Bastøy fengsel

Bastøy ble brukt som skolehjem fra 1900 til1970, og som vernehjem for alkoholikere fra 1970. Vernehjemmet ble nedlagt i 1983, og året etter ble Bastøy kretsfengsel åpnet.

Bygningene er tegnet av arkitekt Christian Fürst i en historiserende sveitserstil og anlagt etter mønster av fra lignende institusjoner i Tyskland og Frankrike. 

Bruken av Bastøy til fengselsformål var ment som et midlertidig tiltak for å få redusert soningskøen. Fengselet ble opprettet som en administrativ underavdeling av Oslo kretsfengsel. Med virkning fra 1. januar 1988 ble driften ved fengselet lagt om. Fengselet fikk fra denne datoen status som et selvstendig, permanent åpent landsfengsel. Bastøy fengsel er det største lavsikkerhetsfengslet i Norge. Fengslet disponerer hele øya, selv om nordre del med badestranden Nordbukta har status som friområde.

Fengslet fungerer som et eget øysamfunn med ca 80 bygninger, veier, strandsoner, kulturlandskap, fotballbane, dyrket mark og skog. 

I 1996-1997 foretok Statsbygg en omfattende rehabilitering av bygningene ved Bastøy fengsel.

Les mer på fengselets egne nettsider.

Vern

Sju av bygningene på Bastøy er fredet, for å gi helhetlig vern til det som ble formålsbygget for skolehjemmet etter at dette ble etablert i 1900. Ytterligere ti bygninger, tun- og parkområdet rundt administrasjonsbygget, kirke og gymsal, kulturhuset samt veisystem og kai er vernet i verneklasse 2. Formålet er å bevare et komplett anlegg bygget opp i samsvar med ideer knyttet til vergerådsloven av 1896.

I tillegg til kulturminnevernet er Bastøy omfattet av landskapsvern etter naturmangfoldsloven.

Eiendom. Forvaltes
Fengsel

Bastøy

3191 HORTEN

Fakta

Eiendomstype: fengsel
Tomteareal: ca 2161000 m2
Bruttoareal: ca 17760 m2
Leietakere:
  • Kriminalomsorgsdirektoratet

Last ned:

Bastøy landsfengsel. Rehabilitering
Ferdigmelding

×