Nasjonalgalleriet

I 1871 bevilget Christiania Sparebank 35 000 speciedaler til å reise en bygning til å huse skulpturmuseet det hadde opprettet to år tidligere. Staten stilte gratis tomt til disposisjon og fikk avtale om at Nasjonalgalleriet (den statlige kunstsamlingen etablert 1837) skulle flytte inn som leietaker sammen med skulpturmuseet.

Bygget ble tegnet av arkitekten H.E. Schirmer og hans sønn, Adolf Schirmer. Da bygningen ble innviet i 1881 var det bare midtpartiet av den nåværende bygningen som ble reist – mer var det ikke behov for på den tiden. Imidlertid hadde Schirmer fått i oppdrag å prosjektere hele det bygget som står i dag.

Nasjonalgalleriet flyttet inn i andre etasje i 1881, og kunne åpne i februar 1882. Tre år senere overdro sparebanken bygningen til Kristiania kommune, som igjen overdro bygningen videre til staten i 1903.

Det ble besluttet å fullføre prosjektet med sidefløyer. Ingvar Hjorth ble engasjert som arkitekt, og tegnet videre etter Adolf Schirmers forelegg. Sydfløyen av bygget stod ferdig i 1907, men prosjektet gikk tom for penger og hadde ikke midler til å begynne på nordfløyen. Etter en privat gave ble denne ferdigstilt i 1924.

Vern

Bygningen er fredet utvendig og innvendig. Den har betydelige arkitektoniske kvaliteter som gjør dette til et kulturminne av nasjonal verdi. Kulturhistorisk sett viser anlegget hvor viktig det var for Norge i denne historisk viktige perioden å skape et monumentalt bygg til vår fremste maleri- og skulptursamling.

Eiendom. Forvaltes
Kultureiendom, museum o.l.

Universitetsgata 13

0164 OSLO

Fakta

Eiendomstype: kultureiendom, museum o.l.
Tomteareal: ca 15500 m2
Bruttoareal: ca 8740 m2
Leietakere:
  • Nasjonalmuseet for kunst
  • Oslo Kommune Bymiljøetaten
  • Tullinkvartalet

×