Kartverket

Kontorene til Kartverket, eller Statens kartverk som fortsatt er det offisielle navnet, ligger på en furumo ved den østlige innkjørselen til Hønefoss. Etter at Statens kartverk oppførte sitt bygg har det utviklet seg til en næringspark i området og Kartverkets bygning har satt standarden for området både mht. landskapsbehandling og arkitektur.

Forløperen til Kartverket, Norges geografiske oppmåling (NGO), ble stiftet i 1773. Norges Sjøkartverk - sjømålingen - var utskilt som egen institusjon fra 1932. De to institusjonene ble igjen samlet i 1986, og dannet Statens kartverk sammen med landets fylkeskartkontorer. Oppmålingen var de første årene lokalisert i et eget hus Dronningensgate 14 i Oslo, "Teigner-Huuset". Virksomheten fikk etter hvert en desentralisert organisasjonsform og Tegnehuset tjente kun som depot for kart og utstyr.

Utover på 1800-tallet økte den sentrale administrasjonen og behovet for stadig større lokaler førte til at oppmålingen holdt til i ulike bygninger i Oslo sentrum. I 1880 fikk Norges geografiske oppmåling egne lokaler i St. Olavs gate 32. Etter vel hundre år kunne man flytte inn i et bygg som var spesialtegnet til formålet. Utviklingen utover på 1900-tallet gikk med stormskritt og direktørboligen, Statistisk sentralbyrå og Norges Sjøkarverk forsvant i tur og orden fra St. Olavs gate 32, samtidig som kjeller og loft ble tatt i bruk. På tross av dette ble NGO etter hvert spredt på fem ulike lokaliteter i Oslo.

NGOs stadige krav om større og tidsmessige lokaler resulterte i Stortingsmelding nr. 21 (1966-67) der det het at NGO skulle flytte til ”…en kommune i nærheten av Oslo”. Etter inngående vurderinger av ulike alternativer valgte man Hvervenmoen på Ringerike, rett utenfor Hønefoss. Nybygget til Norges geografiske oppmåling ble innviet av Kong Olav 17. september 1980, 100 år etter at de hadde fått sin første spesialtegnede bygning i St. Olavsgt. 32. Ti år senere var det behov for mer areal og 1. mars 1995 ble E-blokken ferdigstilt. 

Komplekset består av fem bygninger forbundet med en korridor på bakkeplan. 

Arkitekter både i 1980 og 1995 var Sæther og Gythfeldt, og Hindhamar, Sundt og Thomassen sto for landskapsplanleggingen. Områdets furumokarakter er beholdt ved at mange høyreiste furutrær er bevart og at området rundt bygningene er beplantet som skogbunn. 

Les mer om Kartverkets historie på deres nettsider.

Vern

I Klima- og miljødepartementets landsverneplan er anlegget klassifisert i verneklasse 2. Vernet omfatter blokk A, B og E med eksteriør og deler av interiøret, samt eksteriør for blokk C. Også store deler av utearealet er vernet. Formålet er å sikre de arkitektoniske og materielle kvalitetene som tidstypiske og gode representanter for datidas statlige formålsbygg, samt uteanlegget som ivaretar landskapskarakteren.

Eiendom. Forvaltes
Offentlig adm. og tjenesteyting

Kartverksveien 21

3511 HØNEFOSS

Fakta

Eiendomstype: offentlig adm. og tjenesteyting
Tomteareal: ca 32300 m2
Bruttoareal: ca 16440 m2
Leietakere:
  • Statens Kartverk

×