjektet ble det vedtatt at bygningen skulle rives.

Bygning C: ”Aulaen”, ferdig 1960. Betongbygning delvis i to etasjer pluss kjelleretasje. Bygningen inneholdt aula med scene i 1. etasje og garderober i kjelleren. Bygningen ble revet i forbindelse med siste byggetrinn.

Bygning D: ”Murbygget/nybygget”, undervisningsbygg, ferdig 1984. Bygning i to etasjer utført med betongdekker, tretak og fasader av tegl. Bygningen inneholder diverse undervisningsrom og kontorer.

Bygning E: Svømmehall, ferdig 1984. Bygning i en etasje med kjeller for tekniske anlegg. Bygningen er utført med betongdekker, tretak og fasader av tegl. Bygningen inneholder 25 m svømmebas- seng og barnebasseng med tilhørende garderober.

Bygning F: Idrettshall, ferdig 1984. Bygning i en etasje med betongdekker, tretak og fasader av tegl. Bygningen inneholder idrettshall med tilhørende garderober.

Mellom bygning A, B, C og D var det etablert et indre tun/uterom som representerte et sentralt og samlende element i bygnings- massen. Dette uterommet er beholdt og gjort til et viktig uterom i nær tilknytning til kantina og til glassgården i det nye anlegget.

>> til toppen

Adkomst/parkering
Høgskolen har adkomst fra to sider: avkjørselsveien fra Strand- landsveien i vest og Ivar Hjellviks vei/Tingstuveien i nord. Strand- landsveien er Nesnas adkomstvei fra sør. Ivar Hjellviks vei/Ting- stuveien mot nord munner ut i riksvei 17 som blant annet går til
Mo. Hovedadkomsten til Høgskolen vil etter nybygget være fra Ivar Hjellviksvei på nordsiden av nybygget. Mot vest vil det bli anlagt en internvei for å betjene varetransport, søppel o.l. Denne veien er planlagt med en kurvatur som begrenser gjennomkjøringen på høgskolens område. Strandlandsveien forutsettes i hovedsak å tjene som adkomstvei for varetransport o.l., samt å betjene fotgjengere og syklister.

Vest for bygning B er det opparbeidet ca. ti parkeringsplasser.
Øst for svømmehallen er det opparbeidet 125 plasser. Her er det delvis tenkt sambruk med den nye idrettshallen på nabotomten. Ved hovedinngangen er det anlagt to parkeringsplasser for bevegelseshemmede.

>> til toppen

Hoveddisposisjon
Hovedinngangen til anlegget vil være fra nord. En gjennomgående akse knytter denne inngangen til det indre tunet i anlegget. Dette tunet/uterommet er vitalisert ved at kantinen vender inn mot tunet, og nybygget har inngang også fra denne siden. Varemottak og søppelhåndtering er lagt mot vest.

Nybygget er organisert rundt en glassgård over to etasjer. I 1. eta- sje tjener glassgården som vrimleareal for servicetorget, auditoriet og kantinen. Glassgården er en del av hovedinngangen mot nord.

Nybygget ligger nært inntil et boligområde som består av småhus i en eller to etasjer og er derfor utført med skråtak mot boligbebyg- gelsen. Den opprinnelige bygningen er karakterisert av store saltak, og i overgangen mot den opprinnelige bygningens tak er det også benyttet skråtak i nybygget. Forøvrig er det benyttet flate tak. Mot vest ligger småhusbebyggelsen like inntil nybygget. Her er det plas- sert et utbygg i en etasje. Utbygget er utført med skråtak og inne- holder garasje og søppelcontainere.

>> til toppen

Planløsninger
Kjeller
På grunn av de vanskelige grunnforholdene er kjellerplanet laget kompakt og plassert lengst mulig unna de opprinnelige bygningene. Kjelleren inneholder tekniske rom, vaskesentral, bokmagasin, studentgarderober, garderober for ansatte, nedre del av auditoriet samt diverse lagerarealer.

1. etasje
Sentralt i 1. etasje ligger kantinen som er lett tilgjengelig fra begge inngangene. Kantinen har en stor glassfasade mot sør og det indre tunet i anlegget. Utenfor kantinen er det anlagt terrasse som er avtrappet etter terrenget. Fasaden mot tunet er tilbaketrukket i forhold til 2. etasje. Dermed etableres et overdekket uteareal for- an kantinen, samtidig som den direkte solinnstrålingen til kantinen reduseres. Kjøkkenet får lys inn fra glassgården og kantinen. Pauserommet er lagt til fasaden slik at det får rikelig med dagslys. Inntil servicetorget ligger, foruten kantinen, ekspedisjon, toaletter
og andre birom for studentene: kopiering, post osv. I 1. etasje ligger også et auditorium, to seminarrom og black-box med tilhør- ende garderober, dusj, WC og verksted. Mot vest er varemottak, lager og arealer for driftspersonalet plassert.

2. etasje
I 2. etasje opptar biblioteket størstedelen av arealet. Biblioteket nås fra 1. etasje med en åpen trapp og heis i glassgården. Det øvrige arealet opptas av datarom, et par grupperom og kontorer for undervisningspersonale.

>> til toppen

Materialbruk
Yttervegger
Ytterveggene er utført av 148 mm fullisolert og platekledd bind-ingsverk i tre. Værhuden består i hovedsak av pusset mur med drenasje av hulrommet mot bindingsverket. Murverket er valgt for
å gi en sammenheng med den opprinnelige bygningsmassen, som i hovedsak består av tegl og malt betong. Inn mot tunet er det be- nyttet stående panel for å bidra til å skape et intimt uterom og gi samhørighet med bygningen fra 1920.

Tak
Skråtakene er utført av fullisolerte trekonstruksjoner med tekking av skifer fra bygningen som ble revet. De flate takene består av prefabrikkert betong med falloppbygging og utvendig isolering av mineralull. Taktekkingen er av papp.

Interiør
Innvendige vegger er i hovedsak utført av gipsplatekledd stål- bindingsverk med overflatebehandling av sparkling og maling eventuelt på underlag av glassfiberstrie. Der det er stor slitasje, eksempelvis i glassgården i 1. etasje, er det benyttet murverk.

Gulvene er i hovedsak belagt med banebelegg av vinyl eller lino- leum. Trafikkarealer med stor slitasje (glassgård og servicetorg)
er flislagt.

Det er systemhimlinger i de fleste rom. I noen birom er det faste gipsplatehimlinger.

>> til toppen

Utearealer
Det indre tunet som er definert av den opprinnelige bygningen og nybygget er gjort til gjenstand for kunstnerisk utsmykking. Hoved- inngangen mot nord er opparbeidet med hellelegging og beplant- ning. Den nye parkeringsplassen mot nord er også beplantet mellom parkeringsrekkene. Forøvrig er opparbeidede arealer tilsådd med plen.

Kunstnerisk utsmykking
Utsmykkingsfondet for offentlige bygg har hatt ansvaret for å realisere en kunstnerisk utsmykking i nybygget ved Høgskolen i Nesna. Budsjettrammen har vært på 1 mill. kroner. Fondet har oppnevnt et utsmykkingsutvalg som har stått for valg og priorite-ring av kunst.

Utvalget startet arbeidet med å gjøre seg kjent med området som helhet for deretter å danne seg en forståelse av nybyggets karakter og hensikt. Nesna kommune ligger i Nordland fylke på Helgelands- kysten. Kommunen er en del av ”Polarsirkellandet” og ligger ved kysten ca. sju mil sørvest for Mo i Rana. Hurtigruteanløp, Nord- landsekspressen, ferge- og veiforbindelser gjør Nesna til et knute- punkt mellom kysten og innlandet.

>> til toppen

I 1925 ble daværende Nesna lærerskole gjort statlig og det er fremdeles lærerutdanningen som står i fokus på Høgskolen i Nesna. Skolen har alltid blitt brukt til samlinger utenom det rent skolemes- sige. Samtidig fortelles det om en viss distanse mellom ”skolen” og stedets beboere, en avstand skolens ledelse har ønsket å redusere. Ved å åpne opp nybygget og gjøre det mer tilgjengelig for et all- ment publikum håper man at flere vil oppsøke f. eks. skolens kan- tine, også på dagtid og uten spesiell invitasjon. Utsmykkingsutval- get har lagt stor vekt på denne intensjonen og har derfor valgt en hovedutsmykking som fokuserer på bruksområder utendørs nær inngangspartiene og som understreker aksen gjennom bygningen. De to andre utsmykkingene finnes i 1. etasje, i glassgården og kan- tinen. Dette er områder som befolkes både på dagtid og kveldstid, med kulturarrangementer, møter, utleievirksomhet m.m. i tillegg til vanlig skolebruk.

Utvalget ønsket å tilføre skolen en liten, men frodig oase i indre gårdsrom som er skolens mest trafikkerte uterom. Utvalget ga Andreas Heuch (1972) oppdraget med utendørs prosjekt. Det
var kunstnerens interesse for hagen, hans kunnskaper i biologi og botanikk, samt et særegent uttrykk basert på en var og sanselig tilstedeværelse som fanget utvalgets oppmerksomhet. Kunstneren skaper et nytt gårdsrom som et kupert minilandskap med stier, stein og vekster i et organisk formspråk. I hovedsak brukes det planter fra regionen som tåler klimaet og trenger lite stell og vedlikehold. Skulpturen ”Havdronningen” av Arnold Haukeland var plassert her i en steinsetting på sokkel, men skulpturen kom ikke til sin rett. Med tillatelse fra Haukelands enke og skolens ledelse har kunst- neren flyttet skulpturen til en bedre og mer sentral plassering foran den offisielle ankomsten til skolen.

Vegar Moen (1967) fikk oppdraget med å utsmykke kantinen. Kunstnerens fotografiske verk knytter an til en dokumentarisk tradisjon. Moen har reist mye i inn- og utland og har i sitt kunst- neriske virke med konsekvens og presisjon skildret byer og land- skap i hurtig forandring. Kunstneren er opptatt av den sterke troen på modernisering, framtidsoptimismen, de massive proporsjonene som utfordrer naturkreftene og kollisjonen mellom en gammel og
ny verden. Denne innfallsvinkelen passer godt inn i en høgskoles diskurs. Utvalget ønsket kunstnerens blikk på landskapet i nær- området til Nesna og samtidig bringe inn et element utenfra. Arbeidet i kantinen, ”Vår utsikt/Our View”, er satt sammen av sublime naturbilder fra Helgelandskysten og yrende gatebilder fra India. Parallelle verdener og kulturelle kontraster nøkternt avbildet. Bildene er laminert på glassplater og montert i lysbokser som er plassert oppe på fondveggen i kantinen. Kunsten vil bli synlig fra alle vinkler i kantinen og dessuten kunne ses utenfra fra plassen foran vinduene i indre gårdsrom.

>> til toppen

Tiril Schrøder (1969) fikk oppdraget med å lage et arbeid i vrimle- arealet i glassgården, langs utsiden av kantineveggen og mot audi- toriet. Her er det flere vegger i pusset, malt mur som egner seg til den formen for tredimensjonal fortelling i rommet som Schrøder ofte benytter. Kunstneren henter visuelle uttrykk fra film, reklame og tegneserier, men lar sammenstillingen av skikkelser, verbale utsagn, interiør og landskap frambringe en tvetydighet som forvirrer og skaper spørsmål. Triviallitteratur og populærkultur er relevante fagområder for lærerstudenter og velkjent for de fleste, og Schrøders bidrag gir nye innfallsvinkler til dette området.

Sammenhenger i Schrøders vegginstallasjon ”Ghost” skaper en følelse av utvikling eller historie. Veggmaleriets abstrakte linjer gir assosiasjoner til landskapsformer, men de minner også om nær- bilder fra prosesser i naturen. De digitalt bearbeidete bildene inneholder en dissonans gjennom å la typiske naturmotiv møte høyhus og andre fremmedgjørende elementer. Små antydende datategninger i sort/hvitt (montert for seg selv), blir menneskenære bilder som er med på å knytte sammen fortellingen. Form, farge og komposisjon gir til sammen et inntrykk av ro og balanse i en vegg- installasjon, som i helhet kan oppleves sittende eller betraktes mer detaljert i en sone fri for møblering og andre forstyrrende elementer.

>> til toppen