Miljø

Miljømålene for byggingen av det nye regjeringskvartalet er forankret i miljøprogrammet som er en del av den statlige reguleringsplanen. Miljøprogrammet tilpasses de enkelte byggene i prosjektet ut fra om det er nybygg, rehabilitering eller riving. 

Regjeringen har besluttet at det nye regjeringskvartalet skal holde høy miljøstandard:

«Fremtidig regjeringskvartal skal planlegges med ambisiøse miljømål og høy grad av energieffektivitet slik at det ved planleggingen er på høyde med beste praksis for miljøvennlige bygg og uteområder i et livsløpsperspektiv, og som gir en samfunnsøkonomisk lønnsom og kostnadseffektiv ressursbruk.»

Målene i prosjektets miljøprogram

Last ned fullstendig miljøprogram

Klimagassutslipp

• Klimagassutslippet skal være vesentlig lavere enn utslippene i et referanseprosjekt med samme sikkerhetsnivå.
• Det skal utarbeides et helhetlig livsløpsbasert klimagassbudsjett for regjeringskvartalet.
• Klimagassutslipp for regjeringskvartalets bygninger skal være så lave som mulig i et livsløpsperspektiv.
• Det skal lages klimagassberegning for anleggsfasen, og utslipp skal søkes redusert.

Energi

• Nye bygg skal bygges med passivhuskonsept. Energiløsningene skal kunne videreutvikles mot nullenergikonsept, hvor det legges opp til lokal og fornybar energiproduksjon.
• Rehabiliterte bygninger skal tilstrebe passivhusnivå og samtidig ivareta kulturminnehensyn.
• Det skal lages en energistrategi for regjeringskvartalet basert på normal drift. Bruk av fjernvarme og ulike lokale fornybare energikilder, som egenproduksjon ved solceller, skal vurderes.
• Det skal i samarbeid med bruker legges en strategi for å minimere elektrisitetsbehovet til brukerrelatert utstyr som PC’er, servere, printere, kopimaskiner, kaffemaskiner, osv.

Materialbruk i bygg og uteområder

• Byggene skal være så arealeffektive som mulig.
• Det skal vurderes ulike alternativer for arealbehov, arealeffektivitet, generalitet og fleksibilitet med tanke på å holde totalt bygningsvolum på et lavt nivå.
• Klimagassutslippet fra materialbruk til bygg og uteområder skal være vesentlig lavere enn et referanseprosjekt med samme sikkerhetsnivå.
• Prosjektene skal prioritere å bruke materialer som:
  - Ikke inneholder helse- og miljøskadelige stoffer.
  - Er gjenbrukte, gjenbrukbare eller resirkulerbare.
  - Har lang varighet (lang levetid og er robuste).
  - Det ikke er knapphet på, der det finnes gode alternativer.
  - Har lave klimagassutslipp.
  - Har miljøvaredeklarasjon (EPD) eller tilsvarende dokumentasjon av miljøegenskaper.
• Det skal benyttes naturlige kuldemedier med lavest mulig globalt oppvarmingspotensial.

Avfall og forurenset grunn

• Kildesorteringsgraden skal være minimum 90 % for både riving, rehabilitering og nybygg.
• Total avfallsmengde for byggeprosjektet skal være så lav som mulig, eksklusiv rivning.
• Det skal avsettes tilstrekkelig og hensiktsmessig plassert areal for kildesortering av avfall i driftsfasen.
• Muligheter for ombruk av bygningsdeler og –elementer og gjenbruk av rivemasser skal kartlegges.
• Riving og rehabilitering: Prosjektet skal vurdere å tilby produktgrupper som kan være av verdi for andre på et marked.
• Nybygg: Prosjekter skal vurdere å finne fram til produktgrupper der det benyttes brukte materialer.
• Det skal utarbeides en massehåndteringsplan for utnytting av overskuddsmasse fra området.
• Det skal ikke forekomme utslipp av forurensning knyttet til anleggsvirksomhet og håndtering av forurensede masser.

Inneklima

• Rom for opphold skal oppfylle krav til Klasse II iht NS-EN-1521 med nasjonale tillegg (Norsk Standard for inneklima).
• Arbeidsplasser skal ha en gjennomsnittlig dagslysfaktor større enn 2.
• Brukerne av bygget skal ha utsyn, slik at de skal kunne omstille synet etter arbeid på nært hold.
• Det skal brukes lavemitterende materialer uten innhold av helse- og miljøskadelige stoffer.
• Alle produkter som brukes på overflater innendørs i bygget skal oppfylle kravene gitt i NS-EN 15251 vedlegg C, lavt forurensende (kan også oppfylles med M1-merke eller tilsvarende).
• Ventilasjonssystemets luftinntak skal ha tilstrekkelig avstand fra avkast av ventilasjonsluft og kilder med ekstern forurensning, slik at man hindrer innsug av forurenset luft.
• Luftinntak og avkast skal plasseres slik at risiko for fuktinntrenging minimeres.
• Det skal etableres rutiner for en ren, tørr og ryddig byggeplass og –prosess.

Lokalklima, utendørs luftkvalitet og støy

• Vurdere hvilke hensyn som må tas til lokalklimatiske forhold. Formidle hvordan oppdraget positivt kan bidra til lokalmiljøet.
• Uteområder og bygg skal utformes med tanke på å oppnå best mulig lokalklima herunder vind og sol / skyggeforhold. Vegetasjon og trær må brukes aktivt for å dempe vind og skape et godt mikroklima. Lokalklimaet skal vurderes med komfortkriterier som f.eks. Lawsons vindkomfortkriterier.
• Grenseverdier for luftkvalitet gitt i T-1520 og forurensningsforskriften skal overholdes.
• For arealer utendørs som tilrettelegges for opphold, skal Klima- og miljøverndepartementets støyretningslinjer (T-1442) legges til grunn. For disse arealene bør det være en målsetning at tabell 2 (støygrenser i stilleområder) i støyretningslinjen tilfredsstilles.
• I anleggsfasen skal grenseverdier for støy gitt i kap. 4 i T-1442, og grenseverdier for luftkvalitet gitt i T-1520 og forurensningsforskriften overholdes.
• Det skal utføres beregninger av støy og luftkvalitet for å dokumentere at målene overholdes.

Klimatilpasning, overvann og biologisk mangfold

• Vurdere hvilke hensyn som må tas til fremtidige endringer i klima (klimatilpasning). Vurdere hvordan tiltak samtidig kan øke det biologiske mangfoldet på stedet ved å bevare vegetasjon eller øke det grønne arealet.
• Regjeringskvartalet skal utgjøre et positivt bidrag til området og fremme gode løsninger for et økt biologisk mangfold. Ingen trær og annen vegetasjon skal være på E-plantelisten og Fremmedartslista (før: Norsk svarteliste). Beplantning skal tilpasses Oslos klimatiske forhold.
• Prosjektet skal dokumentere at det har ivaretatt eller økt det biologiske mangfoldet gjennom gode grøntarealer og at de er tilpasset fremtidige klimaendringer.
• Blågrønn faktor brukes som dokumentasjon og skal for hvert delområde (I, II, III) være høyere etter utbygging. Det skal settes mål for blågrønn faktor for opppstart skisseprosjekt.
• Det skal benyttes detaljer og materialkombinasjoner som er robuste nok til å takle forventede klimaendringer de neste 100 årene. Uteområder, bygg og materialvalg skal tilpasses fremtidig nedbør, vind, fuktighet, temperatur og solinnstråling.
• Overvann og drensvann skal primært fordrøyes og håndteres på egen eiendom.
• Det skal etableres overvannshåndtering og flomveier som tar høyde for ekstremnedbør som følge av klimaendringer (høyt alternativ).
• Vegetasjon skal benyttes som et element for å redusere andelen harde flater, som et bidrag til å redusere dagtemperaturen de varmeste dagene og for å sikre god vindkomfort i uterommene.

Transport, klima- og miljøeffektive transportformer

• Prosjektet skal tilrettelegge for god lokalisering og at brukere av lokalene enkelt kan benytte miljøvennlige transportformer.
• Det skal ikke etableres ordinære bilparkeringsplasser i planområdet.
• Gående og syklende skal ha effektiv og sikker infrastruktur med kort avstand til kollektivtrafikk.
• Det skal etableres et finmasket nett av forbindelser for gående.
• Det skal etableres gode, sammenhengende forbindelser både N-S og Ø-V for syklister.
• Det skal opparbeides et betydelig antall trygge sykkelparkeringsplasser både innendørs og utendørs. I sum anslagsvis 35 % av antall arbeidsplasser.
• Sykkelparkering som legges under terreng skal ha sikker adkomst og god tilgjengelighet.
• Ansatte skal ha tilgang på dusj og garderobe.
• Det skal i forbindelse med parkeringsplasser opprettes ladepunkter for elsykler og verkstedstasjoner for sykler.
• Prosjektet skal søke å være en bidragsyter til etablering av «grønn varelogistikk» for Oslo sentrum.
• Det skal sikres god tilgjengelighet for alle gjennom god universell utforming.
• Det skal opprettholdes trygge og effektive gang- og sykkeltraséer i anleggsfasen.
• Universell utforming skal søkes opprettholdt i anleggsfasen.

Breeam-Nor

Prosjektet benytter Breeam-Nor som styringssystem, med ambisjon Breeam excellent.

Prosjektets miljøprofil omfatter alle mål i miljøprogrammet samt et utvalg øvrige kriterier fra Breeam-Nor som er naturlig å ivareta som løsning på høyde med beste praksis.

Miljøprogrammet inneholder en del krav som ikke er omtalt i Breeam-Nor. På samme måte som Breeam-Nor inneholder en del krav som ikke er spesifikt omtalt i prosjektets miljøprogram.

Les mer om Breeam-Nor klassifisering på Grønn byggallianses nettsider

Sjøvann som energiforsyning

Det vil bli benyttet sjøvann for kjøling og oppvarming av det nye regjeringskvartalet. Vann vil bli hentet i sjøen utenfor Akershusstranda, og ved hjelp av en kilometer lang rørtrasé blir det en stabil energikilde og en miljøvennlig løsning.

Les mer om sjøvannsanlegget (PDF)

Kontakt

Elin Hansen
Senioringeniør
Mob. 48234334
Send e-post
Pål Weiby
Kommunikasjonsleder
Mob. 92233395
Send e-post
×