Bygningsmessig beskrivelse

Betraktning rundt arkitektonisk tema
Å forme et anlegg for høyere utdanning er en kompleks arkitek-tonisk oppgave. Å prosjektere et hus hvor kunnskapsbygging og forskning er hovedaktivitet byr på mange utfordringer. Et hus for forskning og utdanning bør ha et elastisk register av rom for å kunne møte endrede pedagogiske og forskningsmessige former. Akademikere har mange meninger og ideer. Samtidig som de er forankret til et fysisk utdanningsmiljø referer de seg også ut til et globalt kunskapsnettverk. Gode rom for utdanning innehar mange integrerte funksjoner så vel som de makter å skape en fysisk ramme som stimulerer intellektet. Den gode dialogen vi som form-givere har hatt med utdanningsmiljøet under prosjekteringsproses-sen har bidratt til å skape et anlegg med store arkitektoniske/rom-messige variasjoner og kontraster.

Konsept
Det arkitektoniske konseptet består av situasjonens landskapskva-liteter, bruken av en begrenset palett med materialer og store inn-byrdes romvariasjoner. Vi har arbeidet med arkitekturen ut i fra de store skalamessige landskapsmessige problemstillinger ned til møbeldesign. Prosjektet, som har en tett integrasjon av opprinnelige og nye bygningsmasser, søker å tydeliggjøre dette forholdet i form og kontraster. Formgivningsstrategien anvender enkle geometrisk prismer, linjer og skiver satt sammen til et komplekst forhold av rom og funksjoner.

>> til toppen

Landskap
Anlegget er organisert etter de landskapsmessige hovedtrekkene på stedet. Det langstrakte og konvekse høydedraget utgjør anleggets lengderetning og avgrenses av skogkledde høydedrag i øst og vest. Bygningen ligger i et gammelt kulturlandskap og er formet for å integrere seg på en skånsom måte i området. Bygningen ligger om-kranset av skogkledde høydedrag, og den sentrale gress-sletten stiger opp mot biblioteksterrassen og det sørvendte trappeanlegget. Dette blir høgskolens viktigste uterom. Høgskolens hovedadkomst henvender seg mot veien i vest, og her er det tilrettelagt for besøk-ende som ankommer med buss og taxi. Gang- og sykkelstier forbinder anlegget til byen.

Konseptuelt trekkes parkdraget gjennom senteret av huset, slik at det er etablert et samspill mellom landskap og arkitektur. Denne hovedintensjon ved å trekke landskapet nært nybygget er forsterket ved en stor uteplass på taket av biblioteket. Området sør for bygningen består av et gresskledd fallende drag. Med utstrakt bruk av glass blir det visuell kontakt og infiltrering av ute- og inneområdene, og i noen områder går grensen mellom ute og inne i hverandre. Ved glassvegger kan for eksempel visse elementer fortsette igjennom. Kontakt og utsikt mot naturen rundt bygningen er viktig, og uteplasser av forskjellig karakter oppfordrer til opphold ute og samlinger i det grønne.

>> til toppen

Overordnet planløsning
Bygningens høyder forholder seg til landskapsrommet. Den lave bebyggelsen forholder seg til topografien på stedet, mens sentralvolumets vertikal søker å sette kontrast mellom arkitektur og natur. Den lineære bygningskroppen i øst- vestlig retning med tre etasjer over terreng utgjør den generelle ryggraden i prosjektet. De fleste fellesfunksjoner er lagt i eller til det sentrale området. Fire lave bygningsavsnitt er tilknyttet direkte på lamellen.
Disse rommer følgende;
• Avdelingen for Lærerutdanning og praktisk estetiske fag (LU)
• Avdeling for Informatikk og automatisering (IA)
• Kontorer for Studentsamskipnaden i Østfold (SiØ), Studentorg, generelle undervisningsrom og datasaler
• Idrettsanlegg

Prosjektet er sammensatt med infiltrering av nybygg inntil den opprinnelige bygningen. Både størrelsen, kompleksiteten og ved at ombygging og nybygging har skjedd samtidig som det har vært full drift ved skolen, har gitt krevende utfordringer.

>> til toppen

Nybygget inneholder meget forskjellige og spesielle funksjoner. Hele anlegget består av rundt 900 rom av alt fra små kontorer til store spesialrom som laboratorier, musikkrom, dramasaler, formingsavdeling, auditorier, bibliotek med mer. Mange rom har svært høye presisjons- og funksjonskrav. Biblioteket er det største i Østfold med over 70 tusen volumer.

Den opprinnelige bygningen er preget av 60-tallets lave og dype bygningskropper, her med basis i strukturen i det lave landskapet. Den opprinnelige bygningsmassen har et stort hovedplan, derfor har det vært viktig å få til et senter i spennet mellom opprinnelige og nye arealer, samt å skape en sammenhengende bygningsmasse.

Konstruksjonene i de sentrale delene av huset er i plasstøpt betong.

>> til toppen

Interiør
Reiulf Ramstad Arkitekter har også prosjektert interiøret. Firmaet har tegnet alle møbler og innredning foruten stolene. Ved å utvikle dette med samme tanke og metode er det en konsekvent arkitektonisk formingsstrategi i alle skalaer av prosjektet.

Materialer
I sentralsonen er det fasader av glass med integrerte persienner. På det øverste planet er bygningen kledd med ubehandlet kjerneved av eik. I randsonen er det brukt stabelforbandt tegl i fasader. I de tyngre lave delene av huset er det diafragmavegger i plasstøpt betong. Dette er for å skap en kontrast mellom lave murale volumer og de lette og høyere konstruksjonene.

Kombinasjonen av material- og fargebruk er med på å skape kontraster i anlegget. Materialer brukes for å understreke fellesskap/ individualitet, slitasjefrekvens, ”privathet”/offentlighet, funksjonalitet m.m. Fargebruken er basert på å holde paletten i et spekter av markante kulører som anvendes som en undertone for å understreke lynne og atmosfære for enkelte områder i huset.

>> til toppen

Interiøret i bygningens øverste etasjer defineres med lett materialanslag, mens de nederste etasjene har en materialpalett med mer massivt og tungt preg. I de sentrale sonene i nybygget er det plasstøpt terrassogulv og i biblioteket er det industrigulv i eik. Hovedveggene i de sentrale sonene er i glass og betong. I mer perifere deler er det enklere veggsystemer. Himlinger består av metall, samt noe gips og noen soner med eikespiler. Hovedsirkulasjonsrommene har gulvflater med plasstøpt slipt terrasso, biblioteket har industriparkett i eik mens andre områder har gummibelegg.

Sentrallhallen ligger i 1. etasje og er det store identitetsskapende rommet i bygningen. Dette rommet knytter alle avdelingene og fløyene sammen. Fra dette rommet vil anlegget fremkomme både i sin vertikalitet og planorganisering. Sentraltrapperommet fra 2. underetasje til 3. etasje er et sted med tydelige vekslende romforløp, materialer og visuelle linjer. Her fremkommer kontrasten mellom de tunge bakkeplannivåene og de høyere og lettere etasjeplanene. Rommet gir huset sin helt stedstilpassede og særpregede karakter.

>> til toppen

Biblioteket er den største enkeltfunksjonen i anlegget. Biblioteket er enkelt i sin romdefinisjon, samtidig som det er organisert etter forskjellig typer aktiviteter og støysoner. Biblioteket er bygget slik at det har flere og varierte typer dagslysinnslipp. Enkelte steder er intime, andre steder luftig og åpne. Biblioteket er på mange måter kunnskapshjertet i et utdanningssenter. Biblioteket har en god visuell kontakt med hovedtrafikkåren i 2. underetasje.

Auditoriene i underetasjen er plassert slik at de kan nåes fra begge underetasjenivåene. De ligger koordinert i henhold til husets bæresystem og trafikkmønster.

Møte-, gruppe- og seminarrom er spredt rundt i hele anlegget slik at alle brukere skal ha enkel tilgang og nærhet til dem. Et annet grep er å tilrettelegge for uformelle møtesteder og åpne romsoner med sittegrupper. Disse vil utgjør et tilskudd i forhold til undervisningsformer. Mange typer aktiviteter som diskusjon og tverrfaglig dialog vil finne sin naturlige plass på slike steder. Dette skaper også arenaer for spontanitet og improvisasjon i den akademiske sfære.

>> til toppen

Kunstnerisk utsmykking
Utsmykkingsfondet for offentlige bygg har hatt ansvaret for den kunstneriske utsmykkingen. Kostnadsrammen for utsmykkings-prosjektet var på 3.65 mill. kroner. Det oppnevnte utsmykkings-utvalget ønsket å tilføre kunst som forholder seg aktivt til arkitek-turen og høgskolen. Man så tidlig at de mange atriene i bygnings-massen inviterer og utfordrer til kunstnerisk bearbeiding. Uten andre begrensninger inviterte utvalget kunstnere til selv å se mulig-heter i atriene, disse rommene som er både ute og inne på samme tid. Utvalget var spesielt opptatt av å åpne for bidrag fra unge og uetablerte kunstnere og inviterte derfor til en åpen konkurranse. Dette for best mulig å nå denne kunstnergruppen, samt for å få et størst mulig utvalg av kunstneriske uttrykk, teknikker og materialmessig mangfold.

Det ble etablert en egen hjemmeside på Internett med informasjon om konkurransen, som også viste bygningsmassen og de aktuelle atriene. Over 200 bidrag ble sendt inn fra kunstnere i inn- og utland. Juryen premierte syv av forslagene, hvorav de fleste senere har blitt realisert.

>> til toppen

Fredrik Raddum har gjennom å fylle et stort atrium med en gress-voll og deretter plassere sine særegne skulpturer på toppen evnet å problematisere rommet samtidig som han gir det hele et poetisk uttrykk. Noe som tittelen ”Det store blå bortenfor” er med på å understreke.

Petter Hepsøs figurative ”Dogscape” er plassert på en pusset mur-vegg. Det store melankolske hundehodet i støpt aluminium gir hans atrium et stemningsfullt preg og griper rommet på en stille og medi-tativ måte.

Ved å lage en autentisk bit av asfaltvei med gressvokste veikanter, avgrenset av atriets vegger, har Sigbjørn Dyrøy skapt en absurd situasjon som gir et underlig visuelt uttrykk. Sammen med arkitek-turen kan ”Et annet sted” også gi assosiasjoner til en japansk hage.

>> til toppen

I bibliotekets lille atrium har Irene Johnsen laget ”Lysgulv” med ulike fargekombinasjoner som er programmert til alltid å være i forandring. Et rent og sterkt visuelt verk som anvender hele gulv-arealet i atriet.

I to av atriene ser vi fotografier av landskap på store transparente glassflater. Kunstnerne Marit Justine Haugen og Dan Zohar har her gjengitt landskapet utenfor, i samme retning, og gir oss dermed muligheten til å se det vi ikke ser fra innsiden av bygningen. Dette arbeidet aktiviserer to atrier og lar bildene med tittelen ”Forgotten landscape” ligge som et slør over de originale mursteinsveggene.

Kunstneren Anders Roås Stueland utforsker stedsrelasjoner i sitt konseptuelle verk ”Stedfortrederen”. Fra ulike fjellområder har kunstneren hentet to steiner. Disse har han så tatt bronseavstøp-ninger av, malt og bearbeidet for å skape identiske kopier av de originale steinene. Kopiene er plassert tilbake på fjellet og origi-nalene ligger nå i to atrier på høgskolen. Anders Roås Stuelands tilsynelatende enkle verk er etter nærmere ettertanke komplekst
og tankevekkende.

>> til toppen

De ulike arbeidene har gjennom sine forskjellige tilnærmingsmåter, kunstneriske strategier, teknikker og materialvalg gitt høgskolen en sterk og omfattende kunstnerisk utsmykking. De fleste av verkene er laget av unge og relativt nyetablerte kunstnere, som dermed reflekterer skolen som en arena for unge og vitale mennesker.

Etter konkurransen er det også gitt et oppdrag til Jone Kvie som for tiden arbeider med et skulpturprosjekt knyttet til inngangspartiet ved høgskolen. Dette ferdigstilles i 2007. Utsmykkingsutvalget har også arbeidet med å finne egnet plass til eksisterende kunst i og utenfor bygningsmassen.

>> til toppen