Historikk

Nesna lærerskole startet som en privat skole høsten 1918. Før den tid var det bare én lærerskole i Nord-Norge; Tromsø lærerskole.

Det var sokneprest Ivar Hjellvik som tok initiativet til den nye lærerskolen på Nesna. Han drev skolen i privat regi i seks år, til Staten overtok i 1924.

De tre første årene holdt lærerskolen til i folkeskolens bygg på Nesna. Nesna ungdomslag sitt lagshus ble benyttet til gymnastikk- sal og til lokale for lærerskolens elevlag.

Med hjelp av Nesna kommune og andre instanser fikk Hjellvik
reist tidsmessige bygninger for lærerskolen. Skolekomplekset ble bygget rundt en åpen firkant. Et internatbygg med lokaler for middagsservering, ble ferdig i 1920. Året etter ble de andre byggene tatt i bruk.

>> til toppen

Bygningen mot vest, som rommet gymnastikksal og lokale for sløyd, brant ned i 1958. Det ble da oppført et nytt vinkelbygg
med plass for fagene musikk, forming og kroppsøving. Som vanlig var på den tiden ble gymnastikksalen også tilrettelagt som festsal, og det ble derfor bygget scene og garderober som tilfredsstilte minimumskravet for besøk av Riksteateret. Her var det i mange
år stor aktivitet på underholdningsfronten i regi av skolens klasser.
I tillegg fikk elevene en stor peisestue med kjøkken i underetasjen til lagsarbeid og uformelle sammenkomster, og det ble kjøpt inn malerier til peisestua som representerte kjente norske malere fra ulike epoker på 1900-tallet. Slik ble det lagt vekt på at dette byg- get skulle bidra positivt både til faglige og sosiale aktiviteter på skolen. Det nye bygget inneholdt i tillegg et sentralt fyringsanlegg
for hele skolen. Bygget sto ferdig i 1960.

Det tok ikke mange år før det igjen var behov for nybygg. Biblio- teket i det gamle hovedbygget hadde alt for liten plass. Naturfag- avdelingen hadde lite hensiktsmessige rom i hovedbyggets tredje etasje og musikkavdelingen var for liten. Kroppsøvingsavdelingen hadde behov for svømmebasseng og en gymnastikksal som konti- nuerlig kunne brukes til undervisning og trening. Allerede i 1965
ble planene første gang lansert, men før de endelige byggeplanene forelå mange år senere, hadde det skjedd mye som aktualiserte et nybygg ytterligere.

>> til toppen

Skolen fikk i 1970 årsutdanning i musikk og trengte bedre lokaler til undervisning, øving og opptak av musikk. I 1973 ble lærer- utdanningen bygget på eksamen artium utvidet fra 2-årig til 3-årig, og samme år kom førskolelærerutdanningen i gang. På grunn av plassmangel måtte førskolelærerutdanningen de første årene ha undervisning i kjelleren på Elevheimen.

Alle lærerskoler i landet ble i 1978 lærerhøgskoler, og fikk pålegg om å gi etter- og videreutdanning i tillegg til grunnutdanning av lærere og førskolelærere. Høgskolene fikk også et økt ansvar for
å drive faglig utviklingsarbeid og forskning, og med det kom fag- personalets rettigheter til kontorplass ved institusjonen.

I siste fase av planleggingen av nytt bygg gikk Nesna kommune inn
i et samarbeid med høgskolen om bygging av svømmebasseng og gymnastikksaler. Dette medførte at det planlagte svømmebassenget ble forlenget fra 12,5 m til 25 m og taket i gymnastikksalene ble hevet fra 5 til 7,5 m med tanke på senere utvidelse til en fullverdig idrettshall. Med gode forhold for undervisning i kroppsøving, ble årsutdanning i idrett startet opp i 1985, det året bygget sto ferdig.

>> til toppen

Etter 1985 opplevde Høgskolen i Nesna en sterk økning av stu- denttallet. I tillegg til allmenn- og førskolelærerutdanning tilbød høgskolen i økende grad samlingsbaserte studier med undervis- ningssamlinger på Nesna. Flere nye videreutdannings- og etter- utdanningstilbud krevde også lokaler og lærerkrefter.

Det ble en spennende periode for Nesna lærerhøgskole i forbin- delse med reformen av 1994. Reformen hadde som mål at landet skulle få færre og faglig sterkere høgskoler med et bredt faglig til- bud. Den enkelte høgskole skulle få større autonomi og økt ansvar, noe som krevde en full omlegging av organiseringen både ved den enkelte institusjon og av det nasjonale systemet for høgere utdan- ning. De store avstandene i Nordland fylke var nok den viktigste grunnen til at Nesna lærerhøgskole ble en av få som ble videreført som en selvstendig høgskole, og navnet ble nå Høgskolen i Nesna.

>> til toppen

Reformen medførte at administrasjonssystemet ble lagt om, og høgskolen fikk ansvar for en rekke oppgaver som ble overført fra departementet. Dette krevde økt bemanning i administrasjonen. Forskning og faglig utvikling ble i enda større grad enn tidligere en viktig del av virksomheten. Høgskolen skulle utvikles både som en sentral kunnskapsbase i egen region, og samtidig spille en rolle nasjonalt og internasjonalt. Det ble da nødvendig å bygge opp en egen avdeling for oppdrag, kurs og konferanser. I tillegg kom høg- skolen tidlig med i organisert internasjonalt samarbeid, både som deltaker i internasjonale forskningsnettverk og programmer for ut- veksling av lærere og studenter.

Som selvstendig høgskole fikk Høgskolen i Nesna et særlig ansvar for å utvide fagområdet. Fra å være en ensidig lærerutdannings- institusjon, måtte høgskolen gi utdanningstilbud innen nye fagfelt.
I de 12 årene som er gått siden reformen, er det etablert 3-årig ITutdanning og første år av ingeniørutdanning i Mo i Rana, og sykepleierutdanning i Sandnessjøen. I en periode ble det tilbudt 2-årig utdanning i naturfag med vekt på biologi. Høgskolen fikk
i 1999 praktisk og estetisk faglærerutdanning. Det er opprettet bachelor-utdanning i musikk, idrett, naturfag og drama, og i tillegg har institusjonen en rekke nye utdanningstilbud av kortere varighet. Det er nå et stort antall samlingsbaserte studier, enkelte med undervisning andre steder i regionen Det er under planlegging opptak av studenter til mastergrad i profesjonsrettet naturfag og musikkvitenskap, og det arbeides kontinuerlig med nye utdan- ningstilbud.

Parallelt med økt bredde i virksomheten, er kvalitetsarbeidet tillagt økt vekt, både når det gjelder gode organisatoriske rutiner, service til studenter og publikum og den faglige kvaliteten ved studiene. Informasjonsarbeid og markedsføring har fått langt større betydning enn tidligere.

>> til toppen

Bygningsmassen som sto etter de tre første byggetrinnene var best mulig blitt tilpasset nye krav. I tillegg var det satt opp flere brakker, slik at alle ansatte hadde fått egne kontorer. De kontorene som studenter og andre hyppigst hadde behov for å besøke, lå imidler- tid i forskjellige bygninger, og fellesfunksjoner som kantine og bibliotek hadde både for liten kapasitet og lå lite sentralt. Dette var lite rasjonelt både for studenter og ansatte. Høgskolen manglet et tidmessig auditorium og seminar-/møterom av forskjellig størrelse, og det var ikke spesialrom for undervisning i drama. Samlet var dette en lite tilfredsstillende løsning for en moderne høgskole med stadig nye og framtidsrettede oppgaver. Det meldte seg et sterkt behov for et sentralbygg der det fysisk lå til rette for god informa- sjonsflyt og service til både studenter og ansatte, og der felles- funksjonene fikk en mest mulig samlet lokalisering. Det nye bygget som nå er reist tilfredsstiller nettopp disse behovene, og er dessuten innbydende med en fin møteplass mellom de sentrale funksjonene som ekspedisjon for høgskolen og studentsamskipnaden, et stort og lyst kunnskapssenter med alle moderne hjelpemidler, og en stor og fin kantine. Alle kontorer som studentene har størst behov for
å oppsøke ligger samlet. Det nye auditoriet er lagt godt til rette for større forelesninger, kurs og konferanser, og drama har fått sine egne spesialrom som kan måle seg med det beste i landet. Bygget er fint tilpasset og i god kontakt med den eldre bygningsmassen, samtidig som det lyse og åpne preget utgjør en fin kontrast til byg- ningene fra andre epoker.

Antall faglige stillinger i 2006 er 90, og tallet på administrasjons- stillinger er 38. Samlet er antall ansatte ved høgskolen ca. tre ganger så høgt som da det forrige bygget var ferdig i 1985.

Sten Rino Bonsaksen
Høgskoledirektør

>> til toppen