Miljø

Miljømålene for byggingen av det nye regjeringskvartalet er forankret i miljøprogrammet som er en del av den statlige reguleringsplanen. Miljøprogrammet tilpasses de enkelte byggene i prosjektet ut fra om det er nybygg, rehabilitering eller riving. 

Regjeringen har besluttet at det nye regjeringskvartalet skal holde høy miljøstandard:

«Fremtidig regjeringskvartal skal planlegges med ambisiøse miljømål og høy grad av energieffektivitet slik at det ved planleggingen er på høyde med beste praksis for miljøvennlige bygg og uteområder i et livsløpsperspektiv, og som gir en samfunnsøkonomisk lønnsom og kostnadseffektiv ressursbruk.»

Målene i prosjektets miljøprogram

Last ned fullstendig miljøprogram

Klimagassutslipp

• Klimagassutslippet skal være vesentlig lavere enn utslippene i et referanseprosjekt med samme sikkerhetsnivå.
• Det skal utarbeides et helhetlig livsløpsbasert klimagassbudsjett for regjeringskvartalet.
• Klimagassutslipp for regjeringskvartalets bygninger skal være så lave som mulig i et livsløpsperspektiv.
• Det skal lages klimagassberegning for anleggsfasen, og utslipp skal søkes redusert.

Energi

• Nye bygg skal bygges med passivhuskonsept. Energiløsningene skal kunne videreutvikles mot nullenergikonsept, hvor det legges opp til lokal og fornybar energiproduksjon.
• Rehabiliterte bygninger skal tilstrebe passivhusnivå og samtidig ivareta kulturminnehensyn.
• Det skal lages en energistrategi for regjeringskvartalet basert på normal drift. Bruk av fjernvarme og ulike lokale fornybare energikilder, som egenproduksjon ved solceller, skal vurderes.
• Det skal i samarbeid med bruker legges en strategi for å minimere elektrisitetsbehovet til brukerrelatert utstyr som PC’er, servere, printere, kopimaskiner, kaffemaskiner, osv.

Materialbruk i bygg og uteområder

• Byggene skal være så arealeffektive som mulig.
• Det skal vurderes ulike alternativer for arealbehov, arealeffektivitet, generalitet og fleksibilitet med tanke på å holde totalt bygningsvolum på et lavt nivå.
• Klimagassutslippet fra materialbruk til bygg og uteområder skal være vesentlig lavere enn et referanseprosjekt med samme sikkerhetsnivå.
• Prosjektene skal prioritere å bruke materialer som:
  - Ikke inneholder helse- og miljøskadelige stoffer.
  - Er gjenbrukte, gjenbrukbare eller resirkulerbare.
  - Har lang varighet (lang levetid og er robuste).
  - Det ikke er knapphet på, der det finnes gode alternativer.
  - Har lave klimagassutslipp.
  - Har miljøvaredeklarasjon (EPD) eller tilsvarende dokumentasjon av miljøegenskaper.
• Det skal benyttes naturlige kuldemedier med lavest mulig globalt oppvarmingspotensial.

Avfall og forurenset grunn

• Kildesorteringsgraden skal være minimum 90 % for både riving, rehabilitering og nybygg.
• Total avfallsmengde for byggeprosjektet skal være så lav som mulig, eksklusiv rivning.
• Det skal avsettes tilstrekkelig og hensiktsmessig plassert areal for kildesortering av avfall i driftsfasen.
• Muligheter for ombruk av bygningsdeler og –elementer og gjenbruk av rivemasser skal kartlegges.
• Riving og rehabilitering: Prosjektet skal vurdere å tilby produktgrupper som kan være av verdi for andre på et marked.
• Nybygg: Prosjekter skal vurdere å finne fram til produktgrupper der det benyttes brukte materialer.
• Det skal utarbeides en massehåndteringsplan for utnytting av overskuddsmasse fra området.
• Det skal ikke forekomme utslipp av forurensning knyttet til anleggsvirksomhet og håndtering av forurensede masser.

Inneklima

• Rom for opphold skal oppfylle krav til Klasse II iht NS-EN-1521 med nasjonale tillegg (Norsk Standard for inneklima).
• Arbeidsplasser skal ha en gjennomsnittlig dagslysfaktor større enn 2.
• Brukerne av bygget skal ha utsyn, slik at de skal kunne omstille synet etter arbeid på nært hold.
• Det skal brukes lavemitterende materialer uten innhold av helse- og miljøskadelige stoffer.
• Alle produkter som brukes på overflater innendørs i bygget skal oppfylle kravene gitt i NS-EN 15251 vedlegg C, lavt forurensende (kan også oppfylles med M1-merke eller tilsvarende).
• Ventilasjonssystemets luftinntak skal ha tilstrekkelig avstand fra avkast av ventilasjonsluft og kilder med ekstern forurensning, slik at man hindrer innsug av forurenset luft.
• Luftinntak og avkast skal plasseres slik at risiko for fuktinntrenging minimeres.
• Det skal etableres rutiner for en ren, tørr og ryddig byggeplass og –prosess.

Lokalklima, utendørs luftkvalitet og støy

• Vurdere hvilke hensyn som må tas til lokalklimatiske forhold. Formidle hvordan oppdraget positivt kan bidra til lokalmiljøet.
• Uteområder og bygg skal utformes med tanke på å oppnå best mulig lokalklima herunder vind og sol / skyggeforhold. Vegetasjon og trær må brukes aktivt for å dempe vind og skape et godt mikroklima. Lokalklimaet skal vurderes med komfortkriterier som f.eks. Lawsons vindkomfortkriterier.
• Grenseverdier for luftkvalitet gitt i T-1520 og forurensningsforskriften skal overholdes.
• For arealer utendørs som tilrettelegges for opphold, skal Klima- og miljøverndepartementets støyretningslinjer (T-1442) legges til grunn. For disse arealene bør det være en målsetning at tabell 2 (støygrenser i stilleområder) i støyretningslinjen tilfredsstilles.
• I anleggsfasen skal grenseverdier for støy gitt i kap. 4 i T-1442, og grenseverdier for luftkvalitet gitt i T-1520 og forurensningsforskriften overholdes.
• Det skal utføres beregninger av støy og luftkvalitet for å dokumentere at målene overholdes.

Klimatilpasning, overvann og biologisk mangfold

• Vurdere hvilke hensyn som må tas til fremtidige endringer i klima (klimatilpasning). Vurdere hvordan tiltak samtidig kan øke det biologiske mangfoldet på stedet ved å bevare vegetasjon eller øke det grønne arealet.
• Regjeringskvartalet skal utgjøre et positivt bidrag til området og fremme gode løsninger for et økt biologisk mangfold. Ingen trær og annen vegetasjon skal være på E-plantelisten og Fremmedartslista (før: Norsk svarteliste). Beplantning skal tilpasses Oslos klimatiske forhold.
• Prosjektet skal dokumentere at det har ivaretatt eller økt det biologiske mangfoldet gjennom gode grøntarealer og at de er tilpasset fremtidige klimaendringer.
• Blågrønn faktor brukes som dokumentasjon og skal for hvert delområde (I, II, III) være høyere etter utbygging. Det skal settes mål for blågrønn faktor for opppstart skisseprosjekt.
• Det skal benyttes detaljer og materialkombinasjoner som er robuste nok til å takle forventede klimaendringer de neste 100 årene. Uteområder, bygg og materialvalg skal tilpasses fremtidig nedbør, vind, fuktighet, temperatur og solinnstråling.
• Overvann og drensvann skal primært fordrøyes og håndteres på egen eiendom.
• Det skal etableres overvannshåndtering og flomveier som tar høyde for ekstremnedbør som følge av klimaendringer (høyt alternativ).
• Vegetasjon skal benyttes som et element for å redusere andelen harde flater, som et bidrag til å redusere dagtemperaturen de varmeste dagene og for å sikre god vindkomfort i uterommene.

Transport, klima- og miljøeffektive transportformer

• Prosjektet skal tilrettelegge for god lokalisering og at brukere av lokalene enkelt kan benytte miljøvennlige transportformer.
• Det skal ikke etableres ordinære bilparkeringsplasser i planområdet.
• Gående og syklende skal ha effektiv og sikker infrastruktur med kort avstand til kollektivtrafikk.
• Det skal etableres et finmasket nett av forbindelser for gående.
• Det skal etableres gode, sammenhengende forbindelser både N-S og Ø-V for syklister.
• Det skal opparbeides et betydelig antall trygge sykkelparkeringsplasser både innendørs og utendørs. I sum anslagsvis 35 % av antall arbeidsplasser.
• Sykkelparkering som legges under terreng skal ha sikker adkomst og god tilgjengelighet.
• Ansatte skal ha tilgang på dusj og garderobe.
• Det skal i forbindelse med parkeringsplasser opprettes ladepunkter for elsykler og verkstedstasjoner for sykler.
• Prosjektet skal søke å være en bidragsyter til etablering av «grønn varelogistikk» for Oslo sentrum.
• Det skal sikres god tilgjengelighet for alle gjennom god universell utforming.
• Det skal opprettholdes trygge og effektive gang- og sykkeltraséer i anleggsfasen.
• Universell utforming skal søkes opprettholdt i anleggsfasen.

Breeam-Nor

Prosjektet benytter Breeam-Nor som styringssystem, med ambisjon Breeam excellent.

Prosjektets miljøprofil omfatter alle mål i miljøprogrammet samt et utvalg øvrige kriterier fra Breeam-Nor som er naturlig å ivareta som løsning på høyde med beste praksis.

Miljøprogrammet inneholder en del krav som ikke er omtalt i Breeam-Nor. På samme måte som Breeam-Nor inneholder en del krav som ikke er spesifikt omtalt i prosjektets miljøprogram.

Les mer om Breeam-Nor klassifisering på Grønn byggallianses nettsider

Kontakt

Elin Hansen
Senioringeniør
Mob. 48234334
Send e-post
Pål Weiby
Kommunikasjonsleder
Mob. 92233395
Send e-post
×